4 tips til gode samtaler

Hvordan får du ungdommen til å åpne seg, lytte, og respektere grensene du setter?

Å snakke med ungdom kan være utfordrende. Mange foreldre er redde for å si noe feil eller møte motstand. Kanskje du kjenner på usikkerhet når tenåringen lukker seg, eller lurer på hvordan du kan sette grenser uten å miste kontakten.

Her får du fire konkrete tips som hjelper deg i både hverdagssamtalene og de vanskelige øyeblikkene.

1. Vær tilgjengelig, og grip øyeblikkene

Gode samtaler skjer ofte når du minst venter det. Kanskje rett før leggetid, eller mens dere rydder kjøkkenet.

Gode samtaler handler om å lytte, vise omsorg og være tilgjengelig. Du trenger ikke å ha alle svarene, det viktigste er at du er mentalt til stede og viser interesse.

«Jeg var egentlig på vei til å legge meg, og så plutselig ville hun snakke. Da må du jo bare droppe det du hadde tenkt, og bare være til stede.»

«Johan», ungdomspappa

Tips:

  • Vær nysgjerrig på små tegn til frustrasjon eller tristhet.
  • Si hva du ser, uten å dømme:
    «Hm. Nå ser jeg at du smeller litt med døra. Er det noe kjipt som har skjedd i dag?»
  • Still åpne spørsmål:
    «Hva hadde vært godt for deg akkurat nå?»«

2. Lytt med ro og respekt

Når ungdommen snakker, trenger de først og fremst å bli hørt – ikke fikset. Vis at du tåler det de kommer med, og at du bryr deg. Lytt uten å avbryte eller korrigere.

Tips:

  • Oppsummer det du hører:
    «Så mange i klassen hang sammen i helgen uten deg – og nå føler du deg litt utenfor, stemmer det?»
  • Bekreft følelsen, men vær forsiktig med å bekrefte tolkningen:
    «Jeg hører du føler deg skikkelig såret.»
  • Unngå å ta klaging personlig. Bak ordene ligger ofte et behov:
    «Jeg skjønner godt at du har lyst på den veska. Det er skikkelig kjipt å føle at alle andre har noe du ønsker deg.»

Øvelse: Å lytte så ungdommen åpner seg

Når ungdom sier noe som er provoserede eller sterkt, et det lett å svare med kritikk, bagatellisering eller avvisning. Det kan føles logisk der og da. Men tenk: Hvordan ville en god venn reagert?

Du er forelder, ikke kompis, og du trenger ikke være empatisk hele tiden. Men ungdom må kjenne seg forstått for å tørre å åpne seg. Da kan du lettere hjelpe dem videre, eller sette nødvendige grenser.

Øvelse: Nedenfor kommer tre utsagn fra ungdom. Tenk gjennom hva du ville svart, og si det gjerne høyt. Gi to ulike svar:

  • Et lukket svar – som avviser, bagatelliserer eller kritiserer.
  • Et åpent svar – som viser empati, bekrefter eller oppsummerer.

Klikk deretter på boksen for å se eksempler. Lignet de dine svar?

Avslutt med å ta to minutter til å tenke over hvilke utsagn du ofte hører fra din tenåring – og hva som kan være åpnende og lukkende svar.

3. Ta opp vanskelige temaer på riktig tidspunkt

Samtaler om vanskelige temaer går best når både du og ungdommen er i balanse.

Hvis noen er stresset, irritert eller lei seg, er det lett å misforstå hverandre – og samtalen kan ende i konflikt i stedet for forståelse.

«Vi pleier å se serier sammen mens vi spiser – da kommer det ofte noen små drypp.»

«Sara», mor til tenåring

Tips:

  • Unngå å ta opp noe viktig midt i en krangel eller når du selv er frustrert.
  • Vent heller til dere har ro og tid – kanskje etter middag, på kjøretur eller en rolig kveld hjemme.
  • Du kan si: «Jeg har lyst til å snakke med deg om noe, men vi kan ta det når det passer for deg.»

