Hadde mer fravær enn hun klarte å telle – nå er Julie på skolen hver dag

To kvinner med blikket mot kamera. Den ene er elev ved en videregående skole, mens hun andre er læreren hennes. Den unge kvinnen har blodt hår og en hvit topp. Læreren har litt mørkere blondt går en en hvit strikket genser.
Julie sammen med Astrid, en av hennes lærere på Blå Kors videregående skole på Øvrebø

Det er mange elever ved norske skoler som av ulike grunner har skolevegring. Tidligere trivdes ikke Julie på skolen, men etter at hun startet på Blå Kors videregående skole Øvrebø, er hun på skolen hver eneste dag. – For første gang på lenge trives jeg på skolen igjen. Det føles veldig trygt med små klasser og lærere som ser deg, forteller Julie.

Vi møter Julie og Astrid, en av hennes lærere på Øvrebø. Hun går linjen Helsefagarbeider vg2 og stortrives med det. Men slik har det ikke alltid vært.

– Jeg hadde veldig mye fravær og var nesten aldri på skolen. Jeg vet ikke helt hvorfor det ble sånn, men jeg opplevde det generelt veldig ubehagelig å være på skolen. Jeg hadde mye angst og var mye redd. Bare det å ta bussen til skolen opplevdes ubehagelig.  

– Har du fortsatt angst etter at du startet her? Spør læreren.

 – Nei, her er jeg ikke redd for å gå på skolen

– Nå kan jeg til og med stå foran hele skolen å snakke. Det kunne jeg aldri gjort før, men nå gjør det meg ingenting. Jeg føler skolen er flink til å skape trygge rammer, både til å bli utfordret og for å utfordre seg selv.

Skolevegring:

  • 3,6 prosent av barn i Norge har tegn på skolevegring og har fare for å utvikle skolevegring, det vil si omtrent én i hver klasse. Årsaken er som regel sammensatt. For noen er angst en av årsakene.

Kjennetegn på skolevegring:

  • Eleven har en motvilje mot å gå på skolen, som fører til langvarig fravær.
  • Eleven blir følelsesmessig opprørt bare ved tanken på å gå på skolen og får kroppslige plager som angst og gråteanfall og blir nedstemt.
  • Eleven viser sterk motstand mot å gå på skolen, men har ikke alvorlig anti­sosial atferd.
  • Eleven er vanligvis hjemme i skoletiden, og foreldrene er som regel klar over det.
  • Foreldrene har forsøkt å få barnet på skolen, men ikke lyktes.

Kilde: https://psykiskhelse.no/kunnskap/diagnoser-helseplager/skolevegring/

Følelse av trygghet og gode relasjoner

Det finnes seks Blå Kors videregående skoler rundt om i Norge, og de er alle tilrettelagte skoler for elever med særskilte behov og som trenger tettere oppfølging i et mindre skolemiljø.

Blå Kors videregående skoler strekker seg langt for at elevene skal oppleve mestring og at de gjør noe de liker. Vi tar teorien med ut av klasserommet så langt det lar seg gjøre, og elevene får derfor lære teori gjennom praktisk øving. I tillegg er alle våre skoler leksefrie. Dette er mulig fordi vi har små klasser og få elever per lærer. Det gir en tettere oppfølging av hver enkelt elev, både faglig og sosialt.

Det er likevel viktig å understreke at Blå Kors videregående skoler ikke er konkurrenter til den offentlige skolen. Vi er et supplement med et ønske om å hjelpe elever med særskilte behov til å mestre og finne glede i skolehverdagen.   

Ung kvinne som er elev ved Blå Kors videregående skole på Øvrebø. Hun smiler til kamera. Hun er blond og har på seg en hvit topp.

– Vi spiser alltid frokost når vi kommer på skolen. Det er en veldig hyggelig og trygg start på dagen, sier Julie.

På Øvrebø spiser lærerne frokost med elevene hver dag, som en del av arbeidet med å bygge et godt felleskap mellom elevene. Dette gir lærerne en mulighet til å se hver enkelt elev og gir oversikt over hvordan alle har det.

Astrid forteller at mange elever på Øvrebø sier at de føler seg trygge på skolen, ofte fordi de føler at læreren liker dem.

