Da Frode endelig klarte å slutte med harde stoffer, trodde han at det verste var over. Istedenfor gikk alt fra vondt til verre:
– Det kom til et punkt hvor jeg skjønte at jeg kom til å dø dersom jeg ikke gjorde noe med det.
– Da jeg prøvde amfetamin på fest for aller første gang, var det akkurat som om alt stemte. Jeg fikk roet han «spirrevippen» inni meg, og følte at jeg hadde full kontroll på følelsene og livet mitt, sier Frode Holmen (46), som i dag jobber som erfaringskonsulent ved Blå Kors klinikk, Loland i Vennesla.
Gikk fra 0 til 100 over natta
Det finnes ingen åpenbar forklaring på hvorfor det skulle gå som det gikk med Frode. Han kom fra en varm og kjærlig familie. Han opplevde aldri vold og rus i hjemmet, og han ble ikke mobbet på skolen.
Så hva var det om gjorde at han søkte seg til rus?
– Jeg har tenkt mye på dette uten å komme frem til et klart svar, men jeg tror det kan ha noe med at jeg har ADHD, selv om det skal sies at jeg aldri har blitt ordentlig diagnostisert for det.
– Alle kjennetegnene var der. Jeg klarte ikke å følge med i timen og orket ikke å sitte stille i klasserommet. Så jeg tror jeg begynte å ruse meg fordi jeg ikke fikk utløp for energien min.
Selv om 46-åringen hadde eksperimentert med både alkohol og hasj tidligere, var det ikke før han flyttet til Oslo som 19-åring at rusproblemene begynte. Da havnet han i hovedstadens housemiljø hvor rus og fest ble en stor del av hverdagen.
– Det gikk liksom fra 0 til 100 over natta. Jeg begynte å bruke narkotika hver dag. Jeg hadde kanskje en dag i uka hvor jeg spiste og sov, men ellers var det dop, damer og fest som preget hverdagen min.
– Tok alt jeg kom over
Etter mange år med hard rus begynte både kroppen og hodet til Frode å skrante. Han ønsket å komme seg vekk fra miljøet i Oslo, og bestemte seg for å starte på nytt i Drammen.
Men situasjonen gikk raskt fra vondt til verre. Frode flyttet nemlig inn i en leilighet i en kommunal bolig hvor det allerede bodde tre personer med store rusproblemer.
– Da havnet jeg midt oppi knarkemiljøet i byen. Det var både sprøyter og heroin. Jeg tok alt jeg kom over.
Etter nærmere 10 år som narkoman søkte Frode endelig hjelp for rusproblemene sine. I 2007 klarte han å slutte med de tyngste narkotiske stoffene og begynte så smått å jobbe igjen. Men han sluttet aldri å ta piller og røyke hasj, og etter hvert begynte han også å ty til flaska mer og mer.
– Jeg gikk rett og slett over til å bli en god, gammaldags alkoholiker som også hadde et pillemisbruk. Etter hvert kom det til et punkt hvor jeg skjønte at jeg kom til å dø dersom jeg ikke gjorde noe med det. Jeg bestemte meg da for å be om hjelp igjen.
Vendepunktet
Etter flere mislykkede forsøk med å bli rusfri fikk Frode plass ved Blå Kors klinikk, Loland i 2017. Da hadde han vært narkotikaavhengig i 15-16 år og alkoholavhengig i 7-8 år.
– Jeg fikk først et opphold på seks måneder, men heldigvis innså helsepersonellet raskt at jeg trengte mer tid. Bare å bli kvitt abstinensene tok meg seks måneder. Jeg var helt i tåka og lite mottagelig for annen hjelp. Heldigvis fikk jeg utvidet oppholdet til ett år, så jeg fikk gått i terapi og jobbet med angsten jeg slet med.
Ved behandlingssenteret jobbes det ut fra noe som heter traumebevisst behandling. Behandlingsformen er individuelt tilpasset slik at pasientene kan være med på å legge opp sin egen behandling i samråd med behandlerne.
Behandlingen består av alt fra gruppe- og individualterapi til strukturert miljøterapeutisk aktivitet, fysisk aktivitet og friluftsliv.
Frode tror det er flere grunner til at behandlingsopplegget fungerte for han.
– De har et mye mer individuelt behandlingsløp hvor de legger til rette for hva hver enkelt trenger. I tillegg var det alfa og omega at jeg fikk forlenget oppholdet mitt.
Han legger til:
– Å ha et sted hvor du kan oppholde deg rusfri gjennom de vanskelige tidene er helt nødvendig når du har vært rusmisbruker så lenge som jeg var. Da hjelper det nemlig ikke med poliklinisk behandling noen ganger i uka, slår han fast.
Drømmen ble til virkelighet
Etter 23 år med rus ble Frode skrevet ut 24. april 2018. Han hadde endelig nådd målet om å bli rusfri, men sto ellers på bar bakke. Det skulle derimot ikke gå lenge før han bokstavelig talt omgjorde drømmen sin til virkelighet.
