Barn som er pårørende

Illustrasjonsbilde fra filmen “Det er hjelp å få”

For barn og unge som er pårørende er det å vokse opp med rus i familien vanskelig. Voksne forbinder gjerne alkohol og andre rusmidler med avslapping, og en opplevelse av frihet. Men for barn som er pårørende ser det annerledes ut.

Når voksne er påvirket av rusmidler forandrer de sinnsstemning. Barnet kan oppleve at grenser flyttes, og at de voksne ikke er så tilgjengelig som de skal være.

I Blå Kors er vi i kontakt med mange som forteller om en barndom med fravær av gode hverdager, mye ansvar og opplevelse av skyld. Det er mye skam knyttet til det å ha et rusproblem, og barn kan erfare at det de ser og opplever hjemme ikke blir snakket om, det er hemmelig.

Barn er lojale

Se samtalen mellom psykiater, førstelektor på OsloMet, Anne Kristine Bergem og psykologspesialist på Blå Kors Kompasset, Cathrine Dahle om hvordan det er å vokse opp med rus i familien:

Barn er lojale mot foreldrene sine, og det kan gjøre det vanskelig for andre rundt å få innsyn og komme i posisjon til å hjelpe. For noen kan det ta lang tid – kanskje hele oppveksten – før det er hjelp å få.

Folkehelseinstituttet anslår at det er 90 000 barn og unge under 18 år, her i landet, som er pårørende til en forelder som bruker rusmidler på en måte som belaster daglig fungering og funksjoner. Det tilsvarer 2-3 elever i alle skoleklasser.

Andre undersøkelser viser at det er 5000 barn som har en nær omsorgsperson i behandling for rusproblemer. Vi vet også at det er 400 000 barn her i landet som har foreldre med psykiske vansker og/eller rusproblemer.

Det er alkohol som er det vanligste rusmiddelet. Dette er et samfunnsproblem som berører mange barn og familier i Norge.

Hvor går grensene?

Hvordan definere hva som er bruk og hva som er misbruk av et rusmiddel? Når er den voksnes rusbruk skadelig for et barn?

Det er ikke mengde rus, men konsekvensene av rusen som er skadelig. Barnet som er pårørt kan bli belastet lenge før den voksne innser eller definerer sin bruk av rus som et problem. Når rusinntaket belaster og forstyrrer dagligdagse funksjoner er det grunn til å tenke at det både berører og skader barna.

Men vi vil også understreke at det ikke er noen automatikk i hvordan barn reagerer og om erfaringene preger livet senere. Det er mange faktorer som beskytter, og mange faktorer som forsterker eller øker risikoen for at barn får skader og mangler i utviklingen sin.

Hvorfor er det skadelig?

Hvorfor er det skadelig for et barn å vokse opp med rus? Når vi beskriver vanskelighetene og de negative konsekvensene en oppvekst med rusproblemer har for barn, støtter vi oss til forskning, både norsk og internasjonalt.

Kort oppsummert viser undersøkelser at barn med en slik bakgrunn har større risiko enn andre for å få emosjonelle, kognitive, sosiale og psykiske vansker.

Det kan innebære problemer med konsentrasjon og læring på skolen, det kan være vanskelig å få og beholde venner og barnet er mye trist og nedstemt. De vonde følelsene kan gi utslag i for eksempel hodepine, vondt i kroppen og i magen.

Hemmelighold og skam i familier

Barn er opptatt av å forsøke og forstå hvorfor den voksne de er glad i drikker for mye alkohol og ruser seg. Mange får aldri en forklaring. Episoder og perioder med rus snakkes bort, blir bagatellisert eller ikke snakket om i det hele tatt.

Det innebærer at barnet kan streve med en opplevelse at det som er vanskelig og vondt ikke er virkelige hendelser. De får ikke bearbeidet de vonde følelsene. Når voksne ikke snakker om rusen og konsekvensene av den blir den et ikke-tema som er skamfullt.

Noen opplever også at de blir isolerte som familie. Rusen blir et internt anliggende i familien som ingen andre «har noe med» eller skal vite om. Det rammer selvsagt også barnet som får mindre nettverk eller et sterkt begrenset nettverk.

Hva beskytter barnet?

Vi vet mye om hva som kan beskytte barnet og hindre eller redusere belastningene. Noe av det forskningen trekker fram er blant annet dette:

  • I hvilken grad klarer andre omsorgspersoner å kompensere for den som ruser seg?
  • Blir rutiner og struktur i familielivet opprettholdt?
  • Får barnet alderstilpasset informasjon om det som skjer, og opplever barnet at det får den støtten det trenger?
  • Hvordan er konfliktnivået i familien, er det preget av hyppige krangler og/eller vold?
  • Har barnet noen utenom kjernefamilien å støtte seg til?
  • Tar barnet del i sosiale felleskap og får delta i meningsfulle aktiviteter?

Hvem kan hjelpe pårørende?

Er du barn eller ungdom og leser dette? Kjenner du deg igjen og trenger noen å snakke med? Det er normalt og naturlig at du er lei deg og syntes det er vanskelig når en voksen du er glad i drikker mye alkohol og ruser seg.

Husk at det aldri er din skyld det som skjer med de voksne! Det kan være godt å ha noen å snakke med. Vi oppfordrer deg til å fortelle hvordan du har det til en voksen du stoler på. En lærer kanskje, en trener eller foreldrene til en god venn?

Vi anbefaler også disse chattetjenestene:

Anne Kristine Bergem har ved flere anledninger holdt foredrag og temakvelder på vegne av Blå Kors Kompasset. Hør hennes perspektiv «Når barn er pårørende».

Har du omsorg for et barn?

Det kan være krevende å ha ansvar for barn ved rus eller spilleavhengighet i familien. Hverdagslivet skal fungere selv om bekymringer er store. Det er vanlig å kjenne seg både hjelpeløs og overveldet i en slik situasjon. De voksnes problemer påvirker barna.

Vanlige reaksjoner hos barn og unge kan være:

  • Sinne
  • Tristhet
  • Skam
  • Skyld
  • Ensomhetsfølelse
  • Noen barn blir stille, mens andre utagerende
  • Noen ser ikke ut til å ha en synlig reaksjon

Husk at barn og unge trenger informasjon om det som skjer i familien. Åpenhet overfor barnet kan være til stor hjelp. Gi informasjon til skole, barnehage og helsesøster om situasjonen i familien. Slik kan barnet bli sett og ivaretatt der barnet er til daglig. Det er ikke nødvendig å gi mange detaljer om situasjonen din.

Våre behandlingstilbud har barneansvarlige som tilbyr dere og barnet samtaler og støtte.

Dersom den som er pasient hos oss ikke ønsker å involvere deg eller gi deg informasjon, kan du likevel få generell informasjon, råd og tips til deg og barna.

Blå Kors har hjelpetilbud:

Er du ung voksen og har en oppvekst som var preget av rus i hjemmet? Blå Kors Kompasset er et gratis landsdekkende lavterskeltilbud til deg som er 14-35 år. Her er det også tilbud om terapi på nett.

Våre behandlingsinstitusjoner har tilbud i poliklinikken til deg som er pårørende, som har utviklet egne helseproblemer knyttet til oppvekst med en nær persons rusmisbruk.

Senest oppdatert: 5. november 2020

Var dette nyttig?