Dataspillavhengighet

Gutt som sitter med headset og gamer på en PC. Det sitter to gutter der og gamer.
Gaming kan gi glede, sosial tilhørighet og læring. De aller fleste klarer å balansere spillingen sin med andre ting i livet, men noen opplever at spillingen skaper vansker for dem eller de rundt dem.

Skaper dataspilling vansker i livet ditt? Er du bekymret for at en av dine nærmeste bruker for mye tid på gaming? For mange er gaming en spennende og givende hobby, men for noen kan spillingen overta for andre viktige ting i livet.

Når blir dataspilling problematisk?

Når dataspilling tar over for andre aktiviteter som du ønsker eller trenger å gjøre, kan dette være et tegn på at spillingen har blitt problematisk. Kjennes det ut som gamingen er det eneste som betyr noe? Eller at dataspillet er det eneste stedet du kjenner glede, mestring og sosial tilhørighet?

Generelt kan vi si at gaming blir problemskapende hvis det kommer i veien for å håndtere situasjoner i livet utenfor spillet. Hvis du ikke kjenner glede og sosial tilhørighet utenfor spillverden, og at det skaper store konflikter rundt deg.

Konflikter

Opplever du ofte konflikter rundt spillingen eller merker at du bekymrer deg, kan det være en hjelp å prate med noen som kan bistå. Vi vet at dette er til stor frustrasjon og bekymring for mange.

Still deg selv følgende spørsmål ved bekymring:

  • Hva er problemet eller bekymringen din rundt dataspillingen?
  • Når oppleves spillingen som problematisk for deg?
  • For hvem er spillingen et problem for? Spilleren selv eller omgivelsene?

Spiller du for mye? Dette er faresignalene:

Følgende tegn peker på at dataspilling har blitt problematisk, og at du kan ha nytte av å se på hvordan og hvorfor du spiller. Dersom du kjenner deg igjen i flere av de følgende tegnene, kan det være et tegn på at du trenger å oppsøke hjelp.

Dataspillavhengighet er karakterisert av et mønster av tilbakevendende video/dataspillatferd – enten online eller offline, som vises ved:

  • Du spiller ofte lengre enn planlagt.
  • Du spiller til tross for at du blir frustrert, får det dårlig, blir svært sint.
  • Du kjenner deg urolig når du ikke spiller.
  • Du bruker mer penger enn du hadde ønsket eller planlagt på/i spill.
  • Du stopper med andre aktiviteter som tidligere ga glede fordi du heller vil spille.
  • Du isolerer deg fra venner og sosiale aktiviteter eller føler deg ensom utenfor spillet.
  • Du lyver om hvor mye du har spilt.
  • Du mister fokus på skole, jobb og andre rundt deg på grunn av spillet.
  • Du opplever konflikter med venner, familie, kjæreste på grunn av spillingen.
  • Du har problemer med å sove på grunn av spillingen.
  • Du tenker mye på spill og på neste gang du kan spille, når du ikke spiller.

5 av disse kriteriene må være oppfylt over lengre tid; det må ha vart i minst 12 måneder og er et tilbakevendende problem.

Psykisk helse

Problematisk dataspilling kan ofte komme i kjølvannet av andre opplevde vansker. Opplevelse av ensomhet, angst, depresjon og lav mestringsfølelse utenfor spillet kan sameksistere med problematisk dataspilling. Det antas at disse vanskene og dataspillingen kan påvirke hverandre gjensidig.

For noen kan spillingen bidra til å løse de opplevde vanskene på kort sikt, men kan ha en uheldig påvirkning for livskvalitet på lengre sikt. Det vil derfor for mange være nyttig å få hjelp til å håndtere opplevde vansker i livet utenfor dataspillingen.

Risikofaktorer

  • Ensomhet
  • Begrenset sosial kompetanse
  • Angst
  • Depresjon
  • Lav selvfølelse
  • Impulsivitet

Hva handler overdreven, tvangsmessig spilling om?

Strukturelle egenskaper ved dataspill har en rekke funksjoner ved disse som kan bidra til avhengighet:
Muligheter for sosial interaksjon i form av kommunikasjon mellom spillere, etablering av sosiale grupper/lag («guilds») og konkurranse. Manipulerings- og kontrollfunksjoner som gir en følelse av mestring og kontroll.

Narrative og identitetsfunksjoner: Spill er ofte basert på en historie og at spillerne kan lage sin egen avatar. Progresjon med avataren og utfoldelse av spillhistorien gjør at mange blir emosjonelt knyttet til spillverdenen.

