Rus og psykisk helse

En jente står i profil med ryggen til en vegg langs en mørk gate. Hun har bøyd hodet og det halvlange blonde håret skjuler ansiktet hennes.
Mange som sliter med rus, sliter også psykisk, viser forskning. Det er det flere grunner til. Illustrasjonsfoto: Unsplash

En rapport fra Folkehelseinstituttet fra 2015 viser at forekomsten av ruslidelser er opptil 10 ganger høyere blant pasienter med alvorlig psykisk lidelse sammenlignet med den generelle befolkningen. 

De vanligste lidelsene blant voksne i Norge er angst, depresjon og rusbrukslidelser. Og de går dessverre ofte hånd i hånd.

Men hvorfor er det slik?

Sammenheng mellom rus og psykisk helse

I prinsippet kan en tenke seg 4 forklaringer på hvorfor mange som strever med rus også strever psykisk:

  1. Psykiske vansker fører til økt rusbruk (selvmedisinering).
  2. Rusavhengighet fører til psykiske vansker. 
  3. Genetiske forhold gjør en sårbar for både psykisk lidelse og rusproblemer
  4. Belastninger i livet og forhold i miljøet gjør en sårbar for både psykisk lidelse og rusproblemer.

Spesielt belastninger i livet og medfødt sårbarhet spiller en betydelig rolle for utvikling av problemer, enten det er rusproblemer eller psykiske problemer. 

Men det betyr ikke at alle som har en psykisk lidelse, automatisk vil få et rusproblem. Og de fleste får ikke en psykisk lidelse selv om de inntar rusmidler.

.st0{fill:#086FB6;} .st1{fill:#0D76BC;}
Sliter du med rus? Blå Kors har behandlingstilbud flere steder i landet

Noen mer sårbare enn andre

Man ser likevel flere likhetstrekk mellom de som sliter med rus og de som sliter med en psykisk lidelse. Og disse kan være med på å forklare hvorfor noen er mer sårbare enn andre.  

Det er for eksempel forskning som tyder på at det er de samme genene som gjør deg sårbar for å utvikle en psykose- eller bipolar lidelse, som også gjør deg mer sårbar for å bli avhengig av et rusmiddel. 

Som personer er vi alle født ulike, med forskjellige gener og personlighetstrekk. Og visse personlighetstrekk er forbundet med høyere risiko for avhengighet.

Dette gjelder blant annet de som:

  • er mer spenningssøkende
  • er mer impulsive
  • har vanskeligheter for å konsentrere seg/rastløse
  • har svakere evne til risiko- og konsekvensvurdering
  • har svakere evne til å planlegge og holde på langsiktige mål
  • bekymrer seg lett
  • er redde for å bli forlatt og være alene

Noe av forklaringen er at flere av disse personlighetstrekkene, som at man er mer risikovillig og mer spenningssøkende, øker sannsynligheten for at man i det hele tatt tør og har lyst til å teste ut rusmidler. Dermed øker automatisk sjansen for avhengigheten.

Disse trekkene ser vi også blant dem med bipolar lidelse når de er i den såkalte «maniske» perioden.  

Forskning viser nemlig at over halvparten av alle med bipolar sykdom vil pådra seg et rusproblem i løpet av livet. Her kan noe av forklaringen være visse personlighetstrekk, men også at mange bruker rusmidler som selvmedisinering for å dempe symptomer eller motvirke bivirkninger av medisinene de bruker.

Min far var alkoholiker. Det var en lettelse, etter år med sinne, sorg og frustrasjon, å skjønne som 19-åring at det ikke handlet om vilje til å stoppe å drikke. Det handlet om psykisk uhelse hos pappaen min. Han valgte ikke alkoholen foran meg.  

Sitat fra «Norske hemmeligheter»

ADHD og rus

Personlighetstrekk som impulsivitet og svakere evne til å tenke langsiktig, kan også være noe av grunnen til at man for eksempel ser en større forekomst av avhengighet hos personer med tilstanden ADHD.

Ser man på forskning, har voksne med ADHD dobbelt så stor risiko for utvikling av rusmiddelavhengighet som voksne uten diagnosen, uavhengig av om de har en psykisk lidelse i tillegg. Mange med ADHD sier de benytter rusmidler som en form for selvmedisinering, da mange forteller at de blir roligere, mer fokuserte og mer til stede når de ruser seg.

Rusen kan også fungere som en flukt hvis man har opplevd mange nederlag i livet, noe personer med ADHD dessverre oftere opplever enn andre fordi tilstanden kan gjøre det vanskeligere å mestre livet. 

Rus, psykisk lidelse og selvmedisinering

Mens personlighetstrekk i høy grad er noe vi kommer inn i verden med, blir vi som person også sterkt formet av det vi opplever i livet. Og da spesielt i barndommen.

Forskning viser at personer som blir avhengige og/eller er psykisk syke, har opplevd mer vold, overgrep, ustabilitet, omsorgssvikt og relasjonsbrudd enn den generelle befolkningen. Blant annet viser en undersøkelse at rundt en tredjedel av de som lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD), blir rusavhengige. 

Disse bruker ofte rusmidler for å klare å leve med alt det vanskelige de har opplevd eller vært vitne til. I stedet for å hanskes med det som er vanskelig, går man til avhengigheten.

