Paal-André forteller personlig og vart om sin oppvekst preget av en mor som slet med alkoholproblemer. Han vet hva dette dreier seg om, og han har gitt de mange "glemte" barna et ansikt. Maria på sin side - med sin harmoniske og trygge oppvekst - har et like sterkt ønske om å bidra til at andre får en bedre barndom. Og hun tar i bruk sitt sangtalent for det.
Nedenfor kan du lese hva ambassadørene selv skriver om Aksjon Barndomsvenn.
Og her finner du bilder fra innspillingen av julesingelen "Kviskre ei bønn" sammen med Oslo Soul Children.
Inntektene av salget fra singelen går til Aksjon Barndomsvenn.
Ambassadør Maria Haukaas Storeng
Å ha barndomsvenner er ingen selvfølge. Jeg er en av de heldige som hadde mange venner som barn. Flere av mine barndomsvenner har jeg fortsatt god kontakt med. Jeg lurer ofte på hva jeg skulle ha gjort uten mine venner, både som barn - og nå som voksen.
At man fortsatt har kontakt med barndomsvennene sine som voksen, er heller ingen selvfølge, og da er minnene gode å ha. Erfaringene man fikk, samholdet man følte. At du betydde noe for mange - bare fordi du var tilstede. Mine barndomsvenner har bidratt til å gjøre meg til den jeg er, og sammen tror jeg vi har gjort hverandre til bedre mennesker.
Alle fortjener å ha en barndom med gode minner å se tilbake på, minner om et sted med varme, trygge hender som beskyttet dem, et varmt smil med en mening bak - som sier: Du betyr noe for meg!
Dessverre er det ikke alle barn som føler at de betyr noe for andre, eller som føler at de har en venn de kan kalle sin "beste venn". Vi må passe på at barn får være barn. Barndommen er så kort, og så utrolig viktig for et menneske … Jeg vet hva den betydde for meg.
Bevissthet. Det er det jeg vil skape ved å være ambassadør for BARNDOMSVENN.
Ambassadør Paal-André Grinderud
Barndomsvenn.
Hva kan jeg gjøre nå?
Hva ønsket jeg meg som barn?
Disse to spørsmålene henger nøye sammen for meg. Idag er jeg en voksen mann som aldri vil glemme min oppvekst og barndom, men jeg har lært meg til å leve med den, og har godtatt at det ble som det ble. Som barn var en real venn det jeg ønsket meg aller mest. En jeg kunne fortelle om hvordan hverdagen min var. Jeg har som voksen tenkt at det var tøft å ikke ha noen jeg kunne ta med meg hjem, noen som spurte meg hvordan jeg egentlig hadde det.
Det er en tid for alt, sa min mormor. Hun var en klok kvinne, men forsto nok ikke hvor ensom jeg var den gangen. Idag tenker jeg: Ja, mormor, det er en tid for alt. Nå kan jeg oppfordre dere som leser dette til å smake litt på ordet barndomsvenn. For noen har det vært en selvfølge å ha en venn som barn, for andre det stikk motsatte. Blå Kors spurte meg om jeg ville være ambassadør for Barndomsvenn. Det tok ikke mange minuttene før jeg takket ja. Og siden da har jeg tenkt mye på hva jeg kan bidra med. Jeg er ambassadør, og du kan være med på å støtte prosjektet til Blå Kors.
På denne siden vil du finne mye nyttig informasjon. Og du, Barndomsvenn er noe du kan være, selv om du ikke har hatt en selv.