Det mest populære rusmidlet blant ungdom er helt klart alkohol. Siden årtusenskiftet er det færre unge som drikker, de debuterer senere og de drikker også mindre enn før. Det er allikevel mange som konsumerer alkohol. Og alkoholkonsumet øker med alder, viser en FHI-rapport.
Kort oppsummert viser rapporten at:
- Om lag 50 % av norske 15-16-åringer har drukket alkohol det siste året, og 1 av 5 svarte at de har vært fulle.
- Det har vært en nedgang i antall ganger ungdom oppga å drikke, og i antall ganger de hadde drukket mye ved samme drikkesituasjon.
- Det er generelt små forskjeller i alkoholbruk mellom jenter og gutter.
- Sammenliknet med Europa for øvrig er andelen norske 15-16-åringer som drikker alkohol, lav.
Unge og alkohol
Mens enn 1 av 4 tiendeklassinger sier de har vært tydelig beruset det siste året, stiger tallet til nesten det dobbelte for elever som går første år på videregående skole, viser Ungdata-undersøkelsen fra 2022. Og tallet fortsetter å øke gjennom videregående. For elever som går siste året på videregående skole, sier snesten 8 av 10 at de har vært beruset siste året.
Forskning viser derimot at unge drikker sjeldnere enn voksne og eldre. Mens de mellom 67-79 år sier de drikker alkohol 1 gang i uken eller oftere, svarte bare 22 prosent av de unge mellom 16 og 24 år det samme.
Til gjengjeld drikker de mer når de først drikker. Rundt 6 prosent av de unge drikker til de føler seg tydelig beruset ukentlig. Til sammenlikning svarte bare 3 prosent av den eldste aldersgruppen at de gjør det samme.
Blant annet øker risikoen for:
- Alle typer ulykker.
- Å bli utsatt for vold eller utøve vold.
- Å ha sex man angrer på.
- Å ta bilder og bli fotografert med uønsket deling av bildene i sosiale medier.
- Blackouts og behov for pumping som kan skje ved inntak av for mye alkohol.
Tenåringen kan også miste hemninger for hva man er villig til å utsette andre for.
Studenter og alkohol
Når det kommer til studenter, øker tallet ytterligere. I en undersøkelse fra Studenthelse svarte 9 av 10 at de drikker alkohol. En tredjedel drikker månedlig eller sjeldnere, halvparten drikker 2–4 ganger i måneden, mens 15 % drikker opptil flere ganger i uka.
Samtidig har andelen som ønsker flere alkoholfrie tilbud økt. Mange studenter sier nemlig at de ofte opplever drikkepress og at de har rett og slett lat være å delta på studentarrangementer fordi det drikkes for mye alkohol.
Er student, så alle rundt meg oppfordrer til å drikke alkohol. Ingen vet hvor mye jeg drikker eller at jeg drikker hver dag
Sitat fra «Norske Hemmeligheter»
Ungdom og cannabis
Når det kommer til bruken av illegale rusmidler blant norske ungdommer, er cannabis desidert mest utbredt. Men for de aller fleste dreier det seg kun om eksperimentell bruk, hvor de prøver det 1 eller noen få ganger.
Bruken av cannabis blant ungdom har vært relativt stabil de siste 10 årene, men tallene viser at bruken har økt noe siden 2019. Som med alkohol, øker antallet jo eldre ungdommene er.
Ifølge Ungdata har under 2 prosent av de spurte 8.-klassingene prøvd cannabis det siste året. Til sammenlikning har rundt 20 prosent av Vg3-elever gjort det samme. Andelen som blir tilbudt cannabis er derimot mye høyere. Det viser at mange unge velger å si nei, til tross for at tilgjengeligheten er der.
Flere tror cannabis er mindre farlig enn før
Også ungdommers syn på cannabis har endret seg. De siste 15 årene har det vært en betydelig reduksjon i andelen som oppgir at de tror det er stor risiko for skade forbundet med å bruke cannabis. Dette til tross for at mengden av det rusgivende stoffet THC i marihuana og hasj, er mer enn tredoblet siden 2010, noe som gjør stoffet mer potent.
Det har ført til at stadig flere får cannabis-psykoser som følger av bruken. Tilstanden innebærer at de psykotiske symptomene, som enkelte opplever under selve cannabisrusen, som hallusinasjoner, paranoia og angst, vedvarer. Og som ung er man dessverre ekstra sårbar for å få et psykoseproblem da hjernen ikke er ferdig utviklet ennå.
Alkohol og illegale rusmidler
Ifølge den europeiske undersøkelsen for skoleelever (ESPAD) er det lite som tyder på at cannabis erstatter alkohol blant 10.-klassinger. 3 av 5 av de som har prøvd cannabis, har brukt cannabis og drukket alkohol samtidig. De som rapporterer at de bruker cannabis, oppgir også at de drikker oftere, og mye på en gang, enn ikke-brukere av cannabis.
