Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra bladet «Sinn og samfunn» som gis ut av Mental Helse. Tekst: Guro Waksvik.
For Frantz har Blå Kors steg for steg hatt stor betydning. Bolig, jobb og tilhørighet har gjort hverdagen innholdsrik og god. – Det er lærerikt og travelt. Jeg har fått den tiden og plassen jeg føler jeg trenger, og masse skryt. Det er ikke feil, sier Frantz.
– Jeg har fått god hjelp før. Det jeg får her er en helt annen type oppfølging. Ikke minst har det vært kjekt å få tillit og ansvar, forteller han.
En av utfordringene hans har vært mange års arbeidsledighet. Han følte seg ubrukelig, det føltes som et stort tomrom. Møtet med Olav Ovaa og Pål Berger i Bergen i høst, fikk positive konsekvenser.
– Jeg fikk tilbud om å komme til Stavanger for å delta i Blå Kors steg for steg. Jeg hadde ikke mye nyttig å gjøre i Bergen, så hvorfor ikke.
Før han ante ordet av det hadde han flyttet. Han fikk hjelp til å finne en rimelig leilighet. Komfyren var ødelagt og det manglet oppvaskmaskin.
– Jeg var heldig og fikk kontakt med en frivillig Tidgiver som er rørlegger. Vi rev ned halve kjøkkenet og bygget det opp igjen med ny komfyr og oppvaskmaskin.
Hverdagskompetanse
Med Blå Kors steg for steg har han fått nok å fylle dagene med. Han har deltatt på et program i hverdagskompetanse ved Jæren Recovery College, fått ansvar for innkjøp, vært sjåfør, lært seg excel og begynt å trene.
– Jeg trener en gang i uken sammen med en Tidgiver. Han har god peiling på trening og ernæring, og er også veldig flink til å inkludere meg i miljøet på gymmen. Jeg merker stor forskjell på en økt alene og en økt sammen med han.
Kompetansen øker steg for steg. Nå føler han seg klar til å søke jobb.
– Vi er heldige som har møtt deg, Frantz. Du har masse ressurser, som du har fått støtte til å avdekke. Du har fått tillit, du har mestret, og du gjør en god jobb. Du er verdifull for Blå Kors steg for steg. For oss er det menneskene som er verdien, sier daglig leder i Blå Kors steg for steg i Stavanger, Olav Ovaa.
Forebygge utenforskap
Målgruppen er mennesker som har slitt med avhengighet, kriminalitet og psykiske utfordringer. Tilbudet har en recovery-basert tilnærming og tar utgangspunkt i deltakerens ressurser, motivasjon og muligheter.
Deltakerne møtes med verdighet, respekt og tydelige forventninger. Målet er å forebygge ensomhet og utenforskap, som lett kan føre til tilbakefall.
– Alt handler om å mestre de små hverdagslige tingene, en kompetanse mange i vår målgruppe mangler, forteller nasjonal leder i Blå Kors steg for steg, Stig Søderstrøm.
Det begynte som et prosjekt i Oslo i 2005, finansiert med midler fra Extrastiftelsen. Siden er konseptet videreutviklet. I dag er det et tilbud i seks byer. Hverdagskompetanse står sentralt. Det handler om praktiske og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å få til et ønsket liv.
De 5 hoveddelene i konseptet er:
- relasjoner
- nettverk
- fysisk aktivitet
- økonomi
- bolig
- arbeid
Deltakerne i førersetet
– Det viktigste for oss er at mennesket er i sentrum. Deltakerne sitter i førersetet og er aktive i utformingen av mål og gjennomføring. Tidgiverne er frivillige som støtter og veileder underveis i prosessen, ved å dele sin hverdagskompetanse. Den individuelle skreddersømmen gjør Blå Kors steg for steg unikt, sier Søderstrøm.
En deltaker kan ha flere tidgivere, som har ulike kompetanseområder. En Tidgiver kan gi så mye tid han eller hun selv vil. Det kan variere fra 20 til 100 timer årlig.
I FAFO-rapporten «Bedre livsmestring og sosial inkludering» er det gjort en behovsanalyse av Blå Kors steg for steg og gatenære tiltak. Rapporten bekrefter hvor vesentlig det er å bygge hverdagskompetanse. Den styrker selvbildet og selvfølelsen og øker sannsynligheten for en vellykket bedringsprosess.
Kartla eksisterende tilbud
I Stavanger ble tilbudet realisert i 2020.
– På grunn av Covid 19 vurderte vi å utsette starten til 2021. Men lukker Norge ned, må lavterskeltilbudene åpne opp. Vi gikk i gang 4. mai, forteller Ovaa.
