Gaming til bekymring og begeistring

Gutt med VR-briller, halvportrett, profil
Barn liker å game, men for en del foreldre er det mange bekymringer som følger med dataspillingen

Dataspilling er til stor glede for barn, unge og voksne. Samtidig er gaming en kilde til konflikt i mange hjem, og kan skape problemer både hos spilleren og de rundt spilleren.

Vi vet at mange foreldre i dag er usikre på hvordan de skal håndtere ungdommens digitale hverdag og hvordan de skal forholde seg til dataspillingen deres.

Mamma spiller ikke. Hun er mest opptatt av sånne IRL (in-real-life-ting).

Gutt, 13 år

Gaming kan være fantastisk, men:

  • Av og til kan det komme i veien for andre ting du ønsker å gjøre i livet.
  • Du har lyst til å bruke mer tid på skole, jobb eller andre hobbyer enn gaming.
  • Spillingen kan skape konflikter hjemme.
  • Du ønsker deg venner, også utenfor spillverdenen.

Blå Kors jobber med behandling av pengespill- og dataspillavhengighet. Vi har terapeuter og rådgivere med kompetanse på problemskapende gaming, der vil tilbyr samtaler med ungdom, familieterapi og veiledning til foreldre.

Hvordan bli en klokere gamingforelder?

Egil Pedersen og sønn foran dataskjerm
Egil Pedersen er både gamingfar, programleder og regissør i TV-serien «Gaming», der han undersøker det komplekse gaminguniverset og hvordan det kan kombineres med foreldrerollen.

Blå Kors står bak dokumentarserien «Gaming» som går på NRK Skole. Serien tar utgangspunkt i programleder Egil Pedersens søken etter å lære mer om hvordan han kan bli en bedre gamingfar.

Gjennom 4 episoder møter han miljøer og mennesker, som gjennom skole, høyere utdanning, jobb og fritid har et nært forhold til dataspill. Kan det gjøre ham til en klokere gamingfar?

Dokumentarserien «Gaming» kan du se på nrk.no/skole. Serien består av fire episoder:

1. Helt hekta

De siste 10-15 årene har man kunnet lese artikler der online dataspill som WoW blir sammenlignet med heroin. Det er ikke rart at enkelte foreldre blir bekymret.

2. Uten grenser 

De fleste foreldre vil at barna skal ha et sunt forhold til dataspill. Men det er ikke alltid så lett å finne gode kjøreregler for spilletid, aldersgrenser og sosial kontakt på nett.

3. På skolen 

Gaming på timeplanen. Kan det være nyttig? Det er vel ikke meningen at man skal bruke skoletiden på noe som bare er gøy?

4. Makt og ansvar

Hvordan blir framdtidens spillutvikling? Vi undersøker tendenser innen spillkultur – som også spiller det mørkeste i oss mennesker.

Nesten alle barn spiller dataspill

Ifølge tall fra Medietilsynets undersøkelse fra 2020 spiller 86 % av 9 – 18-åringene dataspill; 96 % av guttene og 76 % av jentene. Blant de mest populære spillene er det: Fortnite, FIFA, Minecraft, Roblox, Call of Duty og GTA.

Foreldre overstrømmes i dag av tips og råd om hvordan de skal håndtere gamer-barna sine. Hvordan sette grenser, og hvordan engasjere seg mer. Allikevel rapporterer foreldre om stor usikkerhet rundt hvordan de skal forholde seg til barnas dataspilling.

Ifølge en Blå Kors/IPSOS undersøkelse i 2020, gjennomført blant foreldre, rapporterer rundt 50 % at de bekymrer seg over barnas dataspilling. Tidsbruken, bekymring for at barnet skal bli for lite sosialt og frykt for at barnet skal bli avhengig, er de fremste grunnene for bekymring ved barnets spilling.

Kilde: “Unges spillevaner”, Blå Kors/IPSOS, 2020

Samtidig svarer også 50 % i samme undersøkelse at de ikke er interessert i barnas dataspilling. Det å være både bekymret og samtidig lite interessert – det er et interessant paradoks.

Ifølge Medietilsynet (2020) rapporterer jenter og gutter om støtte og interesse fra foreldrene i tradisjonelle aktiviteter, men kun 18 % opplever at foreldrene er interessert i dataspillene de spiller. Det er nok mange foreldre som kvier seg for å sette seg inn i barn og unges gaming-verden, som kan virke både uoversiktlig, tidkrevende og for noen – kjedelig.

