Russetiden er for mange forbundet med vennskap, fest og moro. Men også utestenging, drikkepress, dop og såkalte «terrorlister», forteller russen ved Porsgrunn videregående skole.
– Dropp terrorlista!
Det er Mansor Abubakarovs bønn til sine medruss.
Å være på en terrorliste vil si at du er valgt til offer. Listen blir gjerne lagt ut på nett eller skolens tavler, og «straffen» kan for eksempel være å få vann og mat helt over seg eller få buksen sin dratt ned offentlig.
– Det er ikke greit på noen måte. Du aner ikke hva folk går igjennom. Plutselig har du valgt et offer, og det offeret går igjennom sin verste dag. Folk skal ikke grue seg til å komme på skolen, sier han.
Også russepresident ved skolen, Anabella Reppe, mener listene er en uting.
Hun forteller at bussene har egne terrorlister der hver person har mulighet til boikotte en person utenfor som man ikke ønsker skal få være med å rulle.
– Jeg personlig har ikke satt opp noen, da jeg ikke synes noe om sånne lister. Det er jo ikke bra. Samtidig tror jeg mange ikke tenker over det. Det er liksom en tradisjon og en selvfølge – og noe alle skoler i området gjør, forteller hun.
– Er man ikke på en gruppe, er det mye lettere å falle utenfor fordi man som regel inviterer grupper og ikke enkeltpersoner. Det er veldig dumt, men det er litt sånn det har blitt.
Caroline Mathea Helgason Myrland
Mange har ikke råd
Anabella er selv på buss og har visst hvem hun skulle dele buss med siden første klasse på videregående.
Hun forteller at mange må gjennom en avstemning for å finne ut om man får plass eller ikke.
– Det har jo for eksempel vært flere jenter som ville være med på bussen, men som ikke har fått innpass. Jeg synes på en måte det er veldig kjipt at russetiden har blitt sånn. At det er konkurranse om å komme på bussen.
I tillegg koster det å være på buss. En kostnad mange ikke har råd til, forteller hun.
– Jeg har brukt rundt 50 000 kroner, tror jeg. Har man ikke pengene til å være på buss, blir man ikke invitert inn heller. Det er dumt at man fort kan bli ekskludert på den måten.
Som russepresident har hun og resten av styret sørget for å lage flere felles arrangementer i regi av skolen, der alle kan delta.
– Vi har arrangert felles «kick-off «og skal også ha dåpen på skolen. Dette er tiltak vi har gjort for å gjøre russetiden mer inkluderende.
– Jeg håper jo alle får en fin russetid. At de ikke minnes russetiden som kjip. Det skal jo være gøy, for vi skal jo feire 13-års skolegang. Så jeg håper at alle får mulighet til være med på ting, og feste og kose seg hvis det er det de vil, sier hun.
Noen faller utenfor
I motsetning til Anabella, er Emma Kumro verken på russebuss eller russegruppe.
Selv kjente hun få da hun begynte på videregående, som jo er en tid hvor mange allerede hadde bestemt seg for hvem de skulle være på gruppe og buss med, forteller hun.
– Men det går helt fint, ettersom jeg aldri har vært så opptatt av russetiden. Det har liksom aldri fristet å være på buss og rulle fem ganger i uka. Men det kan jo være litt kjipt ettersom det kanskje kan være litt få plasser på ulike fester, rulling og andre arrangementer. Og da kan man føle seg litt utenfor.
Venninnen Anniken Olsen Smith er selv med i en russegruppe og prøver å inkludere Emma så ofte hun kan.
– Russetiden er jo en feiring av at vi er ferdig, så det er veldig viktig å inkludere folk. Og jeg er selv veldig takknemlig for at jeg ble inkludert i en gruppe.
Også medruss Caroline Mathea Helgason Myrland forteller at hun er glad for at hun er med i en russegruppe.
– Er man ikke på en gruppe, er det mye lettere å falle utenfor fordi man som regel inviterer grupper og ikke enkeltpersoner. Det er veldig dumt, men det er litt sånn det har blitt.
