Hva er alkohol – og hva gjør det med kroppen?

Tre personer skåler med hvitvinsglassene sine.
Det finnes mange grunner til hvorfor folk drikker alkohol, men bedre helse bør ikke være en av dem.

Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i verden. Totalt er det rundt 2 milliarder mennesker på jorda som drikker alkohol.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er alkoholbruk en av de største risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. En undersøkelse fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser at alkoholkonsum er en medvirkende årsak til drøyt 3 millioner dødsfall i året.

Selv et lite glass vin eller en øl av og til øker risikoen for helseproblemer og tidlig død, viser forskning. Med andre ord bør man ikke drikke alkohol for helsas skyld.

Hva er alkohol?

Alkohol er laget av stoffet etanol, som virker som et slags giftstoff for kroppen. Så jo mer du drikker, jo mer forgiftet blir kroppen din.

Ettersom det ikke finnes noen motgift for alkohol, er det renselsessystemet i kroppen som blir satt på prøve når man drikker. Allerede ved første glass man inntar, begynner leveren å jobbe iherdig for å bryte ned alkoholen.

Hvorfor drikker vi alkohol?

Til tross for de negative helseeffektene av alkoholbruk har alkohol en stor plass i samfunnet. Det finnes mange grunner til at så mange velger å drikke. Man tar seg gjerne et glass for å feire noe, som en belønning eller som selvmedisinering ved fysiske og psykiske smerter.

Mange drikker også alkohol i lag med andre hvor rusmiddelet da ofte fungerer som en «smører» i sosiale sammenkomster. Du har kanskje merket at alkoholen gjør deg mer avslappet, mer frampå og at du plutselig tør å gjøre ting du ellers aldri ville ha gjort i edru tilstand?

Grunnen er at alkohol fungerer som en demper på sentralnervesystemet ditt.

Vanlige effekter av alkohol er:

  • Koordinasjon- og konsentrasjonsevnen svekkes
  • Impulsiviteten økes
  • Den kritiske sansen svekkes

Hvor stor effekt alkoholen har på kroppen avhenger av hvor mye promille man har. En liten og tynn person tåler ofte mindre enn en som er høy og kraftig. På samme måte vil en som drikker ofte og mye, ha utviklet en høyere toleranse for alkohol enn en som sjelden drikker.

Slik påvirker promillen deg:

  • Opp mot og omkring 0,5 promille: Man føler seg lett påvirket.
  • Mellom 0,5 og 1 promille: Man blir mer kritikkløs og risikovillig.
  • Over 1 promille: Balansen blir dårligere, det oppstår snøvlete tale og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og kan bli kvalm.
  • Over 1,5 promille: De fleste får problemer med hukommelsen. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille.
  • Svært høy promille: Bevisstheten nedsettes og man kan bli bevisstløs. Pustesenteret i hjernen kan hemmes. Oppkast er vanlig. Promille over 3 kan være dødelig. Risiko for død øker sterkt hvis man samtidig har brukt beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, midler mot epilepsi eller andre medikamenter som har sløvende eller dempende virkning på hjernen. Kilde Oslo universitetssykehus

Kilde: Oslo universitetssykehus

Alkohol og kultur

I tillegg til de direkte virkningene alkohol har på hjernen vår, spiller kultur også en stor rolle når det kommer til hvordan vi opptrer når vi er alkoholpåvirket. Mange erfarer at det ofte finnes «andre regler» for hva som er akseptabel oppførsel når vi er ruspåvirket.

Oppførselen vår former seg med andre ord etter hvilke sosiale regler og forventninger kulturen vår har satt for omgivelser der alkoholkonsum er vanlig.

Flere personer sitter rundt et bord med øl
Hvordan man oppfører seg når man drikker alkohol har ikke bare med alkoholens direkte virkning på hjernen å gjøre, men hvilke sosiale regler man har satt for hva som er sosialt akseptert i samkomster der det serveres alkohol.

Hvorfor reagerer folk ulikt på alkohol?

Du har kanskje erfart at noen endrer oppførsel og sinnsstemning når de drikker alkohol? Noen blir ekstra glade, noen blir lett deprimerte, mens andre kan bli aggressive og voldelige. Hvorfor det er slik, finnes det ikke noe entydig svar på, men forskning tyder på at både arv og miljø kan spille inn.

