Opptrappingsplan for psykisk helse

Innspill fra Blå Kors til varslet opptrappingsplan for psykisk helse sendt til Helse- og omsorgsdepartementet 1. september 2022.

Blå Kors peker på følgende tre utfordringer på psykisk helsefeltet med tilhørende innspill til løsninger for å møte utfordringene: 

1. Barn og unge som vokser opp i hjem med alkohol- og rusmisbruk  

2. Barn og unge med mange samtidige livsutfordringer 

3. Ensomhet og utenforskap 

Det er mange faktorer i livet som påvirker den psykiske helsen. Derfor er det viktig å ha en bred tilnærming til forebygging, lavterskeltiltak, behandling og oppfølging. 

Sterkere satsing på forebygging og lavterskeltiltak er helt nødvendig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste i framtiden. 

Blå Kors er glad for at regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan for psykisk helse. Blå Kors driver en rekke tjenester og tiltak som bidrar til å styrke den psykiske helsen og forebygge og redusere psykisk uhelse. Erfaringen fra dette arbeidet er grunnlaget for vårt høringsinnspill. 

Våre forebyggende tiltak er særlig rettet mot barn og unge. I tillegg er det forebyggende tilbud og tiltak knyttet til behandling og oppfølging etter behandling.

Rusmisbruk er en av våre største samfunnsutfordringer og Blå Kors har i over hundre år gjort en viktig innsats i Norge for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet.

Barn og unge som vokser opp i hjem med alkohol- og rusmisbruk 

Alkohol og dens konsekvenser, data fra Folkehelseinstituttet

Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i vårt samfunn. Alkohol er et lovlig rusmiddel som brukes av de fleste i ulike sammenhenger. Alkoholen forårsaker imidlertid betydelige folkehelseproblemer. At alkohol er vanlig og utbredt drar også med seg et større potensial for bagatellisering enn illegale rusmidler. I samfunnet underkommuniseres skadevirkningene som alkoholkonsumet medfører, og det er vanlig å bagatellisere egen bruk av alkohol og virkningen av det.  

Mer enn for noe annet rusmiddel har alkoholbruk betydelige negative konsekvenser for andre enn brukeren selv, blant annet kan alkoholbruk i svangerskapet medføre skader på foster, og høyt alkoholkonsum kan på ulike måter skade barn, ektefeller/partnere og andre familiemedlemmer. 

Beregninger anslår at 50.000 til 150.000 barn har minst en forelder med et risikofylt alkoholkonsum og at ca 90.000 barn har forelder med alkoholbrukslidelse. 

En omfattende internasjonal forskningslitteratur har belyst hvordan barn av foreldre med alkoholbrukslidelse eller risikofylt alkoholkonsum har forhøyet forekomst av ulike psykososiale problemer. Disse barna har ofte doblet eller sterkt forhøyet risiko for negative livshendelser i oppveksten, som alvorlig sykdom i familien og foreldres skilsmisse, de er betydelig mer utsatt for vold, seksuelle overgrep, mishandling og omsorgssvikt, og de har høyere sannsynlighet for å få egne rusproblemer og psykiske lidelser. 

Hva så med foreldres alkoholbruk som er mindre omfattende og problematisk enn ved en diagnostiserbar lidelse? En norsk undersøkelse viste at ungdom oftere rapporterte om psykososiale problemer som depresjonssymptomer, selvmordstanker og selvmordsforsøk, voldsutsatthet og dårlig foreldrerelasjon, jo oftere de opplevde foreldrene beruset. 

Innspill fra Blå Kors:  

Opptrapping av forebyggende og lavterskel tjenestetilbud rettet mot barn og unge som vokser opp i familier med alkohol- og rusmisbruk. 

Begrunnelse: 

• Det er ikke tegn i tiden som peker i retning av at andelen barn og unge som vokser opp med alkohol- og rusproblemer i familien vil avta, jf. beregninger og analyser fra FHI.  
• Det er mangelfull kartlegging og dokumentasjon om barn og unges situasjon som pårørende til foreldre med alkohol- og rusproblemer, og dermed udekkede behov når det gjelder henvisning av barn og informasjon til barn, (jf. #Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021). 
• Blå Kors erfarer at gruppen unge som vokser opp med alkohol og rus i hjemmet i stor grad faller utenfor det ordinære helse- og hjelpeapparat. De representerer en gruppe som i liten grad oppdages og som i liten grad søker hjelp for sin egen del. FHI anslår at under 10 prosent av de som har alkoholbrukslidelser søker hjelp og får behandling for dette. 
• Mange unge som er pårørende til foreldre/foresatte og søsken med rusavhengighet, møter utfordringer de ikke er i stand til å håndtere eller ikke bør håndtere. De vokser opp i hjem preget av omsorgssvikt og rus, strever med skam, dårlig selvtillit, ensomhet, tristhet, depresjon, og ofte betydelig skyld- og ansvarsfølelse for familieforhold som den unge har liten innflytelse over. I oppveksten får de unge ofte en omsorgsrolle for de voksne i familien, eller for mindreårige søsken, samtidig som sterk familielojalitet, benektelse og bagatellisering av familieproblemer hindrer mange i å søke hjelp. Det er vanlig å ha problemer med å kjenne egne grenser og handle etter dem, utvikle kroppslige plager, kjenne på redsel, bekymring, håpløshet og angst. Opplevelsen av å være lite betydningsfulle og ikke selv ha rett til hjelp går igjen og preger mange. 
• Familiemedlemmer som står nær en person med rusbrukslidelse, snakkes ofte om som en ressurs og støtteapparat for den med rusproblemet. Selv om dette kan være riktig, medfører det ofte at den betydelige belastningen som pårørende utsettes for og erfarer.
• Pårørende som gruppe og deres belastninger og helseplager blir fort bagatellisert og undervurdert.  Dette er spesielt alvorlig når det gjelder barn og unge som pårørende.  
• Pårørendes rett til helsehjelp i TSB er kraftig innskrenket i den siste prioriteringsveilederen for TSB. Pårørende har i mindre grad selvstendige pasientrettigheter, og inkluderes kun dersom forelder eller annet familiemedlem går i behandling i TSB. Inkluderingen vil der fort likne på mønstre i familiene, hvor de unge pårørende tas inn som «hjelpere», med mindre fokus på egne behov og problemstillinger.  
• Gode lavterskeltilbud til barn og unge med psykiske plager og lidelser er spesielt viktig. Blå Kors kompasset er et lavterskeltilbud der de unge selv tar kontakt for å få hjelp, det er gratis, det trengs ingen henvisning. De unge tar direkte kontakt via telefon, e-post, kontaktskjema på nett eller ved oppmøte. Det er terapeuter som svarer på alle henvendelser, noe som sikrer relevant hjelp og god kvalitet på tjenesten fra første møte. De unges problemer forstås som normale reaksjoner på store og langvarige livsbelastninger. Det bidrar til normalisering, og til å styrke de unges egenverd og tro på egne muligheter i livet. 

