Mobbing og utenforskap

En gutt sitter på en benk med armene i kors. Han ser trist ut

Jeg bare føler meg ødelagt av mobbingen. Det har påvirket hele livet. Jeg føler mobbingen liksom definerer meg…

Jente (14)

Dette er dessverre bare ett av mange eksempler på hvor alvorlig mobbing kan oppleves for den som blir utsatt. For til enhver tid mobbes over 60 000 barn og unge i Norge, viser tall fra FHI. Og ifølge Elevundersøkelsen 2021 oppga rundt 6 prosent av skoleelevene at de ble mobbet 2 eller flere ganger i måneden.

Andelen som opplever mobbing er størst på barneskolen og reduseres jo eldre barna blir. Ferske tall viser at over 1 av 10 gutter og jenter i 5.-7. klasse har vært utsatt for mobbing minst én gang hver 14. dag.

Det er brukt minst 209 millioner kroner på manifester, programmer og andre satsinger mot mobbing i norsk skole de siste årene. Men til tross for mange tiltak og stort fokus på problemet, har ikke antallet som opplever mobbing gått nedover.

Hva er mobbing?

For at noe skal bli klassifisert som mobbing, er det flere kriterier som må oppfylles.

  • Adferden må gjentas flere ganger.
  • Det er en ubalanse i maktforholdene mellom den som mobber og den som mobbes. Den eller de som mobber må oppfattes som den overlegene. 
  • I tillegg defineres også mobbing som «handlinger som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i felleskapet og muligheten til medvirkning».
Er du mellom 9-19 år og trenger noen å snakke med om mobbing og utenforskap?

Ulike former for mobbing

Det finnes mange ulike former for mobbing og vi deler de gjerne opp i fire grupper:

  1. Fysisk mobbing viser seg gjennom fysiske handlinger som spark, slag, dytting og å få ødelagt egne gjenstander.
  2. Verbal mobbing er direkte og sårende kommentarer eller trusler rettet mot en eller flere bestemte personer.
  3. Psykisk mobbing skjer når en person blir avvist eller utestengt ved for eksempel ryktespredning, baksnakking, blikking, eller ironi.
  4. Nettmobbing er når mobbingen foregår digitalt.

Videre kan disse fire typene for mobbing deles inn i to hovedkategorier; direkte mobbing og indirekte mobbing. Den direkte mobbingen kan observeres som slag, dytting, osv. Indirekte mobbing foregår ofte i det skjulte og kan være vanskeligere å oppdage. Vi ser ofte at barn og unge opplever en kombinasjon av de ulike formene for mobbing.

Statistikk viser at det er like mange jenter som blir mobbet som gutter. Det er dog flest gutter som mobber og de bruker oftere fysisk vold som metode. Indirekte mobbing er omtrent like vanlig blant begge kjønn. 

Digital mobbing og utenforskap

Så godt som alle ungdommer over 13 år er på sosiale medier, og mye av de unges sosiale liv foregår nå på nett. 

Ifølge en undersøkelse utført av Medietilsynet sier nærmere 2 av 5 barn mellom 9-18 år at de har vært utsatt for utestenging, og over 1 av 4 sier de har vært utsatt for mobbing eller annen negativ adferd på nettet. 

Mobbing på digitale plattformer er minst like alvorlig som når det skjer andre steder. Barn som blir mobbet på nett, har aldri fri og mobbingen kan teknisk sett foregå døgnet rundt. De vet aldri hva som plutselig dukker opp på skjermen. 

Det at også mange kan se det som publiseres, kan også være en stor påkjennelse. 

Mye av mobbingen foregår i skolen. Dersom barnet ditt blir mobbet, er skolen pliktig å iverksette tiltak for å imøtegå problemet.

Ny mobbetrend blant unge

Digital mobbing er ofte godt skjult for foreldre, men veldig synlig for jevnaldrende. En ny trend som er vanskelig for foreldre å fange opp, er mobbing ved bruk av emojier i kommentarfeltene på sosiale medier.

For eksempel kan en dør-emoji virke uskyldig til du skjønner at emojien brukes for å mobbe en jente fordi hun ikke har kvinnelige former. Og når dette skjer over tid, er det alvorlig å bli utsatt for.

