Dyskalkuli kommer av de greske ordene “dys” og “calculia” som betyr at man har vansker med å regne. Dyskalkuli er en medfødt og arvelig tilstand og går ut på at man har spesifikke vansker med tall. Det anslås at rundt 5 % av befolkningen lider av dyskalkuli, ifølge Dysleksi Norge.
De med dyskalkuli kan ha følgende vansker med tall:
- forstå matematiske ord og begreper
- forstå komplekse tabeller som krever utregning/videre bearbeidelse.
- vite hvilken fremgangsmåte som skal brukes når de skal løse en oppgave. Glemmer også ofte dette fra gang til gang.
- regne ut små summer, og stoler på at de får riktig beløp igjen når de handler.
- automatisere (teller på fingrene selv på helt enkle oppgaver)
- har også ofte dårlig hukommelse for og blander tall
- har systematiske misforståelser eller hull i forståelsen
- stagnere ofte i matteutviklingen på 3. og 4. trinn. Språkutviklingen har som regel vært normal
Kilde: Dysleksi Norge
Diagnostisering
For å få bekreftet eller avkreftet om man har dyskalkuli må det foretas en utredning.
Her skal flere delferdigheter testes:
- forståelse av antall
- arbeidshukommelse
- talloppfatning
- visuelle og spatiale evner
- arbeidsinnsats
- de fire regneartene
- enkel problemløsning
Kilde: Dysleksi Norge
I skolen gjennomføres utredningen av PP-tjenesten (PPT). Dessverre er det lite utredningskompetanse på dyskalkuli. Det er derfor viktig å merke seg at dersom PP-tjenesten ikke innehaver kompetanse, må de innhente denne fra for eksempel Statped. Mer om hvilke rettigheter man har, kan du lese HER.
Skam
Ettersom matematikk ofte er forbundet med intelligens og prestisje, sliter mange med dyskalkuli med skamfølelse og dårlig selvbilde. Men dyskalkuli har ingenting med intelligens å gjøre. Allikevel føler mange på et nederlag fordi de ikke klarer å delta i samfunnet på lik linje med andre.
Mange sliter for eksempel med å mestre helt vanlige gjøremål som det å dele en restaurantregning eller måle opp hvor mye mel man trenger til kaka.
Mange med tilstanden sliter også med privatøkonomien. Gjøremål som det å sette opp et budsjett og avgjøre hva som er lønnsomt med tanke på kjøp, renter og gjeld kan for mange være en stor utfordring. Å lære klokka eller forskjell på høyre og venstre er heller ikke uvanlig.
Gode råd til foreldre
Som foreldre er det flere ting du kan gjøre for å sørge for at barnet ditt får de beste forutsetningene til å kunne leve et godt og fullverdig liv på alle måter.
Først og fremst er det viktig at barnet blir forklart hva dyskalkuli er, og at det selvfølgelig ikke er barnets feil. Legg vekt på at dette er en tilstand man kan leve godt med og at det finnes hjelp på veien. Jo mer barnet vet om tilstanden, jo bedre rustet blir det til å kunne takle sine egne lærevansker.
Legg også til rette for et godt læringsmiljø. Dette kan gjøres ved å gi barnet en egen plass som er ryddig og ren til å gjøre leksene sine, samt sette opp noen faste tidspunkter for lekselesing. Det er viktig at man ikke presser barnet, men bygger opp engasjement og positive følelser rundt det å løse matematiske oppgaver.
Det er også lurt å informere alle som er involvert i barnets liv, slik at de kan være gode støttespillere og hjelpe til i barnets utdanningsløp.
I tillegg er det viktig å finne andre typer aktiviteter som barnet mestrer godt. Dette for å styrke barnets tro på at hen kan få til ting til tross for sine utfordringer.
VISSTE DU AT: rundt halvparten av de som lider av dysleksi, også lider av dyskalkuli?
Kilde: Dysleksi Norge
Hvordan tilrettelegge for barn med dykalkuli
Ofte gjør de med dyskalkuli det svært dårlig i matte sammenliknet med de andre skolefagene. Selv det å mestre enkle regnestykker, kan være vanskelig for mange. Men selv om utfordringene med matematikk er noe personen må måtte leve med resten av livet, kan tilstanden heldigvis håndteres med tilpasset opplæring.
Blant annet har det å få en mer praktisk tilnærming til matteoppgavene som er tilrettelagt for den enkelte, vist seg å fungere godt for mange. Også konkrete hjelpemidler som målebånd, vekt og litermål kan gjøre matteoppgavene mer håndgripelige.
Dyskalkuli – en underdiagnostisert tilstand
Veldig mange med dyskalkuli, er ikke selv klar over at de har tilstanden. Dette fordi det blant annet ikke finnes noen standardiserte verktøy for å avdekke dyskalkuli. Mange ender derfor opp med å bli diagnostisert svært sent i livet.
Dette kan ha alvorlige konsekvenser for vedkommende da man ikke får verken fagbrev eller studiekompetanse med mindre man står i matematikk.
Har man dysleksi og ikke bestått matte, kan man søke om dispensasjon dersom man ikke fyller mer enn 24 år i søknadsåret.
Men selv om du får innvilget dispensasjon er det opp til studiestedet du søker på, til å vurdere om de vil gi det plass eller ikke. I tillegg kan du ikke søke på studier som krever mattekunnskaper, som for eksempel lege og sykepleiestudier.
Våre tilbud
Alle Blå Kors sine videregående skoler, har elever som krever tilpasset opplæring. Og flere av disse lider av ulike lærevansker, som for eksempel dyskalkuli.
Alle våre skoler setter eleven i fokus, og målet vårt er at elevene skal oppleve mestring og mening i skolehverdagen. Små klasser med flere lærere per elev gjør at vi kan gi elevene tett oppfølging gjennom hele skoleåret.
Sjekk ut våre ulike skoletilbud nedenfor.