Det er behov for hjelpetiltak som retter seg inn mot de virkningene og senfølgene en oppvekst i en familie med alkohol- og rusproblemer har og har hatt. Slike senfølger viser seg ofte i overgangen til et ungt voksent liv; når man er i pubertet, flytter hjemmefra, får seg kjæreste og stifter egen familie. Hjelpen kan kalles en tidlig senfølgeinnsats og forbygger utviklingen av mer alvorlige og kroniske psykiske plager.  Ulike undersøkelser opererer med alt fra doblet til tidoblet risiko knyttet til å videreføre den negative sosiale arven og rusmiddelavhengighet.

Barn og unge med mange samtidige livsutfordringer 

Konsekvenser av mange og samtidige livsutfordringer 

Forskning forteller med økende styrke at barn og unge som vokser opp med mange livsutfordringer i hverdagen har en klart økt risiko for skjevutvikling og uhelse. 

Blå Kors barnas stasjon har gjennom 15 år utviklet et tilbud som retter seg mot barn som vokser opp i familier med mange samtidige utfordringer i hverdagen. 

Dette er familier med lav husstandsinntekt. Sammenlignet med befolkningen ellers, er det fire ganger så høy forekomst av betydelige psykiske plager hos de foresatte. Halvparten forteller om store konflikter i hjemmet og hver sjette om vold og trusler. De foresatte er bekymret for barna, har liten tro på egne foreldreferdigheter og de skammer seg over egen bagasje. Det fortelles om manglende nettverk, og flere melder om nærmiljø man ikke trives i, eller ikke er del av. 

Dette forteller om mange hverdagsutfordringer, utenforskap og manglende sosial støtte. Selv om ingen av familiene som møter ved stasjonene har alle disse livsbelastningene i livet, har de fleste flere slike livsbelastninger i sin hverdag. Det er derfor viktig med forebyggende tiltak rettet mot disse familiene og ikke minst barna. 

Innspill fra Blå Kors: Opptrapping av tiltak rettet mot barn og unge med mange samtidige livsutfordringer 

Begrunnelse:  

• Tiltak rettet mot barn og unge og deres familier må strekke seg over tid. Forskningsdata fra Sintef (2021:00593) og våre erfaringer viser at to kriterier er særlig viktig for at tiltak mot barn og familier skal oppleves å gi en bedre hverdag; tid og tillit. Som psykologiprofessor Dag Nordanger sier det: «En skjevutvikling er ikke noe man blir helbredet fra: Du må utvikle deg ut av den. Og da kreves det tid.»  
• Barn, unge og deres familier må få hjelp på ett og samme sted. Blå Kors erfarer at et hjelpetiltak for barn og familiene som har ett kontakt -og treffpunkt bedre lykkes. Slik bidrar man til mer sammenhengende tjenester for familier med langvarige og sammensatte utfordringer. Vi mennesker vokser opp og lever våre liv i et lokalmiljø. Nært samarbeid mellom ulike aktører, kommunen og eventuelt bydelene er viktig. 

Ensomhet og utenforskap 

Konsekvenser av ensomhet og utenforskap 

Det er mange årsaker til ensomhet og utenforskap. Manglende skolegang øker risikoen for senere å bli stående utenfor arbeidslivet, noe som kan være en medvirkende faktor til utenforskap og psykiske utfordringer og lidelser. Dette gjelder også personer med rusavhengighet og personer som har sonet i fengsel. 

Rapporten utgitt av SINTEF Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2021, viser at kommunene oppgir ressurser til etablering av tilbud innen arbeid og aktivitet som en av de største utfordringene i kommunenes videre arbeid på rusfeltet etter at opptrappingsplanen er avsluttet, særlig mange nevner altså behov for arbeid, aktivitet og fritidstilbud. For voksne med alvorlige og langvarige problemer/lidelser oppgir kommunene at det er mange som mangler meningsfulle aktiviteter i hverdagen, og at selv om kommunen tilbyr dette kan det være vanskelig å få motivert de med størst behov til å delta. 

Innspill fra Blå Kors: Opptrapping av tiltak som fremmer livsmestring i hverdagen og fremmer inkludering