Selv skulle hun gjerne ha inkludert flere i gruppen sin.
– Men når det er demokratiet som råder, så går det ikke noen ganger. Da blir noen dessverre litt utenfor.
– Å drikke alkohol er en selvfølge
IPSOS-undersøkelse fra 2021 på vegne av Blå Kors viser at over halvparten av unge voksne er enige i at de som ikke drikker alkohol blir utelatt fra sosiale sammenhenger. I følge Caroline gjelder også dette i aller i høyeste grad for russen. Hun mener det er mye indirekte drikkepress.
– Det er veldig normalisert å drikke alkohol nå. Man må ofte ha en god grunn til ikke å drikke. Hvis ikke er det litt merkelig for mange, sier hun.
For de aller fleste som skal feire 13 års skolegang er russetiden noe de aller fleste ser fram til, men noen ser på dette som en periode, som i liten grad, er inkluderende dersom du ikke drikker alkohol.
Også russepresident Anabella forteller om indirekte drikkepress.
– I det miljøet jeg er i, er drikking en selvfølge. Det er ingen som sier du MÅ drikke, men når alle rundt deg drikker og kulturen er å drikke, så føler man at man må drikke for å bli akseptert.
Må ofte ha en god grunn til å ikke drikke
Mansor har selv aldri prøvd å drikke, av religiøse grunner, og sier det hender han får spørsmål om hvorfor han ikke drikker.
– Det å drikke er en stor del av kulturen i Norge, så jeg skjønner godt hvorfor noen spør hvorfor jeg ikke drikker på fest.
Selv synes han det kan være vanskelig å «henge med» når alle andre rundt han er beruset.
– Når jeg ser vennene mine drikke ser det jo ut som de har det himla gøy. Jeg har gjerne lyst til å være der å feste, skrike og danse, men uten alkohol blir ikke det like lett.
– Det er veldig normalisert å drikke alkohol nå. Man må ofte ha en god grunn til ikke å drikke.
Caroline Mathea Helgason Myrland
Gruppepress og dop
Men alkohol er ikke det eneste rusmiddelet blant russen. Også narkotikabruk forekommer, forteller Anabella.
– Det er ikke noe å legge skjul på at det er dop på bussene. Det har blitt mer normalisert de siste årene, har jeg fått inntrykk av. Det føler jeg også har kommet gjennom sanger og serier. Spesielt rusmidler som kokain blir sett på som kult, sier hun.
Anniken bekrefter også at ulike typer narkotika, som kokain, hasj og MDMA ikke er uvanlig blant russen.
– Jeg har vært vitne til flere gutter som har vært påvirket. I russegruppa mi har vi signert kontrakt med politiet og med oss selv om at vi ikke skal ta dop. Vi synes ikke narkotika er ok.
– Veldig skummelt
Hun forteller også at hun og de andre i gruppen hennes passer godt på hverandre når de er ute og fester.
– For det er ikke alltid man inntar narkotika frivillig. Jeg har hørt om jenter i Porsgrunn som trolig har blitt dopet ned. De hadde bare drukket alkohol den kvelden før de plutselig ble helt borte.
Hun mener sjansen for å bli dopet ned øker betraktelig i russetiden, hvor man fester mer enn vanlig.
– Er man beruset, så får man det ikke med seg, med mindre noen følger med. Det er fort gjort rett og slett, og veldig skummelt ettersom man aldri vet hva man får i seg.
– Så pass på hverandre!, er Annikens råd til medrussen.
Risikabelt å takke nei
Rådgiver i Blå Kors, Hanne Backe-Hansen, mener det må en holdningsendring til at en må vennes til at folk ikke drikker alkohol. Hun peker på at frihet er ikke bare frihet til å drikke, men også frihet til å la være.
– 3 av 4 unge mellom 16 og 19 år sier at det er forventet å drikke alkohol i russetiden. Det å være den som ikke drikker alkohol bryter derfor med normalen, og gjør at mange drikker fremfor å risikere å ikke bli invitert med på neste fest, forteller Hanne Backe-Hansen.
