Pårørende – det er hjelp å få

Barn trenger å bli sett og oppleve omsorg gjennom ord og nærvær. Barn som vokser opp i familier med rus opplever ofte at deres behov og følelser, det de er opptatt av, ikke blir sett og tilfredsstilt.

Disse barna er også lojale mot sine omsorgspersoner, slik som familiemedlemmer ofte er. Familiens taushet om problemene gjør det utfordrende for andre utenfor familien å snakke med barn om det de opplever.

Hvordan kan en familie som preges av rus få hjelp? Ta en kikk på fullversjonen av denne filmen (3,5 minutter):

Hva bør du vite?

Barnets utvikling er avhengig av voksne personer som er tilgjengelige og omsorgsfulle. Barn som vokser opp i hjem med rus lever ofte i lange perioder med usikkerhet, ekstra ansvar og egne overlevelsesstrategier. Hverdagen blir preget av så mye annet som de voksne må håndtere enn omsorg for barnet.

Skam og følelsesmessig ambivalens gjør at problemene holdes skjult over lang tid. Derfor havner hele familien ofte i en ond sirkel av å prøve å løse problemene selv, unngå hjelp utenfra og (over)leve i håp om bedre tider.

Se samtalen mellom fagpersonene Anne Kristine Bergem og Cathrine Dahle fra som handler om oppvekst med rus i familien:

Anne Kristine Bergem – er lege med spesialisering i psykiatri, gruppeterapeut, forfatter og førstelektor ved OsloMet. Hun har spesial-interesse for tema «barn som pårørende, som vokser opp med rus i familien». Anne Kristine har skrevet flere bøker om tematikken. Hun står også bak tekstene på ungepårørende.no som retter seg mot barn og unge mellom 7 og 18 år.

Cathrine Dahle – er psykologspesialist og avdelingsleder for Blå Kors Kompasset i Lillehamer, som er et terapitilbud til unge som vokser eller har vokst opp i familier med rus.

Hva kan være til hjelp?

En oppvekst med rus i familien kan få alvorlige konsekvenser, som økt risiko for både fysiske og psykiske helseplager. Derfor er det viktig at barnet får hjelp så tidlig som mulig i livsløpet. Her er 5 punkter som kan være til hjelp:

1. Hele familien til den som har et rusproblem får hjelp. Alle berørte av et rusproblem kan oppleve vanskelige følelser, økonomisk uforutsigbarhet og stress for alt ansvaret som må bæres. Derfor er det viktig at hele familien får hjelp. Behandlingsprognosen for den som har et rusproblem er også bedre hvis hele familien får hjelp og aktivt deltar i behandlingsforløpet, gjennom familiesamtaler, foreldrekursing, nettverksbygging, barnesamtaler og egne terapier.

.st0{fill:#086FB6;} .st1{fill:#0D76BC;}
Kjenner du en familie som trenger hjelp?

2. En trygg voksen er alltid til stede. Barn bør slippe å bære på ensomhet på grunn av rus i familien. Utrygghet og ensomhet skader. Besteforeldre, tanter og onkler, naboer, avlastningshjelp, fritidsledere, alle de andre voksne som barnet kjenner godt og føler seg trygg med, kan hjelpe barnet med å ikke føle seg alene.

3. Barn slipper skammen. Tenk om en voksen viser at det faktisk går an å snakke om alkohol eller rus i en samtale. Våger i en utviklingssamtale på skolen eller i en venne-samtale å si høyt at rus i familien er noe mange lurer på og mange trenger hjelp til. Tenk om vi klarer å snakke om alkohol uten å dømme den som har et problematisk forhold, uten å moralisere eller holde avstand.

4. Barn får dele sine tanker og følelser. Rus i familien gjør at barn får ikke nok stimulering og oppmerksomhet til å utvikle et optimalt selvbilde og evne til regulere sine egne følelser og tanker. Det finnes mange chatte-tjenester som er egnet for barnet, og ikke minst ansatte i skole og barnehage med god emosjonell relasjonskompetanse kan spille en vesentlig rolle for disse barna.

5. Barn opplever å bli sett. Å bli sett handler om å bli bekreftet: jeg ser dine følelser, jeg vil lytte til deg, jeg har tid til å være sammen med deg, du er viktig med dine ytre og indre behov; uansett om jeg er nabo, tante eller forelder for en gangs skyld. I denne veilederen får du 5 gode råd om hva du kan gjøre hvis du er bekymret for et barn.