Å sove i sin egen seng er ingen selvfølge

Mann med blå caps med ryggsekk
Dag – bruker Blå Kors Kontaktsenter Oslo

Mellom høye blokker, bygningsarbeid og folksomme gater dukker det opp et gulmalt bygg med store dører. Innenfor døra møtes jeg av to karer som akkurat har fylt opp koppen med nybrygget kaffe.

Det er Dag og Terje.

– Hit kommer jeg nesten hver dag, smiler Terje.

58-åringen er flittig besøkende på Blå Kors sitt gatenære tiltak, Kontaktsenteret i Oslo. Der kommer han og får middag og sosialt samvær med både besøkende og ansatte.  Like før han kom på ettermiddagskaffe denne tirsdagen kom han fra boligen sin fra den andre siden av byen. Boligen har han fått av Blå Kors.

Både Terje og Dag har fått tak over hodet med hjelp av tiltaket. De bor i hver sin bolig i Oslo og når de har lyst eller behov kan de når som helst komme innom Kontaktsenteret for både mat, sosialt samvær uten rus og samtaler med sosionomer som jobber på huset.

Gleden er å ha en seng å sove i

– Å få legge seg trygt og godt i sin egen seng er virkelig ingen selvfølge. Det hadde jeg nok ikke hatt om jeg ikke hadde oppdaget at det fantes et sted som dette, sier Terje og heller i en ny kaffekopp.

For noen år siden gikk kona mi bort. Det var slutten på gleden og starten på mye ukontrollert drikking. Jeg havnet uten noe sted å bo og livet ble fryktelig vanskelig, forteller han.

Terje, bruker av Blå Kors Kontaktsenter i Oslo
Bidra til å holde dørene oppe til et viktig møtested for mange mennesker.

Venner for livet

For Terje endte livet opp med å handle om alkoholen. Ettermiddager og kvelder ble brukt sammen med det han kaller «drikkevenner», som han drakk seg full sammen med. Det var et slags avbrekk fra en bunnløs sorg, som ikke ville slippe taket. Å bytte ut «drikkevennene» med ekte venner, var avgjørende for at han skulle komme seg ut av rusen.

Terje – bruker Blå Kors Kontaktsenter Oslo

– Da jeg kom hit første gang ble jeg møtt av vennlige mennesker som ikke var dritings. Da er det litt lettere å la være å drikke selv. Det var godt for meg å møte mange mennesker som har vært i den samme situasjonen som meg selv. Her kan jeg sette meg ned å spise middag og ha en god samtale med hvem som helst. Og jeg har fått mange venner for livet, forteller han.

Motivasjonsteam og sosionomer til tjeneste

På Kontaktsenteret er det satt klare regler for hvordan man skal opptre når man gjester kafeen og oppholder seg i området. Dette mener sosionom Karoline Danielsen skaper trygghet.

– Folk er klar over at de ikke kan komme hit og innta rusmidler hos oss. Det motiverer nok mange til å ikke ruse seg før de besøker oss. Det er mange som får gode venner her, og da er det ofte hyggeligere å komme hit og spise middag eller å være alene, sier Danielsen.

Karoline Danielsen – Sosionom Blå Kors Kontaktsenter Oslo

Hun jobber på Blå Kors Kontaktsenter og har daglige møter med gjestene. Hun bistår blant annet med samtaler, oppfølging og hjelper til med å skaffe mennesker boliger. På huset har hun med seg et stort team av andre ansatte og Tidgivere (frivillige) i Blå Kors. Sammen har de satt i gang grupper de har valgt å kalle motivasjonsteam.

– Et motivasjonsteam er en gruppe Tidgivere som har i oppdrag å motivere og hjelpe gjestene som kommer hit. Alle som kommer hit er veldig forskjellige og alle har ulike historier, derfor er det viktig for oss at de blir møtt med et smil og menneskelig kontakt, heller enn digitale søknadsskjemaer.

Danielsen forteller at det ofte er gjennom teamet de får vite mer om livssituasjonen til folk, slik at de har muligheten til å hjelpe med det som er nødvendig.

På det verste sov jeg med kniven under puta fordi jeg menget meg med kriminelle, og mennesker som politiet jaktet på. Jeg kunne våkne opp midt på natta av politirazzia. Det er ikke akkurat et godt og stabilt liv.

Dag (53) – bruker Blå Kors Kontaktsenter – Oslo

Når håpløsheten tar overhånd

For Dag har livet vært preget av å leve fra hånd til munn. Hver natt var en ny kamp for å finne ut hvor han skulle få ly etter arbeidstid. I mange år tok håpløsheten overhånd.

– Jeg er en rastløs sjel. Da jeg var tenåring flytta jeg fra Moss til Oslo og ble en del av det skeive miljøet på åttitallet. Jeg fant gode venner, men jeg hadde ingen penger og fikk ingen fast jobb, så jeg havna på gata. Noen dager møtte jeg opp på deltidsjobbene mine uten å ha sovet et eneste sekund natta før, sier han.

I mange år sov han fra sofa til sofa og søkte ly hos Oslos undergrunnsmiljø. Han tar en pause før han fortsetter å fortelle. Det gjør inntrykk å snakke om fortiden.

Falt mellom to stoler

– På det verste sov jeg med kniven under puta fordi jeg menget meg med kriminelle, og mennesker som politiet jaktet på. Jeg kunne våkne opp midt på natta av politirazzia. Det er ikke akkurat et godt og stabilt liv.

Dag forteller at han opplevde det som svært vanskelig å få hjelp før han oppdaget Kontaktsenteret. Her fantes det mennesker som kunne lytte, og tilby støtten han trengte.

– Jeg opplevde å falle mellom to stoler. Jeg var ikke «junkie» nok for systemet. Problemet mitt var fattigdom. Jeg hadde ingen penger, og konsekvensene av det gjorde at jeg levde et liv på kanten.

– I arbeidslivet har jeg vært mest involvert i catering- og utelivsbransjen. Jeg har ikke nødvendigvis kompetansen på å skrive en god jobbsøknad, eller kunnskap om hvordan systemet fungerer.

To menn i en gul soffa
Terje og Dag har gode drømmer for fremtiden

Drømmer for fremtiden

Men det stod aldri på lysten, håpet eller drømmene.

– Når du er 53 år, uten stabil inntekt eller et sted å bo, føler du deg ikke akkurat on top of your game. Da mangler man de to viktigste tingene i livet, og det gjør at alt overskudd forsvinner. Jeg hadde jo lyst til å drømme og søke på jobbene jeg ville ha, men det er omtrent umulig å finne energi til det når du ikke har noen trygge rammer rundt deg, sier han.

Han legger til at det føltes litt som å bli kastet til ulvene. Helt til han en dag, uten overskudd og motivasjon, fikk vite av en venn at han kunne få bistand hos Blå Kors.

– Her møtte jeg Karoline, rådgiveren min. Hun er alltid tilgjengelig på telefon og har hjulpet meg mye. Her får jeg så mye mer enn bare et måltid. Hit kan jeg komme for å spise og snakke med mennesker som hjelper meg med papirer, som jobbsøknader, CV og dokumenter. Når man kommer hit blir man tatt for den man er. Nå våger jeg å drømme litt igjen.

Hva drømmer du om?

– Jeg elsker mat. Drømmen er å jobbe på de fineste delikatessene i byen, der de selger enten ost, fisk eller kjøtt. Og så vil jeg skaffe meg 3 hunder og 4 katter, for jeg er så glad i dyr.