Mange vet at kokain er skadelig, likevel øker bruken
Illustrasjonsbilde: Colorbox
Kokain er det mest brukte illegale rusmidlet i Norge, etter cannabis.
Stoffet gir en intens og kortvarig rus og kan føre til alvorlige fysiske og psykiske skader – allerede ved første gangs bruk. På denne siden får du vite hva kokain gjør med kroppen, hvorfor det er så avhengighetsskapende, og hvorfor særlig unge er ekstra utsatt for negative konsekvenser. Du finner informasjon og tips for deg som er ungdom, forelder, lærer eller annen fagperson.
Kort oppsummering
- Kokain er et sentralstimulerende stoff som gir en kortvarig følelse av eufori, energi og selvtillit. Rusen varer fra 5 til 90 minutter, avhengig av hvordan det tas.
- Selv kortvarig bruk kan gi alvorlige helseproblemer som angst, hjerteproblemer og avhengighet. Langvarig bruk øker risikoen for psykiske lidelser og fysiske skader.
- Bruk blant unge er ekstra sårbart, da hjernen fortsatt er under utvikling, noe som kan føre til økt risiko for psykiske plager, svekket konsentrasjon og dårligere evne til å ta gode valg.
Hva er kokain?
Kokain er et rusmiddel som kommer fra kokaplanten. Stoffet kommer vanligvis som hvitt pulver(kokainklorid), men finnes også i krystallform (kokainkrystaller), kjent som «crack». Kokain inntas oftest ved sniffing, men kan også injiseres, røykes, gnis på tannkjøttet eller blandes i mat og drikke.
Mange kallenavn
Kokain omtales ofte med slanguttrykk som «cola», «Charlie», «brus», «blow», «snø», «baida» eller «pudder». Det kjemiske navnet på kokain er bensoylmetylekgonin.
Hva gjør kokain med kroppen?
Kokain påvirker kroppens sentralnervesystem ved å øke nivåene av signalstoffer som dopamin, serotonin og adrenalin. Kokain er det rusmiddelet som frigir mest dopamin i hjernen. Dette gir en intens, men kortvarig rusopplevelse med økt energi, glede, selvtillit, og årvåkenhet– ofte beskrevet som å føle seg som «kongen på haugen». Men bruk av kokain kan gi mange negative bivirkninger:
Psykiske bivirkninger
- Svekker dømmekraft og impulskontroll
- Undertrykker tretthet og matlyst
- Kan føre til uro, angst, paranoia og forvirring
- Økt risiko for psykose ved hyppig bruk
- Kombinasjon med alkohol kan utløse aggressiv og voldelig atferd
Fysiske bivirkninger
- Økt puls og kroppstemperatur
- Utvidede pupiller
- Ved hyppig sniffing: rennende nese, eksem og hull i neseskilleveggen
- lysten på mer
Hvordan påvirker kokain helsen?
Kokain kan ha svært negative effekter på helsen, både fysisk og psykisk. Selv én gangs bruk av kokain kan føre til alvorlige helsemessige konsekvenser, spesielt ved høye doser eller kombinasjon med andre rusmidler. Kokain kan gi alvorlige og potensielt livstruende skader, særlig ved høye brukerdoser eller ved injeksjon og røyking.
Kortsiktige helseskadelige virkninger
- Hjerteproblemer
- Hjerneblødning og slag
- Psykiske reaksjoner: Angst, paranoia, rastløshet og i noen tilfeller akutt psykose.
- Kramper og bevissthetstap
- Hyperaktivitet og søvnløshet
- Neseskader: rennende nese og eksem
- Plutselig død
- Overdose
Langsiktige helseskadelige virkninger
- Sterk avhengighet
- Psykiske lidelser
- Nedsatt kognitiv funksjon
- Hjerte- og karsykdommer
- Etseskader på neseskilleveggen, irritasjon i slimhinnene og skader på luftveiene
- Nedsatt allmenntilstand
- Regelmessig bruk hos menn kan føre til impotens
- Abstinenssymptomer
- Søvnløshet
Risiko for blandingsmisbruk
Mange som bruker kokain, bruker det sammen med alkohol. Dette for å føle seg mer våkne og energiske under alkoholpåvirkning, eller rett og slett for å gjenvinne kontroll hvis man har drukket for mye. Men kombinasjonen gjør det vanskeligere å merke hvor ruspåvirket man egentlig er. Dette kan øke risikoen for skader dramatisk.