Å bruke illegale rusmidler i kombinasjon med alkohol er derimot vanlig, uavhengig av hva slags illegalt rusmiddel som inntas. Nesten alle som har prøvd narkotika for første gang har også vært påvirket av alkohol.
Bruken av andre illegale rusmidler er derimot svært lite utbredt blant norske ungdom. Kun 1-2 % rapporterer at de har prøvd rusmidler som amfetamin, kokain, ecstacy og LSD.
Ungdommens holdninger til rus
I en fersk IPSOS-undersøkelse på vegne av Blå Kors har vi sett på holdninger, gruppepress og hvordan ungdommer snakker med voksne om rusmidler. Undersøkelsen gir oss et bilde av noen av trendene og tendensene blant ungdom (16-19 år) i Norge.
Normalisering
I undersøkelsen svarer 1 av 4 at det er like vanlig at det brukes kokain og/eller cannabis på fest som alkohol. Samme andel svarer også at det gir høyere sosial status å bruke ulovlige rusmidler på fest. Dette kan tyde på at normaliseringen av illegale rusmidler blant unge fortsetter, og at en god del ungdom kommer i kontakt med rusmidler frivillig/eller ufrivillig i deres nærmiljø.
Press
Undersøkelsen viser også press om bruk av illegale rusmidler. 16% av ungdommene svarer at de har opplevd press om cannabis, og 14% har opplevd press om kokain.
Kommunikasjon
Foreldre og foresatte er viktige støttespillere og forbilder for barn og unge. Undersøkelsen viser at de fleste ungdom (8 av 10) snakker med foreldre om alkohol, men bare halvparten snakker med foreldrene om illegale rusmidler. I undersøkelsen svarer også 6 av 10 at de ikke hadde sagt fra til en voksen hvis noen bruke kokain eller cannabis på fest.
Norsk ungdom ruser seg mindre
Resultatene fra de siste ESPAD-undersøkelsene viser videre at norske ungdom bruker mindre rusmidler sammenliknet med ungdom i andre land. Mens det i land som Italia, Frankrike og Nederland var rundt 15 % som oppga å ha brukt cannabis siste 30 dager, var andelen i Norge 4 %.
Norske ungdom befinner seg også i det nedre sjiktet sammenlignet med annen europeisk ungdom når det kommer til bruken av alkohol.
Videre viser forskning at gutter bruker mer rusmidler enn jenter. Dette gjelder både for alkohol og cannabis. Dette stemmer også godt overens med forskning gjort i andre land i Europa.
I tillegg ser man også geografiske forskjeller innad i Norge. Det er for eksempel flere elever i hovedstaden som har prøvd cannabis sammenlignet med resten av landet.
Derfor drikker ungdom
Det finnes mange grunner til at ungdom drikker. Undersøkelser viser at mange drikker fordi «alle andre gjør det». De ønsker å være en del av et felleskap og mange sier de ofte opplever drikkepress.
Også unge voksne rapporterer at de opplever forventning om at det skal drikkes alkohol på fest og i sosiale lag.
Visste du for eksempel at nesten halvparten av unge voksne synes det er ubehagelig å takke nei til alkohol og at 1 av 3 heller takker ja enn å forklare hvorfor man ikke drikker?
I tillegg er man som ung ofte nysgjerrig på hva alkohol gjør med kroppen og ønsker å teste ut nye ting. Men på lik linje som den eldre garden, bruker også noen ungdommer alkohol som stressdemper eller et trøstemiddel for å rømme fra problemer og bekymringer.
Hvem ruser seg mest?
Studier viser at unge som har hatt problemer med adferd, vært deprimerte, fått behandling for psykiske lidelser eller har opplevd traumer, bruker rusmidler på en mer risikabel måte enn andre ungdommer. Sjansen for at man i det hele tatt tester ut alkohol og narkotika i ungdomsårene, økte også for disse gruppene.
Det er også kjent at unge som har sett sine foreldre beruset, drikker mer enn ungdom som ikke har det, og at de som får alkohol av foreldrene sine, drikker rundt 3 ganger så mye som de som drikker alkohol, men aldri får det fra foreldrene sine.
Med andre ord drikker tenåringer med foreldre som har klare regler rundt alkohol, mindre enn jevnaldrende som ikke har det.
Men til tross for at 7 av 10 unge ønsker at foreldrene har klare og tydelige grenser når det gjelder alkohol, har under halvparten snakket med foreldrene om dette før, viser en nylig Ipsos-undersøkelse utført på vegne av Blå Kors.
Jeg er snart 18 år og drikker allerede i ukedagene. Er bekymret for hva som vil skje når jeg blir 18 år.
