Dataspilling er til stor glede for barn, unge og voksne. Samtidig er gaming en kilde til konflikt i mange hjem, og kan skape problemer både hos spilleren og de rundt spilleren.
Vi vet at mange foreldre i dag er usikre på hvordan de skal håndtere ungdommens digitale hverdag og hvordan de skal forholde seg til dataspillingen deres.
Unge spiller mer dataspill nå enn før pandemien
Blå Kors har gjort en landsdekkende Ipsos- undersøkelse om unges spillevaner. Noen av de mest interessante funnene fra undersøkelsen er:
- 55 % av foreldre oppgir at de er bekymret for barnas spilling
- 8 av 10 foreldre er usikre på hvordan de skal forholde seg til barnas spilling
- Tidsbruk, avhengighet og at barna ikke er sosiale, bekymrer foreldre mest
- Foreldre etterspør mer informasjon om positive effekter ved spilling
- 44 % av foreldrene oppgir at barna har spilt mer dataspill i kjølvannet av pandemien
Foreldreparadokset
Selv om 55 % av foreldrene svarer at de er bekymret for barnas dataspilling, svarer 52 % av foreldre i samme undersøkelse at de ikke er interessert i barnas dataspilling.
Tidsbruken og frykten for at barnet skal bli avhengig er de største bekymringsfaktorene foreldrene melder om.
Mange foreldre og voksne skjønner ikke hvorfor man spiller og synes det er vanskelig å sette seg inn i opplevelsen. For mange barn er dette en del av deres identitet og selvforståelse. Foreldres tilstedeværelse i barnas liv vet vi er viktig – også i den virtuelle verden.
Gaming kan være fantastisk, men:
- Av og til kan det komme i veien for andre ting du ønsker å gjøre i livet.
- Du har lyst til å bruke mer tid på skole, jobb eller andre hobbyer enn gaming.
- Spillingen kan skape konflikter hjemme.
- Du ønsker deg venner, også utenfor spillverdenen.
Blå Kors jobber med behandling av pengespill- og dataspillavhengighet. Vi har terapeuter og rådgivere med kompetanse på problemskapende gaming, der vil tilbyr samtaler med ungdom, familieterapi og veiledning til foreldre.
Hvordan bli en klokere gamingforelder?
Blå Kors står bak dokumentarserien «Gaming» på NRK Skole. Serien tar utgangspunkt i programleder Egil Pedersens søken etter å lære mer om hvordan han kan bli en bedre gamingfar.
Gjennom 4 episoder møter han miljøer og mennesker, som gjennom skole, høyere utdanning, jobb og fritid har et nært forhold til dataspill. Kan det gjøre ham til en klokere gamingfar?
Nesten alle barn spiller dataspill
Ifølge tall fra Medietilsynets undersøkelse fra 2020 spiller 86 % av 9 – 18-åringene dataspill; 96 % av guttene og 76 % av jentene. Blant de mest populære spillene er det: Fortnite, FIFA, Minecraft, Roblox, Call of Duty og GTA.
Foreldre overstrømmes i dag av tips og råd om hvordan de skal håndtere gamer-barna sine. Hvordan sette grenser, og hvordan engasjere seg mer. Allikevel rapporterer foreldre om stor usikkerhet rundt hvordan de skal forholde seg til barnas dataspilling.
Ifølge en Blå Kors/Ipsos-undersøkelse i 2021, gjennomført blant foreldre, rapporterer over halvparten at de bekymrer seg over barnas dataspilling. Tidsbruk, avhengighet og frykt for at barna ikke skal være sosiale, er de fremste grunnene for bekymring ved barnets spilling.
Samtidig svarer også 50 % i samme undersøkelse at de ikke er interessert i barnas dataspilling. Det å være både bekymret og samtidig lite interessert – det er et interessant paradoks.