Når man bruker kokain og alkohol samtidig, dannes et nytt stoff i kroppen som heter kokaetylen. Dette stoffet:
- Har en sterkere rusvirkning enn kokain alene
- Er mer giftig og kan skade hjertet, leveren og hjernen
- Øker risikoen for aggressiv atferd, hjertestans og plutselig død
- Kan føre til overdose
Avhengighetsrisikoen
Kokain er svært vanedannende og er et av de mest avhengighetsskapende rusmiddelet vi har. Andelen brukere som utvikler avhengighet, er høyere for kokain enn for mange andre rusmidler.
Alle tror jeg er selvsikker, men jeg drikker sprit og tar kokain før jeg klarer å møte vennene mine.
Sitat fra «Norske hemmeligheter»
Hvor utbredt er kokain?
Tall hentet fra FHI-Narkotika i Norge
Bruken av kokain er mest utbredt blant unge voksne i alderen 16–30 år. Her har bruken mer enn doblet seg – fra 2,5 % i 2020 til 5,6 % i 2024. Kokainbruk er mer vanlig i større byer, spesielt på Østlandet. Menn bruker kokain oftere enn kvinner, og kjønnsforskjellen har økt (FHI, Narkotika i Norge, 2024).
Kokain har tradisjonelt vært assosiert med velstående, hvite unge menn, men nyere forskning viser at bruken har spredt seg til langt flere miljøer i Norge. Kokain omtales som et «prestasjonsdop» og brukes ofte i festsettinger, gjerne sammen med alkohol, og er tett knyttet til ungdomskultur og ønsket om å fremstå som selvsikker og populær.
Beslag og styrke
Kokain er blant de mest beslaglagte narkotiske stoffene i Norge, etter cannabis, amfetamin og benzodiazepiner. Ifølge en undersøkelse fra KRIPOS har antallet beslag økt de siste årene. Selv om det var en liten nedgang fra 2023 til 2024, er mengden fortsatt høyere enn normalt for det siste tiåret. Samtidig har kokain blitt betydelig mer potent – renhetsgraden har økt fra rundt 34 % tidligere til over 80 % i nyere beslag, noe som gir økt helserisiko (Narkotika- og dopingstatistikk, 2024).
Ungdom og kokain
Bruken av kokain blant ungdom i Norge har økt betydelig de siste årene. Ifølge FHI har andelen 15–16-åringer som har prøvd kokain har mer enn doblet seg – fra 1,3 % i 2019 til 2,9 % i 2024. På videregående skolee har bruken tredoblet seg siden 2018. I 2023 oppga 8 % av elevene at de hadde brukt kokain det siste året, og blant gutter på Vg3 i Oslo var tallet hele 17 % (Ung i Oslo, 2023).
Kokain har gått fra å være et rusmiddel for enkelte miljøer, til å bli mer vanlig i noen ungdomskulturer, særlig i festsettinger som russetid og helgefesting. Stoffet brukes i disse situasjonene ofte for å holde energien oppe, dempe alkoholrusen og fremstå som mer sosial og selvsikker.
Sosialt press og status spiller en stor rolle. Mange ungdommer opplever at kokain gir høyere sosial status og styrker samholdet i vennegjengen. Samtidig rapporterer flere om gruppepress og forventninger om å prøve stoffet.
En undersøkelse fra Blå Kors viser at:
- 1 av 4 ungdommer (16–19 år) opplever kokain som like vanlig som alkohol på fest.
- 10 % sier de ville prøvd kokain hvis vennene deres gjorde det.
- 14 % føler seg presset til å prøve kokain.
- 35 % av gutter som har vært beruset mer enn ti ganger det siste året, har brukt kokain minst én gang.
