blåkors.no

Dette må du vite om ungdom og psykisk helse

Hvordan har ungdommen din det, egentlig? Lær hva som påvirker ungdoms mentale helse og hvordan du kan støtte.

Hovedpunkt:

  • Følelsessvingninger er vanlig, men vær oppmerksom på store endringer i humør, søvn og sosialt liv. Snakk jevnlig med ungdommen om hvordan de har det.
  • Foreldre kan styrke ungdommens psykiske helse ved å være åpne, tålmodige og til stede. Rutiner, vennskap og opplevelser av mestring gjør ungdom mer robuste.

Psykisk helse handler om hvordan ungdom har det med seg selv, med andre og i hverdagen. Når de føler seg trygge, har en god venn og opplever mestring, står de sterkere i møte med motgang. Som forelder har du en viktig rolle – det du sier og gjør betyr mer enn du tror.

Visste du at?

  • De siste ti årene har det vært en økning i stress, ensomhet, uro og andre psykiske helseplager.
  • Andelen ungdom med depresjon og angst har doblet seg de siste ti årene.

Kilder i bunnen av siden

hender taster på mobil

Sjekkliste: Hva kan du gjøre?

Det er mye du kan gjøre for å styrke den mental helsen til tenåringen din.

  1. Snakk åpent om psykisk helse

    Vis at det er trygt å snakke om følelser – del egne erfaringer og normaliser det å ha det vanskelig.

  2. Vær en rollemodell

    Vis hvordan du håndterer stress og tar vare på deg selv. Gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe meningsfylt – og inviter ungdommen med.

  3. Hold på rutiner

    Faste måltider, søvn og skole gir struktur og hjelper ungdom med å regulere følelser.

  4. Vær tålmodig og tilgjengelig

    Ungdom trenger støtte, selv når de virker avvisende. Vær en trygg voksen som tåler det vanskelige – uten å presse.

Gratis webinar: Hva trenger tenåringen fra deg?
Meld deg på nå

Det som hjelper

Forskning viser at disse beskyttelsesfaktorene styrker unges psykiske helse:

En enkel blå hjerteform tegnet med en enkelt sammenhengende linje på en hvit bakgrunn.
  • Trygge og støttende foreldre, og andre voksne som bryr seg
  • Gode vennskap og et positivt sosialt miljø rundt seg
  • Struktur i hverdagen, med faste måltider og leggetid
  • Opplevelse av mestring og tilhørighet
  • Fysisk aktivitet kan forebygge depresjon og andre plager

Det som tynger

Disse riskiofaktorene henger ofte sammen med dårligere psykisk helse hos ungdom:

  • Uregelmessig søvn, dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet
  • Høyt stressnivå, for eksempel knyttet til skole, kroppspress eller prestasjon
  • Negativ påvirkning fra sosiale medier – som sammenligning med andre, ekskludering eller sårende kommentarer
  • Problematisk bruk av alkohol eller andre rusmidler
  • Belastninger i oppveksten, økonomiske utfordringer eller ustabile familieforhold
  • Mobbing og utestenging
  • Arv og genetisk sårbarhet
Enkel blå linjetegning av en smarttelefon eller mobilenhet med stråler som indikerer lys eller varsling.
Les også

Foreldreguiden – tips til tenåringsfasen

3 myter om psykisk helse

Myte:

«Hvis vi snakker om psykisk helse, gjør vi det verre eller planter ideer i hodet deres.»

Fakta:
Åpenhet reduserer stigma og gjør det lettere for ungdom å be om hjelp. Å snakke om vanskelige følelser forebygger heller enn å forverre.

Myte:

«Hvis ungdommen min har venner og gjør det bra på skolen, har de det sikkert fint.»

Fakta:
Mange ungdommer skjuler hvordan de egentlig har det. Selv ungdom som virker velfungerende, kan slite på innsiden. Det er viktig å være oppmerksom på små endringer og ha jevnlige samtaler.

Myte:

«Alle har angst – psykiske lidelser er blitt utrolig vanlige»

Fakta:
Det har vært en økning i psykiske lidelser som angst og depresjon. Men det er viktig å skille dem fra vanlige psykiske helseplager som stress, uro, ensomhet og å føle seg nedfor. Disse plagene kan påvirke hverdagen, men de er også en normal del av ungdomstiden og livet.