Ifølge Medietilsynet (2020) rapporterer jenter og gutter om støtte og interesse fra foreldrene i tradisjonelle aktiviteter, men kun 18 % opplever at foreldrene er interessert i dataspillene de spiller. Det er nok mange foreldre som kvier seg for å sette seg inn i barn og unges gaming-verden, som kan virke både uoversiktlig, tidkrevende og for noen – kjedelig.
Bekymringer
Tidsbruken, at barnet blir for lite sosialt eller avhengig, er de fremste grunnene for bekymring ved barnets spilling.
Balansegangen og ulik grensesetting blant andre foreldre er noe som flere trekker fram som faktorer for usikkerhet rundt dataspillingen.
Foreldre står i ulike komplekser i hverdagen. Hvordan jobber man med balansegang, og hvordan setter man grenser når det ikke er enigheter om dette blant andre foreldre? De fleste foreldrene anerkjenner dataspillingens positive effekter, men for mange virker det som at det samtidig er en del usikkerhet rundt de negative effektene, som skaper bekymringer.
Det store spekteret av bekymringer knyttet til dataspill som foreldre rapporterer om, viser oss et komplekst bilde av ulike utfordringer i hverdagen.
Er du bekymret for ungdommen din sin dataspilling eller andre i nær relasjon, er det viktig å ha et blikk for helheten. Tenk over hva som kan ligge bak spillingen. Dersom du kun ser på dataspillingen som et problem så mister du kanskje kunnskap om andre viktige områder, som ungdommen kan strever med. Ved bekymring – snakk med ungdommen!
Viktig arena
For mange ungdommer (og voksne) er gaming en viktig sosial arena. Allikevel melder flere ungdommer om at det gjennomgående er lite aksept til dataspilling blant foreldre, og at foreldrene i liten grad skjønner det sosiale aspektet eller poenget med å spille:
Gutt, 14 år
− «Moren min sier at jeg skal gå ut og være sosial, men jeg er mer sosial når jeg spiller. Selv om noen flytter til et annet land, så holder man kontakten.»
Konflikter
En del foreldre uttrykker bekymring rundt det at konflikter kan oppstå fordi noen barn ikke greier å skille mellom det som skjer i spillet og det som er virkelig, og fordi underliggende aggresjon i tas ut i spillet – en arena uten voksne tilstede.
I en familie vil nesten all kommunikasjon om spill handle om regulering, og til forskjell fra andre fritidsaktiviteter er det få vanlige samtaler knyttet til spill. I følge Morti Kvisvik er det rart at gaming ofte bare blir sett på som en tidstyv når det betyr mye for mange.
Konflikter rundt dataspilling kan ofte dreie seg om verdikonflikt. Selv om dine verdier handler om å være ute og gå på ski, så kan ungdommen også ha andre verdier. Vær nysgjerrig på ungdommen din.
Forskning
De siste 10 årene har størsteparten av forskning på dataspilling hatt fokus på potensielle skader relatert til vold, aggresjon, avhengighet og depresjon. Samtidig er det flere forskere i dag som etterspør mer balansert perspektiv i forskningen, og som i større grad kan vise til positive effekter ved å spille dataspill.
Det vises allikevel til omfattende studier på generelle funksjoner og fordeler ved dataspilling innen utviklings- og evolusjonspsykologi.
Kognitive fordeler:
- Interaktiv storyline: I stedet for å lære og lese manual først, lærer mange unge problemløsning gjennom å prøve, feile og eksperimentere.
- Forbedret kreativitet
Motiverende fordeler:
- Utvikler tro på egen intelligens
- Man blir belønnet for utholdenhet
- Man lærer å møte motstand med nysgjerrighet og pågangsmot
Emosjonelle fordeler:
- Påvirker humør (kan bli avslappet for eksempel)
- Intens stolthet
- Takler å feile
- Bygge sosiale relasjoner
- Lærer å takle frustrasjon og angst
Sosiale fordeler:
- Man blir belønnet for samarbeid
- Man støtter og hjelpe hverandre
