Kokain virker sentralstimulerende, og er det mest brukte illegale rusmiddelet etter cannabis. Stoffet utvinnes av bladene fra den søramerikanske kokabusken, som typisk inneholder fra 0,1 til 1,0 prosent kokain.
Pulveret omtales gjerne på folkemunn som «cola», «Charlie», «brus», «blow», «snø» eller «pudder». Stoffet inntas oftest gjennom sniffing, men kan også injiseres med sprøyte, gnis på tannkjøttet eller tilsettes i mat eller drikke.
Kokain gir en kortvarig ruseffekt, spesielt ved injeksjon eller røyking, og det er vanlig å gjenta inntaket flere ganger per rusperiode.
Hvor utbredt er kokain?
Kokain blir ofte kalt for «rikmannsdopet», men er i dag utbredt i alle typer miljøer i større eller mindre grad. I vestlige land er det sniffing av kokain som pulver som er det mest vanlige, gjerne i kombinasjon med alkohol.
Kokain er det stoffet som tollvesenet beslaglegger mest av etter cannabis, amfetamin og benzodiazepiner. Ifølge en KRIPOS-undersøkelse ser tollvesenet og politiet en økning i antall kokainbeslag i landet. Fra 2022 til 2023 økte beslagene med 29 prosent. Kokainen har også blitt betydelig mer potent med årene, med en gjennomsnittlig styrkegrad på 84%.
Kokainbruken i Norge er lav, men trendene viser en økning i bruk, spesielt blant unge. I en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet svarer 7% av befolkningen (16-64 år) at de har prøvd kokain, mens 2% opplyser om at de har brukt kokain i løpet av det siste året. Kokainbruken er høyest blant menn og unge voksne. Ung i Oslo-undersøkelsen viser at kokainbruken på videregående skoler i Oslo har økt fra 3% til 8% på noen få år.
VISSTE DU AT: Tygging av kokablader fortsatt er vanlig blant indianerbefolkningen i høylandet av Sør-Amerika? Tradisjonen med å tygge kokablader går flere tusen år tilbake i tid og brukes blant annet for å motvirke høydesyke, kvalme og hodepine. Bruken øker oksygenopptaket i blodet, gir en mild stimulerende kaffe-lignende effekt og virker lett lokalbedøvende i munn og svelg.
Farer ved bruk av kokain
- Ekstremt vanedannende, trolig mer enn mange andre rusmidler
- Kan ha store økonomiske konsekvenser
- Kan ha negative effekter på adferd og relasjoner
- Paranoia og psykosesymptomer trolig relativt vanlig, men går som regel raskt over
Akutt kroppslig fare:
- Kan føre til organskade også hos unge, friske brukere (trolig sjelden, men kan være underrapportert)
- Serotonergt syndrom (trolig sjeldnere enn ved bruk av MDMA)
Kronisk kroppslig fare:
- Tannskader og munnhulesykdom
- Hjerte-kar-sykdom
Slik fungerer kokain på kroppen
Kokain påvirker sentralnervesystemet vårt og forsterker enhver form for normal nytelse ved å øke nivåene av blant annet adrenalin, serotonin og dopamin, som er naturlige stoffer vi allerede har i kroppen.
Alle tror jeg er selvsikker, men jeg drikker sprit og tar kokain før jeg klarer å møte vennene mine.
Sitat fra «Norske hemmeligheter»
Kokain er faktisk det rusmiddelet i verden som frigir mest dopamin, noe om gir brukeren en intens lykkefølelse. Brukerne sier gjerne at de føler seg som « kongen på haugen» når de inntar kokain. Det er også det rusmidlet som er mest psykisk avhengighetsskapende.
Vanlige fysiske virkninger:
- Pulsen går raskere
- Temperaturen i kroppen stiger
- Pupillene utvider seg
- Man får mer energi, noe som kan øke seksuell lyst og aktivitet
- Etter hyppig bruk kan man oppleve skjelvinger, rennende nese og eksem ved neseborene. Det kan også oppstå hull i neseskilleveggen dersom man sniffer mye kokain.
- Menn som bruker kokain regelmessig, kan også utvikle impotens.
Vanlige psykiske virkninger:
- Gir deg en lykkerus
- Svekker dømmekraften og impulskontrollen
- Øker selvtilliten, energien og risikoviljen
- Undertrykker tretthetsfølelsen og matlysten
- Brukeren kan også oppleve uro, angst og forvirring, og slike virkninger vil forverres av hyppig bruk over flere dager og mangel på søvn. Noen erfarer også å bli aggressive og voldelige dersom de bruker kokain i kombinasjon med alkohol.
Kokain kan få fatale konsekvenser
Å oppleve anfall av panikkangst eller psykotiske symptomer er ikke unormalt under en kokainrus. Noen kan få syns- og hørselshallusinasjoner og bli paranoide.
Symptomene kan i verste fall utvikle seg til en kokainutløst psykose. En slik psykose går som regel over når virkningen av rusen avtar, men mer langvarig psykoselidelse kan imidlertid også bli utløst av kokainbruk.
Bruken kan også få alvorlige kroppslige konsekvenser. Krampeanfall, hjertearytmier, hjerneblødning og hypertermi (høy kroppstemperatur) er årsaker til de fleste kokainrelaterte dødsfall.
I etterkant av kokaininntak vil man oppleve motsatte virkninger av det man hadde under rusen. Kroppen «crasher» og man opplever gjerne et enormt behov for mat og søvn.
Mange sier de kan føle seg deprimerte og likegyldige. Dette fordi bruken har forstyrret biokjemien i hjernen og endret hjernens såkalte belønnings- og motivasjonssenter. Bruker man kokain jevnlig over en lengre tidsperiode, kan dette vedvare i svært lang tid – opptil flere år.
Mange fristes til å dempe denne formen for abstinenser med alkohol, hasj eller beroligende medikamenter, og kan derfor utvikle det man kaller for et blandingsmisbruk.
Trenger du hjelp?
For noen kan rusbruken bli så problematisk at det vil være behov for profesjonell hjelp. Dersom rusbruken begynner å få negative konsekvenser på livet ditt og bruken går fra å være noe du tar for å oppnå et velbehag til å bli noe du tar for å unngå ubehag, kan det å oppsøke hjelp være en god idé.
Hos Blå Kors tilbyr vi alt fra avrusning til terapi. Det er nødvendig med en henvisning fra fastlege for å få hjelp fra oss. All behandling er gratis, med unntak av ordinær egenandel hos poliklinikkene.