Spørsmål om kokain
Kokainrusen kan vare fra 5-90 minutter avhengig av inntaksmåte, styrken på stoffet og renheten på stoffet.
Hvor lenge kokain sitter i kroppen avhenger av flere faktorer, som inntaksmåte, dose, stoffskifte og testmetode:
- Blod: 6-12 timer
- Spytt: 1-2 dager
- Urin: 2-4 døgn (opp til 7 døgn ved høyt bruk)
- Hår: opptil 90 dager (Påvisningstiden kan være opptil mange år etter inntak, avhengig av hårets lengde)
Å slutte med kokain er fullt mulig – men det kan være krevende, særlig fordi stoffet påvirker hjernen så sterkt. Mange trenger støtte, tid og riktig hjelp.
Her en noen konkretet trinn til hjelp:
1. Først må du bestemme deg for at du ønsker å endre kokainbruken din, enten om dette er å slutte eller redusere bruken. Noen ganger skjer det etter en skremmende opplevelse, et tap, press fra familie, at man ser rusbruken preger livet mer enn man ønsker eller at man bare føler seg tom. Uansett grunn: det er et sterkt og viktig valg.
2. Snakk med noen du stoler på. Det er mye lettere å slutte hvis du ikke gjør det alene. Fortell det til noen: – Du trenger ikke ha alle svarene – bare si: «Jeg sliter litt med kokain og trenger hjelp til å slutte.»
Dette kan for eksempel være:
- En venn
- En forelder
- En lærer, helsesykepleier eller sosiallærer
- Helsestasjon for ungdom
- Fastlege
3. Få profesjonell hjelp. Det finnes god hjelp i Norge!
Du kan få hjelp av:
- Fastlegen
- Blå kors døgninstitusjon
- Blå Kors poliklinikker
- Helsenorge.no
- Rustelefonen: 915 08 588 (anonym og gratis)
- Chat på rustelefonen.no
De fleste stedene har nettsider hvor du kan lese mer om tilbudene og finne ut hva som kan være riktig for deg.
Måter å få hjelp:
- Samtaler (psykolog, rusveileder)
- Avrusning (hvis kroppen er avhengig)
- Behandling gjennom kommune, TSB eller spesialiserte tilbud
- Ungdomstilpasset hjelp (f.eks. Helsestasjon for ungdom, BUP)
4. Unngå triggere. Det er smart å holde seg unna folk eller steder du forbinder med rus, endre rutiner og finne nye aktiviteter (trening, jobb, hobbyer)
5. Vær forberedt på nedtur og sug. Etter man slutter kan man oppleve nedstemthet eller depresjon, søvnproblemer og sterk lyst på stoff. Dette er normalt, og det går over med tid og støtte.
Husk:
- Mange har klart å slutte – du kan også!
- Det er ikke et tegn på svakhet å be om hjelp – det er faktisk motsatt.
- Hvis du sprekker: det betyr ikke at du har mislyktes. Du lærer og prøver igjen.
Kokain er laget av bladene til kokaplanten, som hovedsakelig dyrkes i Sør-Amerika.
Kokain lages ved å utvinne det aktive stoffet (kokainalkaloidet) fra kokaplantenes blader gjennom en kjemisk prosess som vanligvis innebærer bløtlegging av bladene i bensin eller et annet løsemiddel, etterfulgt av tilsetning av ulike kjemikalier som syrer, baser og andre stoffer for å isolere og rense kokainbasen, som til slutt krystalliseres til kokainhydroklorid – det hvite pulveret som selges illegalt.
1 g koster mellom 700 kr – 1000 kr.
Ja, det var kokain i Coca-Cola da drikken først ble lansert i 1886. Den originale oppskriften inneholdt ekstrakt fra kokabladet, som inneholdt små mengder kokain. Rundt 1904 begynte produsenten å bruke «avkokainiserte» kokablader, og fra da av inneholdt ikke Coca-Cola kokain.
Pulverkokain (kokainklorin)
- Det ser ut som et hvitt pulver – litt som mel, sukker eller bakepulver.
- Noen ganger kan det være litt grålig eller gult hvis det er blandet ut med andre ting.