Sitat fra «Norske Hemmeligheter»
Ungdom, rus og sosiale medier
At ungdom tilbringer mye tid på ulike sosiale medier, er godt kjent. Dessverre viser flere studier at det er en sammenheng mellom tid brukt på sosiale medier og alkoholbruk blant unge.
Hva som er årsaken til det, er uklart, men forskere tror noe av grunnen kan være at unge som tilbringer mye tid på sosiale medier, i større grad eksponeres for innhold der alkohol blir fremstilt i en positiv kontekst.
Blant annet har forskere i USA gått gjennom de 100 mest populære videoene på videoplattformen TikTok, som var merket med hashtaggen #alcohol. Her kom det frem at 98 % fremstilte alkohol som noe positivt.
En annen forklaring kan være at invitasjoner til fest og sosiale sammenkomster ofte skjer via sosiale medier, noe som øker sjansen for at man går på fest og dermed drikker alkohol.
Det er derimot uvisst om det er en dirkete sammenheng mellom bruk av sosiale medier og drikking – da forskerne ikke kan utelukke om unge, som er veldig sosiale, både bruker mye tid på sosiale medier og oftere deltar i sammenkomster der det drikkes.
Farligere å bruke rusmidler som ung
Det er ingen hemmelighet at ungdom bør vente lengst mulig med å drikke alkohol, for å skåne både kropp og psyke. Hjernen er nemlig ikke fullt utviklet før man er 25 år og rus kan dermed påvirke utviklingen negativt.
Blir utviklingen forstyrret, kan man for eksempel få problemer med:
- hukommelsen
- sosial atferd og evnen til å lære
- å skille mellom rett og galt
- å avgjøre konsekvenser handlinger kan få
- å planlegge og sette mål
- å kontrollere impulser
Voksne som ruser seg, vil også ha problemer med dette, men de har iallfall de grunnleggende ferdighetene på plass. Er man ung og ruser seg, er det en risiko for at disse funksjonene ikke får utviklet seg i det hele tatt, eller at de utvikler seg så sent at man blir hengende etter både sosialt og akademisk.
Rus påvirker også hjernens evne til å styre impulser. Dårligere impulskontroll er assosiert med større risiko for å utvikle en rusmiddelavhengighet senere i livet – da hjernen til en tenåring har mindre evne til å stå imot russuget enn en det en voksen som er ferdig utviklet har.
Det betyr derimot ikke at det vil være slik for alle, men ettersom hjernen ikke er ferdig utviklet ennå, er risikoen for skjevutvikling større enn for de ungdommene som ikke ruser seg.
Rusmidler virker på ungdomshjernen som sidevind for sportsutøveren på hoppkanten i Holmenkollen. Det kan gå bra, men mest sannsynlig er hoppet ødelagt. Om sidevinden er sterk nok, kan også hopperen få varige skader.
Fred Rune Rahm, lege og seniorkonsulent i KORUS sør.
Ungdom er mer utsatt
Ungdom er også mer utsatt fordi de rett og slett tåler rusmidler dårligere enn voksne. Kroppene deres er mindre, og rusmiddelet kan dermed ha en annen effekt. Et alkoholkonsum som en voksen tåler godt, kan rett og slett være skadelig for en som er yngre.
VISSTE DU AT: 90 prosent av alle akutte konsultasjoner for barn og unge under 24 år på legevakta i Oslo, i 2018, skyldtes rusmiddelforgiftning?
Ved inntak av rusmidler får man nedsatt vurderingsevne og utsetter seg dermed for farer og risiko, avhengig av hva tenåringen drikker, hvor fort man drikker og hvor mye man drikker.
Ifølge en Actis-undersøkelse var unge under 30 år overrepresentert med negative opplevelser knyttet til andres alkoholpåvirkning:
- 46 prosent har følt seg utrygge eller redde.
- 45 prosent har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.
- Nær halvparten (48 prosent) har opplevd å bli skjelt ut eller fornærmet.
- Mer enn 1 av 4 er blitt truet.
Få ber om hjelp for rusproblemer
Svært få unge ber om hjelp for rusproblemene sine. Mange synes det er vanskelig å vite om man har et problem. Det sitter også langt inne å erkjenne at man har problemer med rus. Mange voksne i behandling sier ofte at de skulle ønske at de kom i behandling tidligere. For jo tidligere du får hjelp, jo lettere vil det være å gjøre noe med problemet.
Er du bekymret for at en ungdom du kjenner sliter med rus, kan du ta kontakt med klassekontakt, helsesykepleier eller fastlege for råd.
Ønsker du mer informasjon om våre ulike behandlingstilbud? All behandling hos oss er gratis, med unntak av ordinær egenandel hos poliklinikkene. For å få hjelp må du ta kontakt med fastlegen for å få en henvisning.
