Penger, press og påvirkning

Undersøkelsen, som er gjennomført av Ipsos for Blå Kors, avdekker en klar sammenheng mellom pengebruk i dataspill, som innebærer kjøp av virtuelle varer og tjenester, og økt interesse for pengespill, som involverer satsing av penger på spill med sjanse for gevinst. 17 prosent av barna og ungdommene som deltok, oppgir at gaming har gjort dem mer interessert i pengespill. Blant gutter er det hele 24 prosent som er enig i dette.

Funnene peker på en viss sammenheng mellom eksponering for lootbokser og interesse for pengespill.

– Dette er tall som bekymrer oss. Vi har vært i kontakt med ungdom helt ned i 15-årsalderen som sliter med pengespillproblematikk. Det starter gjerne som lek og spenning, men kan utvikle seg i feil retning – spesielt hvis barna står alene med det

sier Magnus Eidem, avdelingsleder for Blå Kors spilleavhengighet.

Han peker også på den sterke påvirkningen fra sosiale medier og influencere:

– Mange barn og unge ser daglig på innhold der influencere kjøper ting i spill, ofte i form av lootbokser eller annet digitalt innhold. Når dette kommer fra profiler som er sponset av spillindustrien, kan det bli ren reklame kamuflert som underholdning. Det er en manipulerende praksis som påvirker sårbare målgrupper.

Undersøkelsen viser at aldersgruppene 8-11 år og 12-15 år er de med høyest andel som ser på slikt innhold minst noen ganger uken (33% og 34%, mot bare 17% blant de eldste).

En normalisert del av unges hverdag

Psykolog Oddvar Jordheim Tyssen ved Blå Kors klinikk i Oslo bekrefter at undersøkelsens funn samsvarer med hans erfaringer med unge:

Tyssen forklarer at kjøp i spill aktiverer de samme psykologiske mekanismene som pengespill gjør – lysten på gevinst, spenning og sosial status.

– Når pengebruk kobles til fordeler i spillet og følelser av mestring, kan man bli en del av et mønster som gjentar seg. Hvis barna ikke forstår mekanismene, eller hvis foreldrene ikke tar samtalene om grenser og økonomi, kan det utvikle seg uheldige vaner over tid. Spesielt i en hverdag der sosiale medier gjør denne praksisen synlig og attraktiv.

Foreldre ute av dialogen

Et av de tydeligste funnene i undersøkelsen handler om fravær av samtaler hjemme: Hele 60 prosent av ungdom mellom 16 og 19 år sier de aldri har snakket med foreldrene sine om pengebruk i spill.

Hun har ledet arbeidet med undersøkelsen og mener at funnene gir både grunn til bekymring – og til handling.

– Mange kjøp handler om følelser og sosialt press. Det gjør det ekstra viktig at vi voksne er tett på og tar disse samtalene. Foreldres nysgjerrighet og tilstedeværelse er noe av det viktigste vi har i det forebyggende arbeidet. Ikke for å kontrollere – men for å forstå. Barn og unge trenger hjelp til å reflektere over egne valg i en spillverden som ofte blander lek, status og penger.

Et felles ansvar

Backe-Hansen er tydelig på at ansvaret ikke bare ligger hos foreldrene.

– Vi trenger et større samfunnsløft for å beskytte barn og unge. Spillindustrien må ta mer ansvar for hvordan produkter utformes og promoteres, og skolene og foreldre må få verktøy til å snakke med barn og unge om temaet. Forebygging skjer best i samspill mellom flere aktører, sier Backe-Hansen.

Foreldre kan gjøre en forskjell i spillverdenen

Selv om tallene vekker bekymring, er det også rom for håp og handling. Foreldre spiller en viktig rolle i å legge til rette for trygg og positiv gaming. Når voksne engasjerer seg i barnas spillverden, stiller spørsmål, viser interesse og setter trygge rammer for pengebruk, blir det lettere for barna å utvikle gode vaner. Å snakke sammen om hva som skjer i spillet – både det som er gøy og det som er utfordrende – kan styrke relasjonen og gi barn og unge et tryggere forhold til både underholdning og økonomi. Gaming kan være en morsom, sosial og utviklende aktivitet – spesielt når barn og foreldre spiller på lag.