Christer gikk fra å være en vanlig gutt som spilte fotball, til å bli dratt inn i et liv med kriminalitet og kokain. I dag har han tatt tilbake kontrollen over livet. Han advarer unge mot å undervurdere farene ved rusmiddelet som «alle» tror de har kontroll på.
– Jeg gikk jo fra å spille fotball – det var livet mitt – til å bli satt i kontakt med kriminelle. Da gikk det fra fotball til krim på dagen
På sidelinjen står gutta med dyre klokker og eksklusive jakker. Det lokker plutselig mer enn fotballen. Pengene og respekten deres ble driveren for Christer. Han vil bytte “lag”, og tar kontakt med dem.
Salg av narkotika ble inngangsbilletten. Linjen mellom salg og konsum var tynn.
– Kokain var en av de tingene du kunne tjene penger på. Da var det naturlig at du prøvde det også, sier Christer.
Det første møtet med rusen
Første gang Christer prøver kokain minnes han godt. Det er en følelse utenom det vanlige.
– Første gang jeg tok kokain, var det som å bli skutt rett til topps. Jeg følte meg uovervinnelig – selvtilliten var på maks. Jeg ga blaffen i alt og alle. Den kvelden eide jeg byen, sier Christer.
Kokainen gjorde at han fikk et etterlengtet avbrekk fra de vonde følelsene. Følelsene av redsel og usikkerhet forsvant.
– Når jeg tok kokain, så var det akkurat som at alt det var borte. Jeg glemte de følelsene jeg aldri har likt, forteller Christer.
Møtet med denne rusen ble fort til en hverdagslig rutine.
Når kokain blir hverdagslig
Kokain blir en helt vanlig del av dagen til Christer. Han er i flere omgangskretser: musikkmiljøet, tungt kriminelle og «streite» barndomskompiser. Han tenker ikke stort over eget bruk av stoffet.
– Uansett hvilken krets jeg var i så brukte alle kokain. Det var vanlig overalt
Bruken fortsetter, men Christer føler seg absolutt ikke avhengig.
– Jeg tenkte aldri på avhengighet da. Det var ikke i min villeste fantasi å bli avhengig av noe. Jeg skulle ikke bli «narkoman», sier Christer.
Når rusen tar over livet
Bruken fører til problemer. Christer tar kokain oftere og oftere.
– Når du begynner å sitte alene og snorte kokain, da begynner det å bli alvorlig. Det er svindyrt, og du må ha det hele tiden, sier Christer.
Når rusen går over, begynner tankene å svirre. Dette vil Christer unngå, så han tar mer.
– Flukt er det beste ordet. Flukt fra virkeligheten. Komme seg bort fra det vanlige hodet. Det var digg, for der var det helt kaos, forteller han.
Kokainbruken fører så til at Christer begynner å eksperimentere med andre, tyngre stoffer.
– Jeg har aldri følt meg avhengig av kokain, men når jeg ser tilbake, så ser jeg jo vendepunktet. Da jeg begynte å skli ut på amfetamin, ble jeg en annen type. Folk begynte å ta avstand fra meg, sier han.
Christer havner på et mørkt spor han ikke kommer seg ut av.
– Jeg har gjort så mange ting jeg ikke kan stå inne for. Du går inn i mørket, og rusen tar fra deg alt som er normalt, sier Christer.
Veien tilbake
Redningen blir Blå Kors. Der får Christer både behandling og oppfølging .
– I starten opplevde jeg behandlingen som vanskelig. Jeg sammenlignet bare behandlingen med fengsel. Jeg hadde jo ikke vært i en annen institusjon, forteller Christer.
Etter hvert åpner han seg opp til behandlerne. De hjelper han med å forstå og ta et oppgjør med seg selv. Christer klarer å ta tilbake livet sitt.
Nå ser livet til Christer helt annerledes ut. Han har tatt opp fag, er i videre utdanning, og bor med sin familie.
– I dag ser livet mitt veldig bra ut. Jeg studerer for å bli vernepleier og har begynt å jobbe på en bolig for menneskers med psykisk utviklingshemming, sier Christer.
Han jobber også som tilkallingsvikar ved Tyrilisenteret i Skien, et behandlingssted for mennesker med rusproblemer. På fritiden lager han fortsatt musikk.
Christer ser nå tilbake på et tungt kapittel som startet med noe som han opplevde alle rundt han gjorde.
– Det farligste med kokain er at man ikke innser at man kan bli avhengig, at bruken kan bli et problem. Det er sinnssykt farlig å ikke innse at du har et problem, sier han.
Føler seg ikke avhengig
Det å ikke føle seg avhengig, er noe overlege og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ved Blå Kors klinikk Skien, Inger Margrete Hageberg, ser igjen i pasientene.
– Jeg har erfart at pasienter som kommer for behandling på grunn av kokainbruk, ikke nødvendigvis tenker på seg selv som rusmiddelavhengige, forteller Hageberg.
Beskrivelsen til Christer om å føle seg på toppen av verden, er også typisk forteller Hageberg.
– Vi vet at kokainrus kan oppleves intens og at den gir en følelse av å være supergod, sier Hageberg.
Hun sier at det er grunnen til at mange pasienter syns det er vanskelig å gi slipp. Christer setter ord på en slik avhengighet:
– Det er når du trenger noe for å komme deg gjennom dagen. Det føles ut som at noen har tatt over deg. Det er noe du må ha for å fungere som person, forklarer Christer.
Underkommuniserte konsekvenser
Hageberg forteller videre at kokain har en klar bakside som mange ikke vet om.
– Mange pasienter har også erfart de negative sidene ved rusen; ukritisk atferd, vold, ulykker og kriminalitet, sier Hageberg.
Hun understreker også at kokain ikke bare gir psykisk avhengighet, men også alvorlige helseskader.
– Kokain kan føre til mange helseskader som akutte og kroniske hjerte- og karlidelser. Bruk av kokain gir også økt risiko for hjerneslag fordi blodtrykket øker ved bruk, og jeg vil også trekke fram risiko for psykiske lidelser som panikkangst og psykose, og bruk av kokain kan utløse en slik lidelse, forteller Hageberg.
Christer vil derfor gi en klar oppfordring til de som tenker at kokain bare er “helgerus”:
– Jeg trodde jeg hadde kontroll. Det hadde jeg ikke. Ikke la det gå så langt som det gjorde for meg.