5 tips til å ta praten

Snakk med ungdommen om hvordan de har det – slik kan du starte.

1. Skap trygghet gjennom aktiv lytting

Vis at du virkelig er til stede når dere snakker. Legg bort mobilen og lytt med blikk, kroppsspråk og ro. Det gjør det lettere for ungdommen å åpne seg.

– Eksempel: “Jeg merker at du virker litt nedfor. Vil du fortelle meg litt om hvordan du har det?”

2. Normaliser følelser

Mange ungdommer kjenner på stress, uro og nedstemthet. Det er helt vanlig – og viktig at de vet det.

– Eksempel: “Det er helt normalt å ha dager som føles tunge. Det betyr ikke at noe er galt med deg.”

3. Vær tilgjengelig – også når alt virker greit

Ungdom trenger voksne som er der, selv når de ikke ber om det. Vær en trygg person å snakke med – også i hverdagspraten.


– Eksempel: “Bare så du vet det – du kan alltid snakke med meg, uansett hva det gjelder.”

4. Still åpne og respektfulle spørsmål

Unngå å presse, men vis interesse. Spør heller “Hvordan har du det egentlig?” enn “Er du deprimert?”.

– Eksempel: “Er det noe du går og tenker mye på for tiden?”

5. Kjenn til og del hjelpetilbud

Mange ungdommer vet ikke hvor de kan få hjelp. Du kan bidra ved å nevne lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, chat-tjenester og hjelpetelefoner. Scroll ned på siden for å lære mer om hjelpetilbud.

– Eksempel: “Visste du at helsestasjonen for ungdom har drop-in? Du kan snakke med dem helt anonymt.”

Det var først da jeg virkelig lyttet og sluttet å forklare bort følelsene hennes, at hun åpnet seg.

«Eilert», far til ungdom
Tre unge mennesker i en sofa, én bruker en smarttelefon som viser en meldingsapp, mens andre ser på.

Gratis samtalestarter

Noen ganger trenger man bare et lite dytt for å starte en god samtale. Snakkekort hjelper deg og ungdommen med å snakke om ting som betyr noe – på en naturlig og trygg måte.

Velg et tema dere vil utforske sammen, for eksempel:

Når bør du være bekymret?

Alle ungdommer har dårlige dager. Å oppleve noe motgang og utfordring er en normal del av livet og ungdomstiden, men for noen blir det mye og langvarig.

Hvis du ser flere endringer som varer over tid, kan det være tegn på at noe ikke er som det skal. Da kan det være lurt å snakke nærmere med ungdommen din, og kanskje søke hjelp.

Tegn du bør følge med på:

  • Humør og oppførsel: Langvarig tristhet, sinne, lav selvfølelse eller håpløshet. Snakk om død eller selvskading.
  • Tilbaketrekning: Trekker seg fra venner og aktiviteter, mister interesse for ting de pleide å like.
  • Søvn og mat: Store endringer i søvnvaner, appetitt eller energinivå.
  • Skole og konsentrasjon: Fall i karakterer, manglende motivasjon eller problemer med å konsentrere seg.
  • Fysiske tegn: Hodepine, magesmerter eller tegn til selvskading, for eksempel å dekke til kroppen unormalt.
  • Rusbruk: Begynner å bruke, eller øker bruk av alkohol eller andre stoffer.

Øvelse: To minutter for å styrke relasjonen 📝

Ta frem papir og penn – eller bare tenk gjennom dette:

  • Skriv ned én ting du kan gjøre i dag for å vise ungdommen din at du er der – uansett humør, situasjon eller avstand.
  • Tenk på hva ungdommen din trenger mest akkurat nå. Skriv ned én liten handling du kan gjøre i hverdagen for å vise støtte – det kan være å lytte, gi rom, stille et spørsmål eller bare være til stede.

Lær mer:

Jobber du med barn og ungdom? Sjekk også ut gratis materiell om psykisk helse og livsmestring, som filmer, kahoot quizer og mer.

Les videre

Gratis og anonym chat-tjeneste: SnakkOmPsyken.no

– snakk 100% anonymt med fagfolk. For unge fra 8-19 år.

For å se flere hjelpetjenester, besøk Helsenorge.

Del dette

Var dette nyttig?