Hovedpunkt:
- Det er vanlig å være oppslukt av sosiale medier i perioder, men vær oppmerksom hvis bruken går utover humør, søvn, skole eller sosialt liv.
- Foreldre gjør en forskjell ved å engasjere seg i hva tenåringen opplever på nett og sette tydelige grenser.
Sosiale medier former ungdoms hverdag. De bygger vennskap, utforsker identitet og uttrykker seg digitalt. Samtidig er det store utfordringer: fra mobbing og utestenging, til deling av nakenbilder og press og påvirkning. Nettopp derfor er du som forelder viktig – din tilstedeværelse, støtte og grensesetting gjør en forskjell.
Sjekkliste: Hva kan du gjøre?
Se gjennom lista og tenk etter hva du gjør best, og hva du kan gjøre mer av når det gjelder å følge opp ungdommen på sosiale medier?
-
Bli kjent med sosiale medier
Lag en egen bruker på plattformene ungdommen bruker mest – da blir det lettere å forstå hvordan det fungerer og hva som skjer der. Husk samtidig at du kanskje ser noe veldig annerledes enn det tenåringen ser.
-
Gi frihet gradvis
Ville du latt 13-åringen gå inn i et rom med 100 000 fremmede alene? Følg tett opp i starten, og gi mer ansvar etter hvert. Det handler om balanse – mellom behovet for privatliv og følelsen av tillit.
-
Sett tydelige grenser
Avtal skjermfrie tider – som under måltider, på felles utflukter, en time før leggetid og på nettene. De nasjonale anbefalingene for skjermtid er mellom 1.5-3 timer daglig for ungdom. Bruk funksjoner for skjermtidsbegrensning.
-
– og lytt til ungdommen
Når du involverer tenåringene i å lage regler for sosiale mediebruk sammen, med varme, tillitt og dialog, øker det sjansen for at reglene følges. Vær tydelig på hvorfor du mener det du gjør, og vær åpen for ungdommens ståsted og deres meninger.
-
Vær bevisst egne skjermvaner
Tenk gjennom når og hvordan du bruker mobilen og sosiale medier – vær et godt forbilde. Husk å be om tillatelse før du deler bilder eller videoer av barnet ditt.
3 myter om sosiale medier
Myte:
«Ungdommen er usosiale og isolerte»
Fakta:
Ungdom er sosiale – bare på en annen måte enn voksne. De bygger vennskap, deler tanker og holder kontakt via mobilen. Men digitale relasjoner kan ikke erstatte alt, så det er viktig å støtte dem i å utvikle sosiale ferdigheter også utenfor skjermen.
Myte:
«Det er best å være superstreng.»
Fakta:
Alt for strenge regler kan føre til hemmelighold og mindre åpenhet. Du kan være tydelig og sette grenser, samtidig som du viser at du er en trygg voksen å snakke med om positive og negative opplevelser på sosiale medier. Gi dem litt tabbekvote – og hjelp dem å rydde opp når de trår feil.
Myte:
«Det er jo bare underholdning»
Fakta:
Algoritmene gjør at ungdommen ikke ser det samme som du ser – det kan være skadelig, skremmende, eller pressende innhold. Samtidig bruker kommersielle aktører smarte teknikker for å holde på oppmerksomheten – som varsler, konkurranser og personlig innhold. Dette kan gjøre det vanskelig å koble av, og øke risikoen for negativ påvirkning.
De gode sidene
Sosiale medier er veldig ulike. Likevel er det noen generelle trekk som ungdom trekker frem som positive:
- Støtte og vennskap: Sosiale medier er viktige for mange for å både finne og bevare vennskap.
- Mestring og kreativitet: Mange bruker sosiale medier til å lage videoer og uttrykke seg kreativt – og til inspirasjon og underholdning.
- Uttrykk og identitet: Det kan være lettere å dele tanker digitalt. Et bilde eller en post er ofte en måte å vise hvem man er – eller ønsker å være.
- Læring og utvikling: Noen digitale plattformer kan bidra til å lære nye ferdigheter, samarbeide og utforske.
«Det er lettere å si hva jeg føler i en chat enn ansikt til ansikt.»
«Luca», 13 år
Utfordringer
Det er viktig å kjenne til utfordringene ungdommer kan oppleve på sosiale medier og prøve å imøtegå disse:
- Søvn og konsentrasjon: Mange ungdommer får for lite søvn og blir mentalt slitne. Varsler, skjermbruk og frykten for å gå glipp av noe (FOMO) gjør det vanskelig å koble av og konsentrere seg.
- Selvfølelse og psykisk helse: Sammenligning med andre kan gi dårligere selvbilde og psykiske plager.
- Digital mobbing og utenforskap: Utestenging og stygge kommentarer kan ofte være vanskelig for voksne å oppdage.