Bekymringer

Egil Pedersen portrait colour, 2020
De siste 10-15 årene har jeg sett artikler der online dataspill, som World of Warcraft, blir sammenlignet med heroin. Det er ikke rart at enkelte foreldre blir bekymret, sier regissør Egil Pedersen.

Tidsbruken, at barnet blir for lite sosialt eller avhengig, er de fremste grunnene for bekymring ved barnets spilling.

Kilde: “Unges spillevaner”, Blå Kors/IPSOS, 2020


Balansegangen og ulik grensesetting blant andre foreldre er noe som flere trekker fram som faktorer for usikkerhet rundt dataspillingen.

«Jeg synes balansegangen er kjempevanskelig. Han har mye gøy, men blir også i dårlig humør.»

Kommentar fra forelder på spørsmål om hva som oppleves som utfordrende med barnas dataspilling.

Foreldre står i ulike komplekser i hverdagen. Hvordan jobber man med balansegang, og hvordan setter man grenser når det ikke er enigheter om dette blant andre foreldre? De fleste foreldrene anerkjenner dataspillingens positive effekter, men for mange virker det som at det samtidig er en del usikkerhet rundt de negative effektene, som skaper bekymringer.

Det store spekteret av bekymringer knyttet til dataspill som foreldre rapporterer om, viser oss et komplekst bilde av ulike utfordringer i hverdagen.

Bekymringer som går igjen:

  • Tidsbruk
  • Barnet blir for lite sosialt
  • Avhengighet
  • Frykt for negative konsekvenser i spillet (grovt språk, vold, dårlig kjønnsrollemønster)
  • Nedprioritering av lekser
  • Ulike foreldrestiler
  • Stillesitting
  • Krangling
  • Ensidighet
  • Tap av kreativ sans

Er du bekymret for ungdommen din sin dataspilling eller andre i nær relasjon, er det viktig å ha et blikk for helheten. Tenk over hva som kan ligge bak spillingen. Dersom du kun ser på dataspillingen som et problem så mister du kanskje kunnskap om andre viktige områder, som ungdommen kan strever med. Ved bekymring – snakk med ungdommen!

Ekspertens råd om hvor lenge barn bør få spille: 

  • Jo yngre, jo mindre spilletid
  • Jo mer utfordret, jo mindre spilletid
  • Ved svært god funksjon – la dem bestemme selv?
  • Spill kan være en bra belønning for å gjøre lekser, men leksene må gjøres først

Gaute Godager (spillutvikler og psykolog)

Viktig arena

For mange ungdommer (og voksne) er gaming en viktig sosial arena. Allikevel melder flere ungdommer om at det gjennomgående er lite aksept til dataspilling blant foreldre, og at foreldrene i liten grad skjønner det sosiale aspektet eller poenget med å spille:


− «Moren min sier at jeg skal gå ut og være sosial, men jeg er mer sosial når jeg spiller. Selv om noen flytter til et annet land, så holder man kontakten.»

Gutt, 14 år

Hvorfor spiller man? Noen faktorer:

  • Lek moro
  • Innlevelse i ny verden
  • Historiefortelling
  • Kultur fra nytt synspunkt
  • Virkelighetsflukt
  • Meditasjon
  • Mestringsfølelse

Hør podcastepisoden med Malin Wuttudal fra Blå Kors snakke om aldersgrenser i spill, og hvorfor det er flere gutter enn jenter som gamer:

Konflikter

Idag lever vi i en tid hvor mennesker erfarer seg selv i virtuelle verdener. Det er aldri virkelig – men det er alltid sant!

Helene Fellman, psykolog og gestaltterapeut

En del foreldre uttrykker bekymring rundt det at konflikter kan oppstå fordi noen barn ikke greier å skille mellom det som skjer i spillet og det som er virkelig, og fordi underliggende aggresjon i tas ut i spillet – en arena uten voksne tilstede.

I en familie vil nesten all kommunikasjon om spill handle om regulering, og til forskjell fra andre fritidsaktiviteter er det få vanlige samtaler knyttet til spill. I følge Morti Kvisvik er det rart at gaming ofte bare blir sett på som en tidstyv når det betyr mye for mange.

