Forvirring rundt pasienters valgfrihet i rusbehandling
Pasienter kan fritt velge mellom offentlige, ideelle og private behandlingstilbud. Likevel viser en ny undersøkelse fra Blå Kors at mange ikke kjenner til denne valgfriheten.
Kort oppsummering
- Kun 35 prosent vet om retten til å velge behandlingssted for rusproblemer.
- Ordningen fritt behandlingsvalg ble avviklet i 2022, men pasienter har fortsatt rett til å velge mellom offentlige, ideelle og private tilbydere.
- Tverrfaglige og skreddersydde behandlingstilbud er avgjørende for god rusbehandling.
Kunnskap om rettigheter
En fersk undersøkelse fra Blå Kors viser at kun 35 prosent kjenner til at de har rett til å velge hvor de skal få behandling for sine rusproblemer.
Undersøkelse viser også at hele 74 prosent mener det er viktig at pasienter med rusproblemer selv kan velge hvilket sted de skal motta behandling.
Dette viser at valgfrihet ikke bare er en juridisk rettighet – det er også et klart pasientønske. Når pasientene får mulighet til å velge, øker sjansen for at de får behandling i et fagmiljø som passer deres behov og livssituasjon.
I valgkampen har fritt behandlingsvalg igjen blitt et tema. Mens politikerne diskuterer om ordningen skal gjeninnføres, ser vi i Blå Kors med bekymring på hvordan begrepene skaper forvirring blant pasientene. Mange tror at all valgfrihet er fjernet, men retten til å velge behandlingssted er fortsatt en del av dagens regelverk.

Endringer i behandlingsvalg
Ordningen fritt behandlingsvalg, som ga private aktører fri etableringsrett og offentlig refusjon, ble avviklet i 2022.
Men pasienter har fortsatt rett til å velge behandlingssted – det vil si mellom offentlige, ideelle og private tilbydere som har avtale med det offentlige. Denne retten er en viktig del av dagens regelverk.
Valgfriheten bidrar til at pasienter får tilgang til fagmiljøer som tilbyr tverrfaglig og skreddersydd behandling, basert på spisskompetanse og lang erfaring. Dette er avgjørende for god rusbehandling.

Vi erfarer at pasientene ikke alltid blir informert om sin rett til å velge behandlingssted. Altfor ofte får de kun tilbud om behandling ved offentlige klinikker, til tross for at det finnes ideelle og private alternativer med høy faglig kvalitet.
Foto: Anita Ellefsen, divisjondirektør i Blå Kors behandling
Ansvar hos politikere og helsepersonell
Det hviler et ansvar på både politikere og helsepersonell. Mange vet ikke at de har rett il å velge hvor de får behandling, og det er stor forskjell på hvor godt folk blir informert om hvilke tilbud som finnes.
Fastlegene har et særlig ansvar for å følge opp, men også de offentlige sykehusene som vurderer henvisninger til rusbehandling må ta ansvar. Når pasientene ikke får informasjon om ideelle og private alternativer, svekkes deres mulighet til å ta informerte valg.
I en tid hvor bedre ressursutnyttelse er avgjørende, er det bekymringsfullt at offentlige sykehusene i økende grad velger å behandle pasienter internt, fremfor å benytte ideelle og private behandlingstilbud som allerede finnes.
Når politikere sprer feil – og pasientene betaler prisen
Når selv tidligere statsminister Erna Solberg i NRK-programmet Mørch og makta sier at «rusmisbrukere får ikke velge behandlingssted, fordi man har fjernet den ordningen», viser det hvor utbredt begrepsforvirringen er, også blant landets fremste politikere.

Retten til å velge behandlingssted eksisterer fortsatt. Det er ikke bare helsepersonell som må informere tydelig, men også politiske partier må vite hva de snakker om. I en valgkamp der rusbehandling er tema, er det avgjørende at velgerne får fakta, ikke feil.
Befolkningen fortjener klarhet. Og politikerne har et ansvar for å levere den.