– Det høres sikkert rart ut, men jeg drømte faktisk at jeg jobbet på Loland. Samme morgen bestemte meg for å skrive en åpen søknad. Jeg skrev en liste over grunner til hvorfor de burde ansette meg, blant annet at jeg kunne jobbe gratis ett år siden jeg gikk på arbeidsavklaringspenger.
Behandlingssenteret bestemte seg raskt for å gi Frode en sjanse. Han måtte bevise mye i begynnelsen, men fikk fort mer ansvar. Da året var omme, kastet de seg rundt og opprettet en prosjektstilling for å kunne beholde han. Og i desember i fjor hadde Loland endelig mulighet til å omgjøre stillingen til en fast 60 prosent stilling.
I dag jobber han også 30 prosent som mentor for Likemannstjenesten i A-larm, en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet, i tillegg til å ta på seg ekstra vakter i ferier og helger.
– Arbeidsdagen min på Loland er veldig variert. Jeg gjør alt utenom det som har med medisinering å gjøre. Den ene dagen kan jeg være aktivitetsleder, den andre dagen trer jeg plutselig inn i rollen som behandler og teamleder. I tillegg går en stor del av jobben ut på å ha samtaler med de som er der, spesielt de nye som ankommer.
Som tidligere rusavhengig sitter han på verdifull erfaring som er til stor hjelp i møte med pasientene.
– Det er så mye lettere for mange pasienter å prate med meg enn med andre fordi de snakker med noen som vet hva de går gjennom. Erfaringen kommer også godt med, fordi jeg gjennomskuer unnskyldningene de kommer med, samt at jeg tør å være mer brutal om hvor landet ligger. Du lurer ikke en luring, pleier jeg å si!
Erfaring og fag på samme lag
Rollen hans som erfaringskonsulent fungerer også som en motvekt til det tunge fagmiljøet på behandlingssenteret.
– Det er ofte at fagmiljøet har et helt annet syn enn det jeg har. Man ser ting fra et annet perspektiv. Og når jeg mener de tar feil, så sier jeg fra. Derfor er det veldig viktig å ha både erfaring og fag i rusbehandlingen. Som vi pleier å si; «Erfaring og fag på samme lag».
Direktør Jens Røed ved Blå Kors klinikk, Loland kunne ikke vært mer enig.
– Det at Frode selv har «hatt skoene på» som rusavhengig, gir ham troverdighet hos pasientene. Han når pasientene på en måte andre behandlere ikke gjør. Egenerfaringen gjør og at han ser, og kjenner igjen, mønster og reaksjoner hos pasientene som er nyttige å få med seg.
– I tillegg gir det pasientene våre håp når de ser at Frode har lykkes. «Kan jeg, så kan du», sier ofte Frode. Han blir en motiverende stemme overfor pasientene og er veldig dedikert til jobben sin.
Ingen tid å miste
Frode synes det er vanskelig å skille årene fra hverandre. Ruståken han levde i, har skapt store tomrom i både livet og hukommelsen.
– Det verste å tenke på er at 23 år av livet mitt har gått til ingenting. De er kastet bort. Så jeg har mye å ta igjen.
Rusbruken har også fått både fysiske og psykiske følger. De fysiske ettervirkningene, som sitt skyhøye blodtrykk, har han fått kontroll på gjennom sin sunne og aktive livsstil, men angsten han har slitt med siden han begynte å ruse seg, sitter fortsatt igjen.
– Jeg kan ikke ha for mange dårlig netter med søvn før angsten kommer snikene. Heldigvis har jeg så mange verktøy nå som jeg kan ta frem når det skjer. Før var det angsten som var herre over meg, nå er det jeg som er herre over angsten. Og den angsten jeg har nå, synes jeg at jeg fortjener etter alt jeg har utsatt kroppen og hodet mitt for.
Etter 23 år med rus har Frode ingen tid å miste. I første omgang er planen å jobbe på behandlingssenteret i to år til slik at han kan ta svenneprøven som helsefagarbeider. Deretter drømmer han om å bli vernepleier.
– Men jeg kvier meg for å ta matten. Er det noe jeg angrer på, så er det at jeg ikke fullførte videregående.
– Har du dager hvor du er redd for å få et tilbakefall?
– Jo lengre tid du har vært borte fra rusen, jo mer skjønner du at du ikke skal tilbake dit. Det er rett og slett så deilig å være rusfri og kunne stå for det du sier. Det er ingen som kan «ta deg» på noe da.
– Dessuten så vet jeg at dersom jeg skal være angstfri, så kan jeg ikke drikke eller ta narkotika. Så det sterkeste jeg går på nå, er trankapsler, sier han og ler.
– Men sjansen er jo alltid der. Det viktigste er å ha verktøykassa klar når det kommer fristelser. Og verktøy har jeg heldigvis masse av.