Som foreldre er det derfor viktig å snakke med barna, følge nøye med på kommentarfeltene, og stille spørsmål – gjerne om hva de ulike emojiene betyr. 

Mobbing fortsatt tabu

Ifølge Blå Kors sitt chatsenter «Snakk om mobbing», har rundt halvparten av de som tar kontakt, aldri snakket om mobbingen med noen andre før. Det forteller at mobbing og utestenging fortsatt et stort tabu. 

Mobbing skjer ofte i det skjulte. Og ofte er det for den mobbeutsatte både vanskelig og skamfullt å sette ord på hva som skjer. 

Barn ønsker sjeldent å bekymre foreldrene sine, og skammen over å bli utsatt for mobbing, hindrer mange i å snakke ut. Mange begynner å tro at det er dem det er noe galt med, og velger derfor å bære på de vonde følelsene alene. Det å lære å sette ord på vonde tanker og følelser er derfor viktig i arbeidet mot mobbing. 

Jeg vil ikke bekymre mamma, eller gjøre henne lei seg.

Anonym

Mobbing kan få store konsekvener

Forskning viser at mobbing kan få fatale konsekvenser for den som blir utsatt. De som blir utsatt for mobbing, har blant annet en betydelig økt risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser. Spesielt dersom mobbingen skjer systematisk og over lang tid. 

De psykiske problemene hos mobbeutsatte kan vare i lang tid, noen ganger livet ut. En studie viser at nærmere 50 prosent av pasientene som søkte hjelp ved en psykiatrisk poliklinikk, hadde vært utsatt for mobbing i skolealder. Og jo mer alvorlig mobbingen var, desto sterkere var depresjonen og angsten de opplevde.

De kaller meg for ting. Jeg gjør ingenting, jeg bare står der og har det ikke bra. Har begynt å kutte meg selv.

Anonym

Tips og råd til foreldre

Som foreldre er det vårt ansvar å følge med, lese situasjoner og ikke minst – våge å spørre når vi aner at noe ikke er helt ok med barnet vårt. 

Signaler som tyder på at et barn blir utsatt for mobbing kan være:

  • vil ikke gå i barnehagen eller på skolen
  • konsentrasjonsproblemer på skolen
  • unngår venner
  • dårlig matlyst
  • dårlig nattesøvn
  • endringer i humør
  • nedstemt
  • blir fort sint
  • vondt i magen eller hodet
  • engstelig

Dersom et barn våger å åpne seg opp og fortelle om det vonde de går igjennom, er det viktig at de blir møtt med anerkjennelse og at vi unngår å bagatellisere. Barnet kan ofte føle seg mislykkes og tro det er ens egen feil fordi barnet opplever seg ikke likt av andre. Det er derfor viktig å påpeke at det ikke er barnets feil og vise at du er til stede. 

Det er også viktig å huske at det er barnets opplevelse som skal stå i sentrum, noe som betyr at det kan være lurt å regulere våre egne følelser knyttet til situasjonen. 

Kjenner du et barn som blir utsatt for mobbing?

Mobbing i skolen

Dersom mobbingen skjer på skolen, noe det ofte gjør, er det viktig at du tar kontakt med kontaktlæreren, skolens ledelse eller andre voksne ved skolen som du har tillit til. 

Hvis du ikke hører noe fra skolen i løpet av de nærmeste dagene, så ta kontakt med rektor. Skolen har nemlig plikt til å undersøke saken og iverksette tiltak innen 5 dager.

Visste du at: Opplæringsloven §9A gir alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø? Les mer om hva slags rettigheter elevene har HER

Dersom skolen ikke føler opp, så meld fra til Statsforvalteren. Statsforvalteren skal følge opp saken og kreve at skolen iverksetter nødvendige tiltak.

Blå Kors har utviklet flere ressurser som skal hjelpe barn å sette ord på vonde følelser. Filmen «Vondt i magen» er én av dem.

Hvorfor blir noen en «mobber?

