
To av fem gutter opplever press eller påvirkning til å bruke penger i spill. Samtidig har over halvparten av guttene brukt penger i gratis mobilspill det siste året, og gutter mellom 12 og 15 år gjør dette oftere enn andre grupper. Det viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos for Blå Kors.
For mange foreldre handler gaming først og fremst om skjermtid. Men dagens spill handler også om noe mer: pengebruk, påvirkning og mekanismer som ligner på dem vi kjenner fra pengespill.
Vi snakker mye om hvor lenge barn og unge spiller, men mindre om hva de møter i spillene, og hvordan kjøp og pengebruk har blitt en vanlig del av spillhverdagen.
Gaming i seg selv er ikke problemet. For de fleste barn og unge er spill en kilde til glede, fellesskap, læring og mestring. Utfordringen oppstår når pengebruk, tilfeldige belønninger og mekanismer som ligner pengespill blir en stadig større del av spillopplevelsen. Mange møter slike mekanismer lenge før de er gamle nok til å spille pengespill.
Det bør foreldre vite mer om.
Når pengebruk blir en naturlig del av spillingen
Barn og unge møter oppfordringer til å kjøpe digitale gjenstander, åpne lootbokser, spinne lykkehjul eller bruke penger på innhold som gir fordeler i spillet.
Samtidig ser de streamere og influensere åpne lootbokser, vise fram sjeldne premier og bruke penger i spill. Influensere er forbilder for mange unge. Når kjøp, premier og gambling framstilles som spennende underholdning, kan det påvirke hva unge oppfatter som normalt og attraktivt.
Venner påvirker også. I undersøkelsen oppgir gutter at de påvirkes av venner, av opplevelsen av at «alle andre» bruker penger i spill, av influensere og av andre inntrykk. Til sammen svarer om lag to av fem gutter at de har opplevd press eller påvirkning til å bruke penger i spill.
Dette handler derfor ikke bare om det enkelte kjøpet. Det handler også om kulturen rundt spillene og forventningene barn og unge møter.
Mekanismer som ligner pengespill
I mange spill finnes det elementer som bygger på tilfeldighet. Det kan være lootbokser, lykkehjul eller andre belønningssystemer der spilleren ikke vet hva man får.
Kanskje får du noe sjeldent og ettertraktet. Kanskje får du noe du ikke ønsket deg.
Nettopp denne usikkerheten er en viktig del av spenningen.
I Blå Kors’ undersøkelse svarer én av tre unge at spenningen ved å se hva de får, er en viktig grunn til at de bruker penger i mobilspill. Over halvparten oppgir at ønsket om å få noe sjeldent eller eksklusivt er viktig.
Dette betyr ikke at barn som åpner en lootboks, automatisk utvikler pengespillproblemer. De fleste som bruker penger i spill, vil ikke få slike problemer. Men mange barn og unge blir tidlig kjent med mekanismer som bygger på forventning, spenning, tilfeldighet og ønsket om gevinst.
Nær én av fire gutter oppgir også at gaming har gjort dem mer interessert i pengespill. Det er et funn vi mener bør tas på alvor. Det viser ikke at gaming fører til pengespillproblemer, men det understreker behovet for mer kunnskap om hvordan spill, pengebruk og interesse for pengespill kan henge sammen.

Foreldre trenger ikke kunne alt om gaming for å gjøre en forskjell. Det viktigste er å være nysgjerrig.
Sier Camilla Lunde, leder forebygging i Blå Kors
Bekymringen vår er særlig knyttet til barn og unge som av ulike grunner er mer sårbare. Hvis voksne ikke kjenner til denne delen av spillhverdagen, kan det være vanskelig å oppdage uheldige mønstre før pengebruken har blitt et problem.
Mobilen har blitt en viktig spillarena
Mange tenker fortsatt på gaming som noe som skjer foran en PC eller spillkonsoll. Men en stor del av spillingen foregår i dag på mobilen.
Mange mobilspill er gratis å laste ned, men bygger samtidig på små og gjentatte kjøp som skal gi raskere framgang, eksklusive gjenstander eller nye muligheter i spillet. Det som virker gratis i starten, kan derfor bli kostbart over tid.
Undersøkelsen fra Blå Kors viser at over halvparten av guttene har brukt penger i gratis mobilspill det siste året. Gutter mellom 12 og 15 år er gruppen som oftest gjør dette.
Mobilspillene er lett tilgjengelige, og kjøpene kan gjennomføres raskt. Når pengene brukes gjennom spillvaluta eller lagrede betalingsløsninger, kan det også bli vanskeligere å se hvor mye man faktisk bruker.
Foreldre trenger ikke være eksperter
Foreldre trenger ikke kunne alt om gaming for å gjøre en forskjell. Det viktigste er å være nysgjerrig.
Be barnet eller ungdommen vise fram spillet. Spør hva som er gøy med det, hva man kan kjøpe, hva som gir fordeler, og om spillet inneholder lootbokser, lykkehjul eller andre elementer der man ikke vet hva man får.
Snakk også om penger. Hvor mye er greit å bruke? Hvem betaler? Er betalingskort lagret? Hvordan kjenner man igjen reklame og påvirkning? Hva gjør man dersom man angrer på et kjøp?
Tre enkle grep kan gjøre en forskjell:
-
Vis interesse for spillene barnet spiller
-
Snakk om penger, grenser og forventninger
-
Unngå lagrede betalingskort på spillplattformer og i appbutikker.
Gaming skal først og fremst være gøy. Nettopp derfor må vi også tørre å snakke om det som handler om penger.
Hvis barn og unge skal utvikle et bevisst forhold til pengebruk, påvirkning og risiko, holder det ikke bare å spørre hvor lenge de spiller. Vi må også spørre hva de møter i spillene, hva de blir oppfordret til å kjøpe, og hvem som påvirker valgene deres.
Samtalen bør begynne lenge før pengespill blir en del av ungdommens hverdag.
Vil du bidra?
Blå Kors er en ideell organisasjon som jobber for å gi barn og familier en tryggere hverdag – og vi trenger flere med på laget.
Litt mer håp i innboksen? Bli med på det som betyr noe
Meld deg på og få ekte historier, nyheter og glimt fra arbeidet vårt. 8-10 ganger i året.