Konflikter rundt dataspilling kan ofte dreie seg om verdikonflikt. Selv om dine verdier handler om å være ute og gå på ski, så kan ungdommen også ha andre verdier. Vær nysgjerrig på ungdommen din.

Forskning

De siste 10 årene har størsteparten av forskning på dataspilling hatt fokus på potensielle skader relatert til vold, aggresjon, avhengighet og depresjon. Samtidig er det flere forskere i dag som etterspør mer balansert perspektiv i forskningen, og som i større grad kan vise til positive effekter ved å spille dataspill.

Det vises allikevel til omfattende studier på generelle funksjoner og fordeler ved dataspilling innen utviklings- og evolusjonspsykologi.

Kognitive fordeler:

  • Interaktiv storyline: I stedet for å lære og lese manual først, lærer mange unge problemløsning gjennom å prøve, feile og eksperimentere.
  • Forbedret kreativitet

Motiverende fordeler:

  • Utvikler tro på egen intelligens
  • Man blir belønnet for utholdenhet
  • Man lærer å møte motstand med nysgjerrighet og pågangsmot

Emosjonelle fordeler:

  • Påvirker humør (kan bli avslappet for eksempel)
  • Intens stolthet
  • Takler å feile
  • Bygge sosiale relasjoner
  • Lærer å takle frustrasjon og angst

Sosiale fordeler:

  • Man blir belønnet for samarbeid
  • Man støtter og hjelpe hverandre

Spørsmål og svar om gaming

  • Hvordan snakker jeg med barnet om gaming?

    I en familie vil nesten all kommunikasjon om spill handle om regulering framfor vanlige samtaler knyttet til spill (til forskjell fra andre fritidsaktiviteter). En inngang kan være å spørre barnet om “hvem” man er i spillet, hvorfor synes man det er gøy å spille og hva er det som kan være utfordrende.
  • Kan barn bli voldelige av dataspill?

    I følge forskere fra det tyske Max Plack-instituttet konkluderer en studie fra 2018 imidlertid at dataspill ikke gjør deg mer aggressiv eller mindre empatisk. Les mer om forskningen her: https://www.barnevakten.no/skades-barn-av-voldelige-dataspill/
  • Hvor lenge kan barna spille dataspill?

    Det finnes dessverre ingen regel for hvor mye dataspilling som er greit. Undersøkelser om medievaner i Norge gir dessverre ikke svar på spørsmålet mange foreldre stiller seg – hvor mye er det vanlig å spille? Dette er fordi undersøkelsene ikke isolerer gamere og tidsbruken deres på onlinespill. Barnevakten har nyttig informasjon om dette her: https://www.barnevakten.no/hva-er-passe-skjermtid/
  • Hva er symptomer på problematisk dataspilling?

    At det er altoppslukende, det er det eneste som betyr noe. Gaming er det eneste du vil drive med. Det går på bekostning av alt annet, som lekser, skole og nattesøvn. Så hva det går utover er kanskje viktigere å se på enn antall timer som blir brukt da. Som kanskje var en vanligere målestokk før.
  • Hva er forskjellen på pengespill og dataspill?

    Den viktigste forskjellen handler om ferdigheter. De færreste spill i gambling handler noe som helst om ferdighet. Du du kan ikke bli flinkere til å spille i enarmet banditt for eksempel, og sjansen din til å vinne er den samme uansett. Og for all del – du kan bli flinkere i poker, men du kan aldri bli så flink at du er garantert å vinne. I dataspill så er det alltid sånn at dine ferdigheter teller.
  • Hvorfor blir man så "hekta"?

    Spill er laget for å bli spilt. De er designet på en måte som gjør at man får lyst til å spille mer. Strukturer ved spillene som opprettholder: Lys-og-lydeffekter, hurtighet, umiddelbar belønning, kontakt med andre spillere, poeng, «leveling», etc.

Referanser

  • Medietilsynet (2020)

    Barn og Medier-undersøkelsen (2020). Hentet fra: https://medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/200402-delrapport-3-gaming-og-pengebruk-i-dataspill-barn-og-medier-2020.pdf

Behandlingstilbud for dataspillavhengighet hos Blå Kors


Senest oppdatert: 4. november 2020

Var dette nyttig?