Belønningsfunksjoner som eksempelvis oppnåelse av poeng, virtuelle trofeer, økning av ressurser, progresjon til nye nivå, brett, episoder, bedre utstyr og lignende. Straffefunksjoner i de fleste spill innebærer å måtte begynne et nivå på nytt, tap av ressurser eller poeng.

Alle disse aspektene finnes i mange dataspill. Dette kan bidra til at noen ender opp med å spille overdrevet, til at spilleren kan forstås som avhengig. Spesielt belønnings- og straffefunksjoner kan tenkes å bidra til å skape et tvangspreget forhold til spilling, som en vet er med på å opprettholde atferden ved patologisk pengespill.

Her er noen faktorer som går igjen (disse faktorene kan variere veldig fra person til person):

  • Ensomhet – “vår nye folkesykdom”
  • Felleskap i spillet med andre spillere
  • Identitet – jeg er noe ved hvilke roller jeg har på nettet
  • Rollespill
  • Opplevelser
  • Selvmedisinering
  • Spenningssøking
  • Stresshåndtering
  • Sosiale forhold/kulturelle forhold
  • Psykologiske/mentale forhold

Er dataspillavhengighet en diagnose?

Verdens helseorganisasjon la sommeren 2018 fram et forslag om å gjøre spillavhengighet til en offisiell diagnose. Her vektlegges følelsen av manglende kontroll over spillingen, at spillingen blir prioritert i stadig større grad over andre interesser og daglige aktiviteter, og at du fortsetter å spille til tross for at det skaper negative konsekvenser for deg over lengre tid.

Innad i fagmiljøene i Norge er det ulike tilnærminger til en slik diagnostisering. Flere forskere påpeker blant annet at dataspilling faktisk er en reel klinisk utfordring som for noen kan være en årsak til ulike problemer, og at ved å få en offisiell diagnose kan gjøre bedre utviklingen av behandlingstilnærminger på området og systematisere hjelpetiltak.

Andre mener derimot at dataspillavhengighet er et symptom på et annet problem og mener diagnostisering kan bidra til å sykeliggjøre vanlig adferd.

Kan man sammenligne dataspillavhengighet med annen rusavhengighet?

Forskning på temaet har til nå i stor grad tatt utgangspunkt i modeller for både patologisk (unormal og overdreven) pengespill og rusmisbruk (Kuss og Griffiths 2012).

Det er diskuterbart hvor nyttig det er å omtale overdreven atferd som avhengighet sammenlignet med rusmidler, fordi det innebærer at all atferd som er belønnende har potensiale til å være avhengighetsskapende (Wood 2008).

Det påpekes imidlertid at atferdsavhengigheter som pengespill som regel er avgrenset til atferd som kontinuerlig gir forsterkning, noe dataspilling ofte gjør (Griffiths 2009).

Hvor lenge bør et barn på spille i løpet av en dag?

Vi voksne kan ofte få et tunellsyn på antall timer barna spiller. Men vi glemmer helheten. Tid er ikke nødvendigvis et godt barometer.

62 prosent av foreldre bekymrer seg for barnas tidsbruk (IPSOS-undersøkelse for Blå Kors, 2020) og mange fagfolk er ambivalente i forhold til tidsbruk.

Tidsbruk kan indikere et problem som er i ferd med å bli større – samtidig som det i fagmiljøene er enighet i at det er fornuftig å se på i hvilken grad spillingen påvirker resten av livet – i stedet for å se på timene isolert.

Dessverre gir ikke undersøkelser om medievaner i Norge svar på spørsmålet mange foreldre stiller seg – hvor mye er det vanlig å spille?

Dette er fordi undersøkelsene ikke isolerer gamere og tidsbruken deres på onlinespill. Dedikerte gamere blandes dermed med de som spiller Candy Crush på mobilen, og de som ikke spiller digitalt i det hele tatt.

Behandling

Ved Blå Kors Poliklinikk Oslo kan du få behandling for problematisk dataspilling hvis du er over 16 år. Årsakene til og konsekvensene av problematisk dataspilling arbeides med i individualterapi og/eller familieterapi. Behandlingen tilpasses din individuelle livssituasjon og dine behov. Vi har også poliklinisk behandlingstilbud i Trondheim og Skien.

Her får du hjelp hos Blå Kors

Du kan også sjekke ut:

Var dette nyttig?