Husk: Du trenger ikke ta alt med én gang. Det er bedre å vente litt enn å starte en samtale som ikke blir god.

Hva vil tenåringen at du gjør?

Barn og ungdom har delt hvordan de ønsker at voksne skal være når de snakker om noe som er vondt eller vanskelig.

  • At de ikke går så lenge rundt grøten, men heller ikke rett på
  • De må stille flere spørsmål for å forstå hva jeg mener
  • Den voksne er rolig og har tid til å høre

Sitatene er hentet fra SnakkOmMobbing-ressursen, i heftet til voksne mobbing og utenforskap.

…ungdom drikker mindre og mer ansvarlig når foreldrene setter tydelige grenser for alkohol? Som forelder har du stor innflytelse, også når det gjelder alkohol, psykisk helse og sosiale medier. Her får du kunnskapen, tipsene og verktøyene du trenger.

4. Sett tydelige grenser – med varme

Du kan sette tydelige grenser og samtidig bevare en nær relasjon – det gir ungdommen både støtte og retning.

Grenser gir trygghet, men må formidles med respekt. Når du forklarer hvorfor reglene finnes, blir det lettere for ungdommen å forstå og akseptere dem. Juster reglene etter alder og modenhet.

«Når jeg forklarer hvorfor vi har reglene, blir det mindre krangling. Dattera min skjønner at det handler om omsorg, ikke bare kontroll.»

«Lukas», tenåringspappa

Tips:

  • Vær konsekvent, men vennlig:
    «Jeg skulle så gjerne ha latt deg dra på den konserten, men leggetid er kl. 22 på skolekvelder.»
  • Vis at grensene handler om omsorg:
    «Jeg sier ikke dette for å være kjip, men fordi jeg bryr meg.»
  • Lag reglene sammen:
    «Hva synes du er passe skjermtid på skolekvelder?»
  • Vær en god rollemodell:
    «Ingen mobiler under middagen – det gjelder meg også.»
  • Gi ros når ungdommen viser ansvar:
    «Takk for at du tok oppvasken – det setter jeg pris på!»

Bonustips: Styrk tenåringens selvfølelse

Ungdom utvikler tro på seg selv når de blir møtt med respekt og får støtte til å sette egne grenser. De lærer mer av det du gjør enn det du sier: Bank på døra, snakk med respekt, og vis forståelse for behovet for privatliv. Slik bygger du trygghet og styrker deres evne til å stå opp for seg selv.

Tenk gjennom

Ta to minutter til å reflektere, alene eller med en annen:

  • Når lyttet du sist uten å komme med løsninger?
  • Hvilke grenser er viktigst for deg – og hvordan kan du formidle dem med varme?
  • Hva trenger du for å føle deg tryggere i samtaler om vanskelige tema?

Sjekk også ut snakkekort for ungdomsforeldre for å få i gang samtalen med andre foreldre om relasjoner, rusmidler og grensesetting.

Visste du at?


Foreldre som kombinerer varme med tydelige rammer, gir ungdommen et godt grunnlag for å utvikle seg. Forskning viser at denne balansen mellom kjærlighet og grenser henger sammen med flere positive effekter:

  • Sterkere selvfølelse og bedre håndtering av følelser. Ungdom føler seg sett og verdifulle, og lærer å forstå og håndtere egne følelser.
  • Bedre skoleprestasjoner og ansvarsfølelse. De får støtte, realistiske forventninger og lærer å ta egne valg.
  • Gode relasjoner og færre atferdsproblemer. De trives sosialt, samarbeider bedre og har mindre risikoatferd.
  • Står sterkere i motgang og er mer fornøyde med livet. De takler stress og utfordringer bedre, og rapporterer høyere trivsel og lykke.

Les videre

Vanlige spørsmål

Del dette

Var dette nyttig?