Dersom man er avhengig av alkohol, kan man oppleve et sett med fysiske og psykiske symptomer kort tid etter at man har sluttet å drikke – og ofte før man er edru. Alkoholabstinens skyldes i hovedsak at det oppstår overaktivitet i hjernen.
Får man abstinenser, bør man søke hjelp for råd og bistand av lege. Jo mer alvorlig abstinensene er, jo mindre vil du potensielt forstå av det som skjer med deg. Har du drukket mye alkohol over lengre tid og av ulike årsaker plutselig slutter, bør du søke hjelp i helsevesenet.
Symptomer på alkoholabstinens
Alvorlighetsgraden av alkoholabstinens kan variere fra milde symptomer, slik som lett hodepine og mild angst, til svært alvorlige symptomer. Og for noen kan abstinensene til og med være livstruende.
Vi kan dele alkoholabstinenser opp i tre alvorlighetsgrader:
- Milde abstinenser (søvnproblemer, kvalme, nedstemthet, litt angst og uro)
- Moderate abstinenser (skjevling, kvalme, brekninger, svetting, hodepine, lett forhøya puls og økt blodtrykk)
- Alvorlige abstinenser (Sterk uro, forbigående illusjoner/hallusinasjoner, autonom hyperaktivitet, sterk skjelving, kvalme og oppkast, feber, høyt blodtrykk og høy puls)
I praksis er symptomene for de ulike gradene av alkoholabstinens mye av de samme, men de blir sterkere og mer alvorlige avhengig av hvor kraftig kroppen reagerer når du slutter å drikke.
Ved milde abstinenser vil man stort sett ikke ha behov for medisinsk bistand, mens moderate og alvorlige abstinenser vil ofte kreve medisinsk behandling.
Forvirringstilstanden delerium tremens
For rundt 5 prosent av pasientene som legges inn på sykehus, utløser abstinensene forvirringstilstanden delirium tremens. Risikoen for å få dette vil øke dersom man har hatt flere alvorlige episoder med alkoholabstinens tidligere.
Tilstanden inntrer timer til få dager etter man slutter å drikke alkohol. Symptomene vil ofte være skjelvinger, rastløshet, søvnforstyrrelse, sterk angst, samt hallusinasjoner.
Såkalte «lilleputthallusinasjoner», som at man ser maur, fluer, slanger eller andre smådyr er for eksempel vanlig. Mange beskriver at de kjenner krypene kravle på huden deres.
Ved alvorlig delirium tremens kan symptomer som feber, høyt blodtrykk og høy puls forekomme, samt epilepsiliknende kramper. Uten behandling kan tilstanden være dødelig.
Hos de fleste er delirium tremens en kortvarig tilstand som går over i løpet av tre døgn. For noen få varer symptomer lengre, og i helt sjeldne tilfeller kan symptomene vare så lenge som i 4-5 uker.
Hvorfor reagerer noen kraftigere enn andre?
Hvorfor noen får kraftigere symptomer enn andre når de prøver å slutte å drikke, finnes det ikke noe klart svar på, men man ser at alvorlighetsgraden ofte samsvarer med hvor mye og lenge man har drukket alkohol.
Andre faktorer som kan være med på å forklare hvorfor pasienter reagerer forskjellig, er genetikk. Lider man av epilepsi for eksempel, er risikoen for at man får alvorlige kramper under avrusningen større enn for de som ikke lider av sykdommen.
På samme måte vil de som er disponert for eller som allerede har en psykisk lidelse, ofte kunne få sterkere psykiske symptomene under avrusningen enn andre.
Medisinsk behandling mot alkoholabstinens
Det er primært to typer medisiner helsepersonell bruker i forbindelse med behandlingen av alkoholabstinenser:
- Benzodiazepiner: Benzodiazepiner som Sobril, Valium og Vival brukes ofte som kortvarig behandling for å lindre symptomene.
- Tiamin: Aggressiv behandling med B-vitaminet tiamin er også essensielt. Når man drikker, vil behovet for tiamin være mye større og man klarer ikke å erstatte det med vanlig kost. Derfor vil personer som har drukket alkohol over lang tid, ofte ha tomme lagre av dette B-vitaminet, noe som kan føre til nerve- og hjerneskader hvis man ikke behandler det. Pasientene får derfor ofte tiamin i sprøyteform de første dagene for å fylle opp lagrene igjen.
Alkohol og andre rusmidler
Mange som legges inn til avrusning, har et blandingsbruk. Det vil si at de bruker forskjellige rusmidler om hverandre.
Dersom man for eksempel er avhengig av både benzodiazepiner og alkohol, vil man prøve å dempe og behandle alkoholabstinensene først. Dette fordi alkoholabstinenser inntreffer på et tidligere tidspunkt enn det abstinensene for benzodiazepiner gjør, samt at abstinensene man får når man slutter å drikke, kan bli mer alvorlige.