En dame tenner på marijuana-pipen sin med en lighter mens hun halerer inn røyken
Noen bruker rusmidler som for eksempel cannabis som selvmedisinering for å dempe de psykiske symptomene. Illustrasjonsfoto: Unsplash

Dempende rusmidler døyver de vonde følelsene, mens sentralstimulerende midler kan gi den avhengige en herlig flukt fra problemene. 

Problemene blir derimot ikke borte når man ruser seg, men kan heller gjøre vondt verre. Man glemmer ofte at baksiden av medaljen fort kan bli til forsterket psykisk lidelse i ettertid. For eksempel vil alkoholen døyve angsten når man er beruset, men ofte forsterke angsten når man blir edru igjen. 

.st0{fill:#086FB6;} .st1{fill:#0D76BC;}
Er du mellom 9-19 år og trenger en trygg voksen å prate med?

Rus kan føre til psykisk lidelse

Forskning viser også at man helt klart kan få psykiske problemer av å ruse seg. Det er for eksempel rapportert flere tilfeller hvor bruk av syntetisk cannabis, et rusmiddel som har blitt langt mer potent de siste årene, har ført til et langvarig psykoseproblem. 

Disse psykosene kan nemlig være så groteske at du påfører hjernen din et traume, som igjen kan utløse PTSD. Pasienter med denne form for psykose forteller ofte at de blir hjemsøkt av «flashbacks», og at psykosen har endret deres syn på verden. 

Dessverre er det også slik at dersom man først har opplevd en psykose, er hjernen mer sårbar for å få det igjen.

Mest sårbare er unge mennesker, fordi hjernen ikke er utviklet ennå. Dette gjør at man blant annet har mindre kunnskap til å fortolke verden. For jo bedre grunnlag og gode førstegangsopplevelser man har, jo bedre rustet er man til å håndtere en eventuell psykose. 

Rusmidler kan også føre til angst, depresjon og søvnløshet, men dette går vanligvis fort over igjen dersom man slutter å bruke rusmidler og ikke hadde problemer med dette før bruken startet. I teorien vil det derfor være lettere å behandle folk som har et rusproblem og senere fikk psykiske problemer enn omvendt.

I virkeligheten derimot stemmer ikke alltid dette fordi årsakene til at du begynte å ruse deg, kan være minst like vanskelige å hanskes med.

I tillegg kan livet som rusavhengig i seg selv være mentalt belastende, spesielt for de som lever på gata. Bor man på gata er man for eksempel mye mer utsatt for overgrep og vold, noe som kan være svært traumatiserende.

Men også andre faktorer, som opplevelsen av utenforskap, stigmatisering, det å være sosialt isolert med lite nettverk, ha økonomiske problemer, dårlig kosthold og helse, eller ha sittet i fengsel, kan være så belastende for psyken at man som rusavhengig begynner å slite mentalt.

Utfordrende å behandle

Å behandle personer med rusproblemer og psykiske lidelser er svært utfordrende. Dette fordi rusmidler både kamuflerer og forsterker psykiske symptomer. Det kan derfor være svært vanskelig å vite hva som er effektene av å innta rusmidlene og hva som faktisk er den psykiske lidelsen.

Når man er rusa eller lider av rusabstinenser kan man for eksempel få symptomer man også ser ved psykiske lidelser, noe som igjen kan øke faren for overdiagnostisering.

Rusutløsende angst for eksempel, vil jo forsvinne etter kort tid og er ikke nødvendigvis noe man vil trenge behandling for. Da er det svært uheldig om pasienten får et målrettet behandlingsopplegg som i hovedsak fokuserer på å behandle angsten dersom det egentlig foreligger helt andre årsaker til at man ruser seg.

Mange sliter også med mer enn bare én psykisk lidelse, noe som kan være vanskelig for behandlerne å avdekke. 

Det er for eksempel ikke uvanlig å kan ha et alkoholproblem, samtidig som man lider av både angst og depresjon. Andre derimot kan for eksempel ha tilstanden ADHD, være avhengig av cannabis og lide av psykose. 

Fokus på helhetlig behandling

I tillegg er det viktig å tenke å huske på at årsakene til at man ruser seg ikke nødvendigvis bare er psykiske. Mestring og tilhørighet er avgjørende for de fleste mennesker for å ha det bra. Andre forhold, som arbeid, boligforhold, økonomi, fritid, familie og sosial omgangskrets, spiller derfor også ofte inn. 

For å bli frisk er det derfor viktig at man alltid tar utgangspunkt i rusens funksjon; Hvilke problemer føler man at rusen løser?

Det kan være man bruker rusmidler for å dempe angsten sin, men det kan også være at man for eksempel ruser seg for å dekke behovet for tilhørighet, som man føler blir ivaretatt gjennom å være en del av et rusmiljø. Det er derfor viktig at man prøver å kartlegge alle årsakene dersom man skal lykkes med behandlingen. 

Strever du eller noen du kjenner med rus? Blå Kors har mange gode behandlingstilbud over hele landet, og de er gratis. For å få behandling må du ha en henvisning fra fastlege, NAV eller en kommunal kontakt. Se nedenfor hvilke behandlingsinstitusjoner vi har.

Senest oppdatert: 7. oktober 2021

Var dette nyttig?