- Rus og festing: Sosiale medier kan normalisere rusbruk og gjøre det lettere å komme i kontakt med rusmidler.
- Skadelig innhold og kommersiellt press: Ungdom kan eksponeres for vold, selvskading, spiseforstyrrelser og nakenbilder. Fake news og kjøpepress fra influensere er også viktig snakke om.
«Det er jo så mye fokus på kropp og utseende hele tiden. På TikTok og sånn. Det er ikke rart de blir usikre.»
«Peder», tenåringspappa
5 tips til å ta praten
Snakk med ungdommen om hvordan de har det på sosiale medier og hva de bør vite.
1. Vær åpen og nysgjerrig
Still spørsmål uten å dømme. Vis interesse for hva ungdommen liker og gjør på nett – selv om det virker meningsløst for deg. Spør hvem de har kontakt med, hvilke apper de bruker og hva de synes om dem.
Eksempel: «Oi, nå så det ut som du så på noe gøy. Får jeg se også?»
5. Vis at du tåler det vanskelige
Skam og frykt for konsekvenser gjør at mange ungdommer ikke tør å fortelle om nettmobbing, deling av nakenbilder eller skremmende innhold. Minn ungdommen på at de kan komme til deg, uansett hva som har skjedd.
Eksempel: «Hvis du opplever noe ubehagelig eller har gjort noe du angrer på, kan du alltid snakke med meg – jeg lover å lytte først.»
Enig eller uenig? Gratis samtalestarter
Sjekk ut disse snakkekortene med påstander om sosiale medier. Dra opp kortene på mobilen sammen med ungdommen og disktuer: Er du enig eller uenig? Hvorfor?
En enkel og leken måte å få igang samtalen med ungdommen om vennskap, nettvett og vaner på sosiale medier.
Når bør du være bekymret?
Rundt 13–14-årsalderen mister mange foreldre oversikten over barnas digitale liv. Ungdommen kan være offer eller utøver for negative hendelser på nett – og begge deler kan være skamfullt eller vanskelig å sette ord på. Hvis du merker brå eller vedvarende endringer i humør, oppførsel eller sosiale relasjoner, er det lurt å følge opp litt tettere.
Øvelse: «Choose my challenge»
Be ungdommen din om å velge hvilken av disse challengene du skal gjennomføre. Snakk med tenåringen om hva du opplever. Kanskje vil de bli med å gjøre samme challenge selv?
- Challenge: Legg ut et bilde på sosiale medier. Du skal ikke sjekke likes, kommentarer eller visninger på 24 timer.
- Nyttig fordi: Du får kjenne på hvor sterkt behovet for bekreftelse kan være – akkurat som ungdom ofte gjør. Etterpå kan dere snakke om hvordan det føltes å vente.
- Challenge: Ta én selfie hver dag i fem dager. Du skal ikke bruke filter, redigere eller ta flere forsøk. Etterpå deler du med ungdommen hvordan det føltes.
- Nyttig fordi: Du får erfare hvordan det er å vise seg frem uten å «fikse» bildet – og hvordan det kan påvirke selvbildet. Dette er noe mange ungdommer kjenner på daglig.
- Challenge: La ungdommen bestemme om du skal ta pause fra sosiale medier i 24 timer, 48 timer eller hele helgen.
- Nyttig fordi: Du får kjenne på hvordan det er å koble av – og kanskje merke abstinens, kjedsomhet eller lettelse. Etterpå kan dere snakke om hvor vanskelig (eller deilig) det var.
Disse utfordringene gir deg mulighet til å vise at du tør å prøve, og åpenhet for å lære. Når du deler opplevelsen med ungdommen, kan det åpne for gode samtaler om selvbilde, bekreftelse og digitalt press.
Lær mer:
Jobber du med barn og ungdom? Sjekk ut mer av vårt gratis materiell om sosiale medier og dataspilling, som filmer, kahoot quizer og mer.
Les videre
Gratis og anonym chat-tjeneste: SnakkOmMobbing.no
– snakk 100% anonymt med fagfolk. For unge fra 8-19 år.
For å se flere hjelpetjenester, besøk Helsenorge.
- Dette er de mest populære sosiale mediene – SSB
- Foreldreregulering av barnas mediebruk | Medietilsynet
- Dette bør voksne vite om sosiale medier | Barnevakten
- Stadig flere unge ser vold på nett | Medietilsynet
- Tall og forskning om barn og unges mediebruk | Bufdir
- Barn og unges medievaner og tilgang til teknologi | Medietilsynet
- Sju av ti under aldersgrensen er på sosiale medier | Medietilsynet
- NTNU Samforsk | Inkludering og ekskludering i elevers digitale…
- Overlevering av Skjermbrukutvalgets NOU 2024:20 – Skjermbrukutvalget
- Høyt fokus på selvpresentasjon på sosiale medier knyttes til dårligere psykisk helse – FHI