En årsak til at folk reagerer ulikt er at man rett og slett er programmert forskjellig rent nevrobiologisk. Akkurat som noen reagerer ulikt på medisiner man tar, kan folk reagere forskjellig på alkohol. For noen kan for eksempel alkohol svekke evnen til sinnemestring, noe som gjør dem aggressive.

Vi skiller ofte mellom illegale rusmidler og alkohol når det kommer til misbruk av rusmidler. Hvorfor det er slik kan du høre mer om i denne podkasten.

Tidligere opplevelser eller traumer kan også påvirke hvordan hjernen reagerer når man er ruspåvirket. Med andre ord stiller man ikke med blanke ark, og alle stiller ikke på lik linje i møte med alkoholen.

.st0{fill:#086FB6;} .st1{fill:#0D76BC;}
Ønsker du hjelp? Blå Kors har behandlingstilbud flere steder i landet.

Hva gjør alkohol med kroppen?

I Norge finnes det ingen offisiell anbefaling fra helsemyndighetene på hvor mye man maks bør drikke i uka, men ifølge WHO har kvinner som drikker mer enn 14 alkoholenheter per uke og menn som drikker mer enn 21 enheter i uka, en klar forhøyet risiko for å få alvorlige helseskader.

Illustrasjon fra Norske Hemmeligheter med seks krus som skal beskrive at en person drikker vin i det for å skjule
Illustrasjon: Norske Hemmeligheter

De fleste som drikker alkohol, har et forbruk som innebærer lav risiko for alkoholrelaterte sykdommer, mens noen som sagt har et forbruk som er forbundet med høy risiko.

Uansett inntak, er kroppen ekstra sårbar for sykdom etter at man har drukket alkohol. Dette fordi alkohol reduserer evnen de hvite blodcellene i kroppen har til å bekjempe infeksjoner og dermed ikke får satt i gang forsvarsmekanismene sine.

Høyt alkoholforbruk kan altså gi dårligere immunforsvar, noe som for eksempel kan gjøre det vanskelig for kroppen å bli kvitt selv en enkel forkjølelse.

I tillegg øker alkoholforbruk risikoen for:

  • Overvekt
  • Visse typer kreft som for eksempel brystkreft, strupekreft, tykktarm/endetarmskreft og leverkreft
  • Hjerte- og karsykdommer
  • Diabetes
  • Alvorlig depresjon, angstlidelser og selvmord.
  • Visse typer demenssykdommer
  • Alkoholavhengighet
Illustrasjonsfoto: Blå Kors

Ifølge en undersøkelse utført i 195 land sto alkoholbruk for den sjuende viktigste risikofaktoren for tidlig død og sykdom.

Helserisikoen øker med hvor høy promille du har, hvor ofte du drikker og hvor genetisk sårbar du er for visse typer sykdommer. Det finnes med andre ord store individuelle forskjeller, og det er også forskjeller på kvinner og menn.

Ikke bare er kvinners kropp ofte mindre, men fettsammensetningen er annerledes. Dessuten gjør kvinners hormonsystem det vanskeligere å bryte ned alkoholen.

Alkohol og avhengighet

Man anslår at 10-25 prosent av befolkningen vil få en form for alkoholavhengighet i løpet av livet. Mange vil klare å bli kvitt avhengigheten sin på egenhånd, mens noen vil trenge profesjonell hjelp.

Hvordan er ditt forhold til alkohol?

En FHI-undersøkelse viser at den tidelen av befolkningen som drikker mest, faktisk konsumerer så mye som om lag halvparten av det samlede alkoholforbruket i landet. Det er først og fremst disse som er høyt risikoutsatt for alkoholrelaterte sykdommer.

Les mer om hva alkoholavhengighet er, og hva som skjer med kroppen når du prøver å slutte å drikke.

Bildet viser en tegning med et glass vin og en flaske etterfulgt av en observasjon fra Blå Kors divisjon behandling som fastslår at alkhol er det rusmiddelet flest kommer til behandling for hos dem. Dog er ikke blandingsbruk uvanlig som for eksempel at man er avhengig av alkohol og et annet narkotisk stoff.

Alkohol og eldre

Studier viser at alkoholbruken øker mest blant middelaldrende og eldre. Dessverre skal det ofte ikke så mye alkohol til for at forbruket er skadelig dersom du er oppe i årene. Bare det at eldre har mindre væskevolum i kroppen gjør at de tåler alkohol dårligere enn den yngre garden.

