Hver dag kjøres det over 140 000 turer av personer i ruspåvirket tilstand. – Dette er en utfordring det jobbes med i hele «politi-Norge», sier politioverbetjent Finn Erik Grønli ved Oslo Politidistrikt.
I Norge er det ulovlig å kjøre bil med over 0,2 i promille. Etter norsk lov kan man heller ikke drikke alkohol eller bruke bedøvende eller berusende midler før 6 timer etter at kjøreturen er avsluttet, dersom det blir politietterforskning på grunn av kjøringen. Det kan være dersom man for eksempel har vært involvert i et trafikkuhell.
Finn Erik Grønli er politioverbetjent ved Seksjonen for Trafikk- og sjøtjeneste i Oslo politidistrikt. Han forteller at politiet har et stort fokus på ruspåvirket kjøring og at det er en utfordring det jobbes med i hele «politi-Norge».
Trygge veier
– Hva gjør politiet for å sikre tryggere veier?
– Vi forsøker å være så til stede og synlig i trafikken som mulig, og på den måten kunne være i forkant og således forebygge. Politiet avholder selvsagt kontroller langs veien, sier Grønli.
Grønli forteller videre at politiet ønsker å arbeide mer kunnskapsstyrt i forhold til dette. Det å innhente, systematisere og koordinere informasjon politiet har, er viktig forteller han.
– I praksis har det for Oslo politidistrikt blant annet resultert i at Trafikkorpset i Oslo 1. januar 2021 startet en egen «ruspatrulje». Denne patruljen jobber på beskreven måte. Det å være uforutsigbar i forhold til tid og steder vi «dukker opp» er også en bevisst strategi, sier Grønli.
Grønli sier det viktigste verktøyet en politimann har med tanke på rusrelatert kjøring, er det såkalte «politiblikket».
– Det bygger på erfaring, årvåkenhet og evnen til å «lese» og tolke små signaler om at her er det noe politiet bør sjekke nøyere. Det kan være små detaljer med bil, fører, passasjerer og atferd, sier Grønli.
Meld fra til politiet
– Hva skal man gjøre dersom man mistenker promillekjøring?
– Meld fra til politiet umiddelbart. Publikum er den viktigste medhjelperen politiet har. Alle situasjoner er forskjellige og det kan nok i enkelte sammenheng tenkes andre tiltak man kan iverksette ut fra situasjonen, sier Grønli.
Avstandsbedømming, koordineringsevne og evnen til å tolke inntrykk reduseres kraftig når man for eksempel har drukket alkohol. I tillegg blir nattsynet dårligere og det blir vanskeligere å registrere det som skjer utenfor synsfeltet.
– Rus er ofte årsaken til alvorlige trafikkulykker. Fart er en annen årsak, og rus og fart i kombinasjon gir ofte tragiske resultater. Med rus tenker vi på alkohol, narkotika og medikamenter. Ofte er bildet sammensatt, og politiet har verktøy som kan avdekke alkohol, narkotika og medikamenter. Det er henholdsvis evidenzer og wipealyzer, sier han.
Han sier videre at rus fort påvirker oppmerksomheten, vurderingsevnen og kritisk sans. Når promillen stiger er man ofte villig til å ta større sjanser på veien, noe som øker faren for at alvorlige ulykker skal inntreffe.
– Risikovilligheten kan øke, forvirring, økt impulsivitet osv. Det er ingen bra kombinasjon når man skal ferdes ute i trafikken med motorvogn, sier Grønli.
Store konsekvenser
– Hvilke konsekvenser har det å bli tatt for promillekjøring?
– Ruspåvirkede førere er generelt noe samfunnet ikke ønsker. Alle saker er forskjellig, men generelt kan man si at man mister førerretten og blir ilagt en høy bot. Dette er det rettssystemet vårt som håndterer. Videre kan det å bli avslørt som en som kjører i ruspåvirket tilstand, kunne føre til tap av sosial aktelse, sier Grønli.
– Har du en oppfordring til alle dem som nå er på vinterferie når det gjelder bilkjøring og alkoholbruk?
– Bilkjøring og alkohol hører ikke sammen. Jeg vil si det så sterkt at har man drukket alkohol så kjører man ikke motorvogn. Sansene påvirkes og atferden endres. Skulle det så gå galt, kan konsekvensene bli ufattelig store for en selv, men ikke minst for mange andre, unge og eldre.
– Og husk, en gammel hovedregel sier at «er man i tvil, er man sikker», avslutter Grønli.