Hvorfor noen blir en mobber, er det flere forklaringer for. Det kan for eksempel stamme fra behovet for status, makt, popularitet og tilhørighet. Følelsen av tilhørighet for eksempel, kan bli forsterket ved at noen utestenges fra et felleskap man er en del av.

Andre mobber fordi de ikke føler seg trygge sosialt, eller fordi de har ting de sliter med innvendig. Enten det er dårlig selvtillit, familieproblemer, problemer på skolen eller andre ting. Å mobbe andre blir da et forsøk på å hevde seg, ved å få andre til å føle seg dårlige. Mobbing blir med andre ord en slags forsvarsmekanisme. 

Oppfølging i etterkant

Det er ikke bare de som blir mobbet som kan oppleve ringvirkiningene av mobbing senere i livet. Også de som mobber, kan oppleve å få dårligere livskvalitet, viser en studie.

Ikke bare hadde de flere psykiske problemer. De hadde også nesten tre ganger så høy risiko for å være arbeidsledig og nesten dobbelt så stor risiko for å bruke illegale rusmidler. 

Det er derfor viktig at man både følger opp den som mobber og den som blir utsatt for mobbingen, også etter at mobbingen har tatt slutt. 

Når «mobbeoffer» blir mobber

De aller fleste som selv har følt på det å bli mobbet, vil aldri begynne å mobbe andre. At mobbeofferet selv blir en mobber er heller unntaket enn normen. 

En undersøkelse i Oslo-skoler fra 1988 viser at rundt 15% av de som var offer for mobbing, selv hadde deltatt i mobbing av andre. 

Årsaken kan være at de tar det ut som en slags hevn og en måte å hevde seg selv på. Som regel er det ikke personene som mobbet vedkommende det går utover, men noen andre som ikke har like lett for å forsvare seg. 

En gutt står med bøyd hode i skolegården. Rundt han står fire personer og mobber han.

Hvordan hindre barnet mitt fra å mobbe andre? 

Som forelder har du stor innflytelse på barnet ditt. Vær derfor en god og trygg rollemodell, som setter tydelige rammer, og viser barnet ditt hvordan vi som mennesker bør oppføre oss mot hverandre. 

Dette vises best gjennom handlinger. Husk at barn ofte modellerer foreldrenes oppførsel. Vær derfor påpasselig på hvordan du oppfører deg, og snakker til barnet ditt, og andre generelt. Si tydelig fra at mobbing ikke er greit og vær trygg på at du vet hva barna dine gjør og hvor de er.

Finner du ut at barnet ditt er en mobber, er det viktig å finne ut årsaken. Spør derfor åpne spørsmål om hva som har skjedd. Reflekter over situasjonen sammen, og hjelp barnet ditt med å sette ord på følelsene sine. Det er også viktig å forklare hvordan andre barn kan bli påvirket av mobbingen. Oppmuntre gjerne barnet ditt til å si unnskyld.

Våre tilbud

I Blå Kors jobber vi aktivt for å forebygge mobbing gjennom ulike tilbud. Gjennom vårt chat-senter «snakk om mobbing» kan barn og unge mellom 9-19 år snakke med en trygg voksen, gratis og helt anonymt. 

Målet er å gi dem en trygg og god opplevelse rundt det å dele det de opplever som vanskelig og tabubelagt, for dermed å oppmuntre dem til å benytte seg av hjelpen de har tilgjengelig rundt seg. 

Tjenesten er tilgjengelig, både for de som har opplevd mobbing, kjenner noen som har blitt mobbet eller de som selv har vært en mobber. 

Vi i Blå Kors har også utviklet ressurser for voksne som er i kontakt med barn, slik at slik at de kan best mulig støtte barn som opplever mobbing. 

Formålet med ressursene er å forebygge mobbing og utenforskap, gjøre barna bevisst på egne behov, holdninger og følelser, og skape gode vennskap. Opplegget bygger på forskningsbasert kunnskap og innsikt fra ca 30 000 samtaler med barn og unge gjennom chat-tjenesten vår. 

Trenger du som er mellom 9-19 år noen å snakke med?
Senest oppdatert: 19. oktober 2022

Var dette nyttig?