Det første de gjorde var å kartlegge hva som allerede eksisterte av tilbud for mennesker med vansker innen rus, kriminalitet og psykisk helse.
– Altfor få er klar over at det eksisterer mange tilbud. Bare i Rogaland ble det gjennom prosjektet «Fyll Dagene» oppdaget 89 tilbud spesifikt rettet mot målgruppen.
I tillegg har Stavanger kommune over 1000 registrerte frivillige og humanitære tilbud. Tilbud er det nok av, spørsmålet er hvordan vi best kan ta tilbudene i bruk, sier veileder i Blå Kors steg for steg, Pål Berger.
Sosial angst
Men terskelen for å oppsøke et tilbud alene er høy. Kanskje har du i tillegg sosial angst. Blir en Tidgiver med deg, er det lettere.
– Små ting som å møte andre foreldre i barnehagen, gå på juleverksted, holde hagen i orden, vite hvordan du skal pakke en sekk før en fjelltur, eller sette opp et telt kan være vanskelig nok for en som har vært mange år på kjøret. Her kan tidgiverne bidra. Alt dette er ting som kan skape nettverk og gode relasjoner til andre, understreker Berger.
I Stavanger har Blå Kors steg for steg nylig flyttet inn i lokalene foreningen Blå Kors Stavanger har stilt til rådighet.
Jungeltelegrafen
Rekrutteringen har gått over all forventning. Etter en offensiv lansering har jungeltelegrafen gjort resten. Så langt har 61 deltakere og 64 tidgivere vært inne i prosjektet.
– Det som overrasket oss mest var den store variasjonen. Lærere, økonomer, rørleggere og arbeidsledige. Det viser seg at alle typer mennesker vil bli tidgivere. Variasjon er bra. Det er ikke alle som egner seg til relasjonelle oppgaver, de kan gi praktisk hjelp. Handler det om det relasjonelle må vi vite at de kan stå i det over tid, sier Ovaa.
De som ønsker å bli tidgivere blir innkalt til intervju. Det legges vekt på kvalitet, kompetanse, spisskompetanse og egnethet. Blir partene enige undertegnes en kontrakt. Alle må delta på forberedende kurs.
Se, lytte, møte og støtte
– De aller fleste tror de skal kurses om rus og diagnoser. Slik er det ikke. Det viktigste er å se, lytte, møte og støtte hver enkelt der personen er, sier Ovaa.
– Vi må være bevisste på å unngå denne hjelperefleksen. Da får du likeverd. Det er ikke en som gir og en annen som får. Erfaringen er at både deltaker og Tidgiver gir og får noe gjennom relasjonen. Det er helt enkelt vinn-vinn, sier Søderstrøm.
Godt supplement
Konseptet fyller et tomrom og er et godt supplement til både de kommunale tjenestene og andre aktørers tilbud.
– Tilbakemeldinger fra våre deltakere er at de de får et bedre liv, og at de opplever sosial inkludering. Det er i tråd med vårt mål: Økt subjektiv opplevelse av livskvalitet og medborgerskap, sier Ovaa.
Modellen kan brukes til å bedre rusomsorgen. Blå Kors samarbeider nå med NTNU om forskning rundt et interkommunalt storskaleringsprosjekt. Målet er at kommunene selv skal få eierskap til det samfunnsoppdraget Blå Kors utfører.
Hjertet mitt er i dette feltet. Det er legegjerning i et folkehelseperspektiv. Det er dette arbeidet jeg har mest tro på.
Olav Ovaa
Medborgerskap og livskvalitet
– Behovet er enormt, mye større enn vi klarer å følge opp. Bare i Sandnes er det 1.500 i vår målgruppe, og det er tilsvarende mange i Sola, Time og Stavanger kommuner, forteller Berger.
Han har egenerfaring og har i over 10 år engasjert seg i behandling og rehabilitering av rusavhengige, både i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) og A-larm. Han stortrives i Blå Kors.
– Her får jeg jobbe med det jeg brenner for. Recovery, fysisk aktivitet og hverdagskompetanse. Forhåpentligvis vil Blå Kors steg for steg være med på å gi mennesker en bedre livskvalitet. Det er så mange som fortjener det, og som kan få det til dersom de får en mulighet.
Ovaa er lege med mange års erfaring. Legegjerningen startet på Blå Kors Behandlingsenter Eina.
– Hjertet mitt er i dette feltet. Det er legegjerning i et folkehelseperspektiv. Det er dette arbeidet jeg har mest tro på.