Er man avhengig av benzodiazepiner, vil man også måtte ta en høyere medisindose for at det skal ha noen virking på alkoholabstinensene. Dette fordi kroppen har utviklet en høyere toleranse for benzodiazepiner enn det som er vanlig.
Hvor lenge varer abstinensene?
Alkoholabstinenser er en relativt kortvarig tilstand. Statistikk viser at gjennomsnittlig liggetid for alkoholavrusning på Blå Kors Lade Behandlingssenter er mellom 10-14 døgn. Tilstanden er verst de første 24-48 timene etter at man slutter å drikke. Det betyr at mange vil begynne å føle seg bedre allerede på dag 3-4.
For opioider og benzodiazepiner kreves det ofte en noe lengre avrusningsprosess, med en mer langsom nedtrapping. Rusmidler som cannabis og amfetamin derimot, har normalt en kortere avrusningsprosess enn det alkohol har.
De aller fleste som legges inn til avrusning, legges inn fordi de avhengige av alkohol. Dette samsvarer godt med det faktum at alkohol er det mest brukte rusmiddelet i verden. Men mange kommer også til avrusning fordi de er avhengige av andre rusmidler.
Statistikk over innlagte ved Blå Kors Lade Behandlingssenter i fjor viste følgende fordeling:
- Alkohol: 50 %
- Opiater: 25 %
- Amfetamin 10 %,
- Benzodiazepiner 6-7 %
- Ren cannabis: under 5 %
Slik er oppholdet på en avrusningsklinikk
Mange som kommer til avrusning for aller første gang, aner ikke hva de går til. Noen tror kanskje man kan komme seg igjennom avrusning uten noen form for ubehag, men det stemmer dessverre ikke.
Selv om dyktig helsepersonell vil gjøre alt for å gjøre avrusningsprosessen så grei som overhodet mulig, må man altså forberede seg på at det vil være en påkjenning for både kropp og psyke.
Dersom man ønsker å gjøre prosessen lettere for seg selv, kan en god ide være å trappe langsomt ned på rusbruken før man ankommer avrusningsklinikken.
På avrusningsklinikken vil pasientene oppholde seg i et svært skjermet miljø for å sikre at de ikke har tilgang på rusmidler. Det vil for eksempel være låste dører, og man vil bli passet på av helsepersonell.
Samtidig prøver man å gjøre hverdagen så normal som mulig. På Blå Kors Lade Behandlingssenter har man blant annet tilgang til telefon og TV, og man får lov til å ha kontakt og besøk av venner og familie. Man får også lov å gå turer, dra på butikken og trene på treningsstudio.
Under avrusningen vil det være mye fokus på matinntak og søvn, men dersom man har overskudd og behov for å prate, tilbyr Lade også gruppesamtaler en gang i uka.
Selve målet med avrusningen er å bli kvitt inntaket som vedlikeholder avhengigheten. For de fleste vil dette være bare første steg i kampen for å leve et rusfritt liv. Etter avrusning vil veien videre for mange være for eksempel poliklinisk behandling eller døgninnleggelse på en rusinstitusjon.
Avrusning og tilbakefall
Det anslås at 10-25 prosent vil få en form for alkoholavhengighet i løpet av livet sitt. Mange klarer å slutte på egenhånd, mens andre må gjennom flere runder med avrusning før de endelig lykkes.
Tilbakefall er ikke uvanlig, og kan oppleves som et nederlag, men statistikk viser heldigvis at de fleste klare å holde seg rusfrie lengre mellom hver avrusningsprosess man gjennomgår.
Den viktigste forutsetningen for å lykkes etter man har vært gjennom en avrusning, er at man selv er motivert for å holde seg rusfri. Det er derfor helt essensielt at man ønsker å holde seg unna rus for sin egen del. Dersom man blir presset av pårørende, fastlegen eller en kommunal kontakt, vil det dessverre ofte ikke gi noen gode løp.
Erfaring viser at de som har et godt nettverk med gode støttespillere, ofte er de som klarer seg best. Det kan derfor være lurt å finne ut hvem man ønsker å ha i sitt nye rusfrie liv før man starter avrusningsprosessen. Det kan også være lurt å tenke over på forhånd hvilke situasjoner man bør unngå som kan «trigge» deg til å begynne å ruse deg igjen.
Trenger du hjelp?
Dersom du eller noen du kjenner lurer på om avrusning kan være en god idé, kan du kontakte Blå Kors Lade Behandlingssenter. Der vil du kunne få hjelp av et poliklinisk team som vil bidra med å svare på eventuelle spørsmål eller bekymringer du måtte ha i forbindelse med avrusningsprosessen.
For å få behandling må du ha en henvisning. Det kan fastlege, NAV eller en kommunal kontakt hjelpe deg med!
