Hvordan snakke med skolebarn om følelser?

1. «Alle mennesker, både voksne og barn, bærer i seg mange følelser. Følelser er like naturlige som regn, solskinn eller vind. På samme måte som været skifter, kan følelsene våre forandre seg. Noen ganger er vi glade, noen ganger lei oss eller sinte.

Noen ganger kan vi kjenne følelser i kroppen vår. Vi kan kjenne følelser i magen, i brystet, i hodet. Noen ganger føler vi at vi er så lette at vi nesten kan fly, det føles som vi kan få til alt, og vi er veldig glade. Andre ganger føler vi oss tunge og triste, det er vanskelig å leke, konsentrere seg eller bevege seg. Vi kan nesten kjenne at vi har en vond eller tung klump i magen, vondt i hodet, og det blir tungt å puste.»

Observer klassen. Hvilke reaksjoner legger do merke til? Hva barn reagerer på? Dine observasjoner kan hjelpe deg når du skal dele samtalekortene eller når du skal stille spørsmål.

Med barn som allerede kan lese:

• Del klassen i grupper og fordel samtalebilder til hver gruppe. Det er lurt at gruppene ikke blir for store; tre- fire barn per gruppe holder. Du avgjør selv hvor mange grupper du vil lage og hvilke samtalekort vil du bruke: bare bilder om følelser eller også om ulike situasjoner.

• Velg bilder som gjenspeiler filmens innhold (følelsene: glede, tristhet, sinne, redsel, generelle spørsmål).

• La barna lese spørsmålet på bildet høyt for gruppen, og la så hvert barn svare på spørsmålet. Ved filmvisningen velg bort bildene som gjenspeiler følelser eller situasjoner i filmen. Gruppene bør jobbe i ca. 10 minutter. Spør om noen av barn vil presentere sine svar for klassen når gruppearbeidet er avsluttet. Reflekter gjerne over det barnet sier: «Så det å spise is, gjør deg glad. Takk, det er sikkert mange andre som blir glad av det.» (også 10-15 min.)

For yngre barn som lærer seg å lese:

Vis samtalebilder på tavle og les spørsmålene, etter at du har lest en del av boken du har valgt. La en og en få svare på spørsmålene. Fortsett med en felles diskusjonsrunde. Eksempler på spørsmål du kan stille:

• Hvordan kan klassen jobbe for at elever skal være glade på skolen?
• Hvordan kan du som klassekamerat se at noen er lei seg – hva kan du gjøre med det?
• Hvordan kan du som klassekamerat hjelpe hvis noen er lei seg, sint eller har ingen å leke med?
• Hvis noen av dine klassekamerater forteller deg en hemmelighet som gjør vondt, hva kan du gjøre for å hjelpe?
• Hva kan du gjøre hvis du får en hemmelighet som gjør vondt å føle/tenke på?
• Hvem av de voksne kan dere snakke med på skolen?

Avlutt med å si følgende:
«Når vi har det vanskelig, er det lurt å snakke med noen om hvordan vi har det. Når vi deler følelser med
noen, slik Alex delte sine følelser med Giraff, hender det at vi får hjelp, og vi føler oss bedre, fordi vi ikke lenger bærer på den vonde følelsen alene.

Noen voksne vet mye om hvordan kroppen vår henger sammen med tanken og følelsene våre, og kan fortelle barn om hva som skjer inni oss når vi har det ugreit. De kan lære bort hva som er lurest for deg å gjøre når du ikke har det helt bra. Det hender at voksne også trenger noen som kan hjelpe dem å forstå deres egne følelser og hva de bør gjøre med dem.

Du kan dele tankene dine med alle voksne du stoler på; foreldrene eller besteforeldre dine, en nabo eller med læreren. Og du kan alltid komme til meg og fortelle om hvordan du har det, så skal jeg gjøre alt jeg kan for at du skal få det bedre. »

Boken vokste frem av den tidligere utgitte boken «Vondt i magen» for barnehagebarn og en symbolrik manus-ide av Svetlana Dudaitiene.

Dudaitiene har master i psykologi og videreutdanning i psykoanalytisk psykoterapi. Tilknytningspsykologi er hennes en av største faglige interesser. Hun jobber i Blå Kors som rådgiver og har også erfaring fra arbeid med barn som lever i risikofylte omsorgssituasjoner.

Boken er utgitt med støtte av Helsedirektoratet. Gjennom støtte fra Stiftelsen Dam har vi laget animasjonsfilm til boken. Programmet Barn i Rusfamilier i KoRus Sør ved Blå Kors Borgestadklinikken har støttet disse prosjektene med faglig veiledning.