– Hvert nye skoleår jobber vi for at elevene skal bli godt kjent, gjennom hyggelige aktiviteter og en hyttetur. Vi ser at dette skaper en følelse av trygghet helt fra start.

Blå Kors´ skoler har også en sosialrådgiver på hver linje som elevene alltid kan snakke med. Dette er det mange elever som setter stor pris på, at de har noen å prate med om stort og smått som skjer i livet, eller om de skulle trenge hjelp til noe praktisk. De er flinke til å lytte, høre hva som er galt, og motivere elevene.

– Det er veldig fint å ha en sånn person å prate med på skolen. Hvis man er lei seg eller det er noe man tenker på, er det helt greit å gå ut av timen å prate med sosialrådgiveren. Og de er veldig åpne og ærlige, så man kan egentlig si hva man vi til dem.

Viktig med forventing og tro på elevene

Astrid har noen tanker om hva det er som gjør at elevene trives så godt på Blå Kors-skolen.

– Det å skape en god relasjon til elevene tenker jeg er utrolig viktig. Dette har rett og slett blitt mitt viktigste verktøy.

For at elevene skal føle trygghet og mestring, er det avgjørende at jeg får en god kontakt med hver enkelt elev. De må forstå at jeg liker dem, og at jeg liker å være læreren deres.

– Å vise en genuin og trygg omsorg for elevene, det er viktig for meg.

En kvinnelig lærer smiler til kamera. Hun har vært lærer ved Blå Kors videregående skole på Øvrebø i 15 år. Hun har mørkt blondt hår og en en hvit strikkagenser.

I tillegg til dette forteller Astrid at det er avgjørende å ha tydelige forventinger til elevene. En forventing om at de møter opp og oppfører seg bra, samtidig som de opplever at vi lærere tror de kan lykkes i det de jobber med.  

– Det å stille gode forventninger til elevene er en veldig viktig del av det vi gjør her. Mange av våre elever har kanskje ikke opplevd at de blir stilt tydelige krav og forventinger til. Det har liksom sklidd litt ut, og kanskje blitt gitt opp av skolen. Mange sier at de først ble tatt ut av skoletimen fordi de ikke klarte å følge med, og endte til slutt med å bare drive rundt i gangene.  

– Vi må sammen med eleven ha troen på at det skal skje en endring og at det som har vært vanskelig og utfordrende skal kunne snu. Vi må ikke gi opp.

Rektor på en annen Blå Kors-skole blir spurt om det er noe håp. Er det noe håp for ungdom på 16 år som har falt helt utenfor skolesystem og ikke ønsker å ha noe med skole å gjøre? Med stolthet i stemmen svarer rektor tydelig ja på dette.

Han beskriver hvordan han på kort tid ser store endringer hos de elevene som har gitt helt opp. Han ser enorme endringer i alt fra måten de prater på, går på, oppfører seg til kroppsholdning. Han forteller at det skjer noe når elevene for første gang på lenge opplever mestring og trygghet.

Søknadsfrist for videregående skoler på særskilt grunnlag

Alle våre videregående skoler er et særskilt og tilrettelagt undervisningstilbud for elever som trenger tett oppfølging i et mindre skolemiljø.

Våre elever følger normale planer og krav for videregående skoler, både på yrkesfaglige linjer og på påbygg. Vårt mål er at alle skal få muligheten til å finne en vei til å fullføre utdanning og bli en inkludert del av arbeidslivet.

Den offisielle fristen for å søke videregående på særskilt grunnlag er 1. februar. Men for våre skoler er ikke denne fristen absolutt. Skolene har løpende opptak, også etter denne fristen.

Det er veldig enkelt å søke utdanning hos oss gjennom skolenes nettsider eller gjennom Vigo. For å få skoleplass hos oss må eleven i tillegg ha en anbefaling som viser deres behov for særskilt tilrettelegging. Denne kan for eksempel være fra en rådgiver på ungdomsskolen, kontaktlærer, lege, NAV, psykolog, oppfølgingstjenesten i kommunen. Vi oppfordrer til å ta kontakt med nærmeste Blå Kors skole om det er noe du lurer på.

header