Innhold
- Hvem kan vi være for unge med selvmordstanker?
- Samtaleprosessen
- Nødprosedyrer
- Utfordringer med chat som kommunikasjon
- DEL 2 (egen side)
Selvmord er resultatet av en selvpåført skade og et villet ønske om å dø.
Selvmord og selvmordsforsøk, Folkehelserapporten, FHI
Hvem kan vi være for unge med selvmordstanker?
Når samtalen dreier seg om selvmord, kan det vekke ulike følelser i oss som chatverter. Det er viktig å ha tillit til at ditt arbeid har noe å si for ungdommen. Du er viktig, og selv om dere ikke ser hverandre, kan du gjøre en forskjell ved å møte ungdommen med en empatisk tilnærming.
«En empatisk tilnærming på chat bærer preg av tilstedeværelse gjennom aktiv lytting, bekreftelse og anerkjennelse. Vi viser oss tilgjengelig for den som kommer for å chatte, og bekrefter den unges opplevelser, tanker og følelser som gyldige».
Samtaleprosessen
Hovedprinsippet er å bygge tillit og anerkjenne den enkeltes situasjon kontinuerlig i en hver samtale. Det er viktig at du anerkjenner det den unge deler av tanker, følelser og opplevelser for å bygge tillit.
Overordnet modell for chat-samtaler:
⚠ Nødprosedyre og ⚠ trygghetsplan
Det å bygge tillit og anerkjenne er noe man må jobbe med kontinuerlig i en samtale. Det er viktig at du anerkjenner det ungdommen deler av tanker, følelser og opplevelser for å bygge tillit.
«Jeg hører at du har det vondt nå – vil gjerne være her sammen med deg i dette. Klarer du å sette noen ord på hva som gjør at livet kjennes så tungt?«
Samtaleprosessen ved en selvmordsnær samtale
⚠ Vær varsom med å bruke «hvorfor» i samtaler om selvmord, da dette kan virke konfronterende
ER DET EGENTLIG REELT NÅR…
… ungdommen har vært inne flere ganger?
…ungdommen har prøvd flere ganger, men enda ikke har gjennomført?
…ungdommen kommer inn på chat for å snakke om det?
…ungdommen søker oppmerksomhet?
Dette kan være spørsmål man stiller seg som gjør en i tvil.
Utforsk situasjonen, men vær varsom med å tenke at vedkommende ikke er i stand til å gjennomføre det.
Selvmordstanker er ikke unaturlig når man har det tøft. Anerkjennelse og ufarliggjøring av følelser og tanker, kan være med på at den unge føler seg trygg, sett og forstått.
«Jeg hører du har måtte være sterk lenge, og til tross for hvor sliten du må være, kjemper du hver dag. Det er ikke unaturlig å kjenne på ønsket om å forsvinne – dø, når man ikke ser noen annen utvei»
Kartlegginsmodell for utforsking av reell selvmordsfare
Noen ganger kan det komme frem at den unge har lagt en plan for å gjennomføre selvmordet. Ved å anvende kartleggingsmodellen for selvmordsfare kan man få innblikk i hvor reell, og kanskje akutt, det egentlig er. Det å ikke være redd for å utforske planen kan være trygt for den unge.
Nødprosedyrer
Prosedyrer ved alvorlig bekymring eller akutt fare.
Prosedyre ved alvorlig bekymring eller akutt fare, og at en ikke har personopplysninger om vedkommende.
Skal alltid skje i samråd med kollegaer / leder.
Prosedyre ved alvorlig bekymring eller akutt fare, og en har personopplysninger om vedkommende.
Skal alltid skje i samråd med kollegaer / leder. Før vi bryter taushetsplikten må vi sikre at vi har riktig navn og adresse.
Sjekkliste for trygghetsplan
En trygghetsplan kan brukes i samarbeid med den unge for å være føre-var til neste gang tanken om å ta sitt eget liv skulle dukke opp.
Utfordringer med chat som kommunikasjon
Når vi kun har tekst som kommunikasjonsmulighet er det viktig å være bevisst på formuleringer og ordene vi bruker. Når det er snakk om selvmordsprobelmatikk kan det være noen ting vi bør være ekstra varsomme.
Når den unge svarer kort
Det kan være vanskelig og frustrerende å få korte svar. Noen ganger kan den unge teste oss, mens andre ganger kan det være vanskelig å finne ordene. Vær varsom på å ikke avvise, men være nysgjerrig på hva som ligger bak stillheten – med respekt.
Vær varsom
Når vi kun har tekst som kommunikasjonsmulighet kan det være viktig å være bevisst på formuleringer og ordene vi bruker. Når det er snakk om selvmordsproblematikk kan det være noen ting vi bør være ekstra varsom på å skrive, slik som:
Oppmuntrende ord og motivasjon kan være godt av og til, men vær varsom så du ikke idealiserer livet eller lover noe du ikke kan holde. Vi kan ikke love at andres liv blir bedre, og må derfor være forsiktige med å gi falske forhåpninger.
Å undre seg over hvilken kraft den unge må ha i seg for å ha holdt ut til nå gjennom alt det tøffe kan være et forsøk på egenkraft. Derimot må man være varsom på formuleringen da det uten tonefall og kroppspråk kan tas i mot på en negativ måte.
Det å anerkjenne at den unge har vært sterkt og holdt ut i mye vondt kan være en fin måte å finne egenkraften på, derimot må man være varsom på at det ikke tas i mot på en slik måte at det ikke virker alvorlig eller vi ikke tar ungdommen seriøst. Samtidig være varsom på å ikke legge mer press på ungdommen ved å love oss ting.
Det å gi komplimenter på styrken og utholdenheten den unge har hatt i tunge perioder kan være fint og motiverende. Samtidig kan det å være sterk være en stor byrde for den unge som egentlig bare ønsker å få slippe å være sterk lengre.
Det å la den unge få reflektere over at andre faktisk bryr seg om en og at du er viktig og av verdi for mange kan være fint. Derimot må man være varsom på at man ikke plasserer mer skyld og dårlig samvittighet på ungdommen som fra før av kan ha dette som en trigger for å faktisk gjennomføre et selvmord. Ikke spill på samvittighet. I tillegg kan denne refleksjonen føre til følelsen av at man ikke har noen, og forsterke ensomhetsfølelsen.
Det å stille spørsmål rundt situasjonen til den unge, samt undre seg over bakgrunnen for selvmordstankene kan være med på å vise at man bryr seg og er nysgjerrig. Samtidig kan det være lurt å være varsom med å bruke spørreordet «hvorfor» da dette kan tolkes konfronterende.
Våre muligheter i samtalene
Vi har en kunnskap og kompetanse innenfor selvmordsproblematikk og andre vanskelige temaer hvor vi står i posisjon til å:
– Snakke sant om livet – ikke idealisere det.
– Normalisere utfordringene, samtidig ikke krisemaksimere eller bagatellisere.
– Gi den unge håp om at det finnes flere som bryr seg.
– Bruke parallelle historier – finne ressurser og reflektere rundt eget liv på en alternativ måte.