Hva er dysleksi?

Mor sitter ved bordet og prøver å hjelpe guttungen sin som har lesevansker med skolearbeid
Barn med dysleksi trenger ofte tilrettelegging og støtte for å

Dysleksi er den vanligste formen for lærevansker. Ordet dysleksi kommer av de greske ordene «dys» og «leksia» som betyr «vansker med ord», og beskriver tilstanden godt. Personer med dysleksi har nemlig vanskeligheter for å omforme skriftlig tekst til meningsfylt språk og omvendt. 

Kjennetegn på dysleksi

Kjennetegn på dysleksi er at man har store problemer med lesing og skriving sammenliknet med øvrig læringsevne. 

Det innebærer blant annet: 

  • Vansker med å skille mellom bokstavlyder
  • Problemer med å kjenne igjen skrevne ord og bokstaver
  • Vansker med å skille bokstaver som ligner på hverandre i form og uttale, som for eksempel b og d
  • Vansker med å rime
  • Enkelt og lite variert språk når man skriver
  • Mange leser også ordene fra høyre til venstre som for eksempel «sel» istedenfor «les».

(Kilde: Dysleksi Norge)

De med dysleksi har ikke nødvendigvis et problem med å forstå innholdet i det de leser, men med å lese i seg selv. Allikevel kan også innholdet bli vanskelig å få med seg. Dette skyldes at de bruker så mye energi på selve lesingen, og dermed ender opp med begrenset kapasitet til å få med seg konteksten av det de leser. 

Er dysleksi arvelig?

Dysleksi er medfødt og er noe personen vil måtte bære med seg gjennom hele livet. Rundt 5 prosent av befolkningen har dysleksi, og det er like mange gutter som jenter som lider av tilstanden. Noen er dog hardere rammet enn andre. 

Dersom en av foreldrene lider av dysleksi er det stor sjanse for at barnet også vil få tilstanden. Ifølge Dysleksi Norge er sjansen mellom 38-50 prosent. Men både arv og miljø spiller inn. Man arver altså ikke dysleksi, men man kan arve gener som gjør at man blir mer disponert for dysleksi.

Dysleksi kan føre til lærevegring

Å ha dysleksi har ingenting med redusert intelligens å gjøre, snarere tvert imot. Likevel kan mange med tilstanden føle seg dumme og slite med lav selvtillit og mestringsfølelse. Dette fordi de fleste skolefag baserer seg på grunnleggende ferdigheter i språk.

Dette kan hemme læring i disse fagene og påvirke både barnets motivasjon, konsentrasjonsevne og ikke minst – troen på seg selv. Dette kan igjen føre til lærevegring som kan få store konsekvenser for personens videre utdanning og arbeidsliv.

Det er mange faktorer som spiller inn når det kommer til hvor alvorlige konsekvensene av tilstanden kan bli for en person. Men med et godt støtteapparat rundt seg og tilrettelagte tiltak, vil de fleste heldigvis leve godt med tilstanden.  

Hvordan avdekke dysleksi?

Ønsker man å avdekke hvorvidt man har dysleksi, må man gjennom en utredning. Utredningen kan først gjøres når barnet er i 7-8 års alderen gjennom ulike standardiserte tester

Jo tidligere dysleksien blir avdekket, jo mer effektive er tiltakene man setter inn. Effekten kan faktisk reduseres med 70 % fra 1. til 5. trinn, ifølge Dysleksi Norge. Det er derfor viktig at man setter i gang en utredning så fort som mulig dersom man mistenker at barnet er dyslektisk. 

Rundt 1 av 5 sliter med lese- og skrivevansker. Og noen av disse har det vi kaller for dysleksi.

Hvordan tilrettelegge for dyslektikere på skolen

Barn med dysleksi vil ofte oppleve større hinder og nederlag i skoleårene enn andre. Det er derfor svært viktig at barnet får god tilrettelegging. Ofte vil det å trekke inn de andre sansene i læringsprosessen være en god læringsteknikk. 

For eksempel kan barnet lytte til lydopptak samtidig som det følger ordene i en tekst med en finger. Baret vil også kunne ha nytte av at du leser høyt for det, og at du hjelper barnet med å stave og uttale ordene som leses. 

VISSTE DU AT: rundt halvparten av de som lider av dysleksi, også lider av dyskalkuli? Les mer om dyskalkuli.

Kilde: Dysleksi Norge

Det er viktig at man kartlegger barnets utvikling, slik at tiltakene kan tilpasses. Noen elever takler opplæringen innen det ordinære opplæringstilbudet helt fint. Andre vil derimot ha behov for spesialundervisning. 

I tillegg må elever med dysleksi få lov til å kompensere for lese- og skrivevanskene sine med ulike datahjelpemidler. Mange må også få forlenget tid på prøver og eksamen.

Gode råd til foreldre med dyslektiske barn

Som foreldre er det flere ting du kan gjøre for å sørge for at barnet ditt får de beste forutsetningene til å kunne leve et godt og fullverdig liv på alle måter.

Først og fremst er det viktig at barnet blir forklart hva dysleksi er og at det selvfølgelig ikke er barnets feil. Legg vekt på at dette er en tilstand man kan leve godt med og at det finnes hjelp på veien. Jo mer barnet vet om tilstanden, jo bedre rustet blir det til å kunne takle sine egne lærevansker. 

VISSTE DU AT: personer med lese- og skrivevansker kan få gratis hjelpemidler via Nav hjelpemiddelsentralen? Sjekk hva du har krav på. 

Legg også til rette for et godt læringsmiljø. Dette kan gjøres ved å gi barnet en egen plass som er ryddig og ren til å gjøre leksene sine, samt sette opp noen faste tidspunkter for lekselesing. Det er viktig at man ikke presser barnet, men bygger opp engasjement og positive følelser til å delta i lese- og skrivearbeid.

Det er også lurt å informere alle som er involvert i barnets liv, slik at de kan være gode støttespillere og hjelpe til i barnets utdanningsløp.  

I tillegg er det viktig å finne andre typer aktiviteter som barnet mestrer godt. Dette for å styrke barnets tro på at hen kan få til ting til tross for sine utfordringer.

Våre tilbud

I Norge er det foreløpig få skoler som er dysleksivennlige til tross for at behovet for tilrettelagt opplæring er stort. 

Blant Blå Kors sine videregående skoler er Øvrebø videregående skole sertifisert som dysleksivennlig. Men alle Blå Kors sine skoler jobber med elever som krever spesialtilpasset undervisning. Og mange av disse elevene har lese- og skrivevansker.

Alle våre skoler setter eleven i fokus, og målet vårt er at elevene våre skal oppleve mestring i skolehverdagen. Små klasser med flere lærere per elev gjør at vi kan gi elevene tett oppfølging gjennom hele skoleåret

Les mer om våre ulike skoletilbud nedenfor.  

Senest oppdatert: 10. oktober 2022

Var dette nyttig?