- Det er denne formen som folk legger i små striper og sniffer gjennom nesen.
Crack-kokain (kokainkrystaller)
- Dette ser ut som små, harde steiner.
- De kan være hvite, beige eller litt gule.
- Navnet «crack» kommer av lyden det lager når det varmes opp og røykes – det sier «crack!»
Kokain påvirker hjernen og nervesystemet veldig kraftig og raskt. Det er derfor folk føler en «kick» når de bruker det – men det er også det som gjør det farlig.
Kokain forstyrrer signalene i hjernen, spesielt signalstoffet som heter dopamin. Dopamin er stoffet som får oss til å føle glede og belønning – det er det du kjenner når du for eksempel:
- får en god karakter
- scorer et mål
- får en klem
- ler med venner
Vanligvis styrer kroppen selv hvor mye dopamin som slippes ut og tas opp igjen. Men kokain blokkerer det systemet, så dopamin hoper seg opp og gir en intens følelse av lykke, energi og selvtillit.
Kokain påvirker ikke bare hjernen, men også hele kroppen gjennom nervesystemet:
- Hjertet slår fortere
- Pusten blir rask
- Blodtrykket øker
- Du kan føle deg hyperaktiv, rastløs og anspent
- Det kan føre til kramper, hjerteinfarkt eller slag, selv hos unge mennesker
Kokain har vanligvis veldig svak eller nesten ingen lukt, men noen beskriver lukten slik:
- Ren kokain (det hvite pulveret) har ofte en lett kjemisk lukt, litt som:
- bensin
- plast
- lim
- eller eddik
- Hvis det er blandet ut med andre stoffer, kan det lukte litt annerledes – f.eks. som vaskemiddel, medisiner, eller ingenting i det hele tatt.
- Mange tror man kan «lukte» om noen har brukt kokain, men det er ikke lett å kjenne det på lukt alene – verken på stoffet eller på folk som har tatt det.
Test deg selv
Trenger du hjelp?
For noen kan rusbruken bli så problematisk at det vil være behov for profesjonell hjelp. Dersom rusbruken begynner å få negative konsekvenser på livet ditt og bruken går fra å være noe du tar for å oppnå et velbehag til å bli noe du tar for å unngå ubehag, kan det å oppsøke hjelp være en god idé.
Hos Blå Kors tilbyr vi alt fra avrusning til terapi. Det er nødvendig med en henvisning fra fastlege for å få hjelp fra oss. All behandling er gratis, med unntak av ordinær egenandel hos poliklinikkene.
Blå Kors sine tilbud
Ressurser
Her finner du snakkekort, podcaster og flere ressurser om kokain.
Snakkekort
Vi har utviklet snakkekort som en snarvei til gode samtaler. Kortene får du i fysisk og digitalt format – helt gratis!
Ønsker du flere ressurser til bruk i arbeid med barn og unge?
Sjekk ut vår ressursbank.
- Maia Mack, Koordinator rusbehandling/ psykologspesialist i Blå Kors
- Oslo Universitetssykehus – Kokain
- Rustelefonen
- Folkehelseinstituttet
- Store norske leksikon
- Norsk Helseinformatikk
- Kokain- rusopplysningen
- Narkotika- og dopingstatistikk 2024
- Kokain – helseskader – Helsenorge
- Hvordan alkohol og kokain virker sammen – Av-og-til
- ESPAD 2024: Norske ungdommer med lavt forbruk av rusmidler – men nye trender vekker bekymring – Rusfeltets hovedorganisasjon
- Skader og problemer knyttet til narkotikabruk – FHI
- European Drug Report 2024: Trends and Developments | www.euda.europa.eu
- Økende bruk av kokain | Tidsskrift for Den norske legeforening
- Kokain — Ung.no
- Kokain – behandlingsanbefaling ved forgiftning – Helsebiblioteket
- Kokain – Oslo universitetssykehus HF
- Politet – Narkotika- og dopingstatestikk 2024
- ‘Cubs of Wall Street’: Cocaine Use in Top‐Boy Culture
- Ungdata 2025
- Ung i Oslo-2023