Eldre går også oftere på medisiner og har generelt flere sykdommer, noe som gjør sårbarheten for alkohol større fordi alkohol reduserer kroppens evne til å bekjempe sykdomsutvikling.

Sjansen for å få den vanligste formen for demens, Alzheimers, øker med alderen og forsterkes ved drikking. En stor studie viser at 57 % av de som hadde fått demens før fylte 65 år, var såkalte «stordrikkere». Studien viste også at høyt alkoholkonsum var forbundet med tre ganger større risiko for alle typer demens.

Men demens kan også oppstå på grunn av alkoholens direkte virkninger. Dette kalles for alkoholassosiert demens, hvor et svært høyt alkoholforbruk virker direkte sykdomsskapende på hjernen og nervesystemet.

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet hører grunnleggende ikke sammen. Er man gravid, skal man ikke drikke alkohol under noen omstendighet. Dette fordi man ikke vet eksakt hvor mye alkohol man kan drikke før fostret blir påvirket.

Det vi vet, er at desto tidligere et foster blir eksponert for alkohol, desto større er sjansen for fosterskader. Risikoen for skader øker også jo mer og jo oftere moren drikker alkohol gjennom graviditeten.

Ettersom barnet får næring fra mors blod gjennom morkaka og navlestrengen, vil fosteret fort få samme alkoholmengde i blodet sitt som mor etter alkoholinntak. Men fordi leveren ikke har fullt utviklet evnen til å bryte ned alkohol ennå, vil foster få høyere promille og rusen vil også vare lengre enn hos mor.

Alkohol under graviditet øker risikoen for:

  • spontanabort
  • at barnet blir født for tidlig
  • at barnet blir mindre i vekt, lengde og hodeomkrets som følge av dårlig fostervekst
  • lavere intelligens hos barnet
  • lærevansker og svakere evne til problemløsing
  • atferds- og sosiale problemer
  • problemer med å huske
  • rastløshet og hyperaktivitet
  • vansker med å forstå konsekvenser av handlingene sine
  • misdannelser

Kilde: Helsenorge

Alkohol og akutte helseskader

Drikker man så mye at man blir beruset, øker også sjansen for å bli utsatt for skader og uhell. Også risikoen for at du skader andre øker. En undersøkelse fra FHI viser at rundt 1 av 3 pasienter som ble innlagt på akuttmottaket på Oslo universitetssykehus på grunn av skader, var ruspåvirket på skadetidspunktet. Og her var det alkohol som var det vanligste rusmiddelet pasientene hadde konsumert.

Illustrasjon av en blekksprut med mange ulike armer, som skal illustrare følelser.
Illustrasjon: Norske Hemmeligheter

Alkoholforbruk i Norge

Norge er et av de landene i verden hvor alkohol er mest utbredt blant befolkningen. Bare Danmark «troner» høyere på listen, viser en undersøkelse. Samtidig viser undersøkelsen at vi ikke drikker like mye som det befolkningen i mange andre land gjør.  

Ifølge en FHI-undersøkelse fra 2020 oppga 85 % at de hadde drukket siste år, og 65 % svarte at de hadde drukket de siste 4 ukene. Totalt lå den gjennomsnittlige drikkefrekvensen på nærmere én gang i uken, men flertallet drakk sjeldnere enn dette.

Videre viser forskning at den tidelen som drikker mest i Norge, konsumerer om lag halvparten av det samlete alkoholforbruket. Menn drikker også mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.

Så mye drikker vi i Norge:

  • I 2020 fikk vi i gjennomsnitt i oss 7,23 liter ren alkohol hver.
  • Det ble totalt kjøpt 278 millioner vareliter øl, 105 millioner vareliter vin, 22 millioner vareliter rusbrus og 14 millioner vareliter brennevin. 
  • Det vi kjøper i taxfree-butikken på flyplassen, på en handletur til Sverige eller det som drikkes av hjemmebrent eller hjemmebrygget, er ikke med i statistikken.

Kilde: Statistisk sentralbyrå/Av-og-til

Trenger du hjelp?

.st0{fill:#086FB6;} .st1{fill:#0D76BC;}
Blå Kors har gratis behandlingstilbud over hele landet
Senest oppdatert: 21. September 2021

Was this helpful?