Frodes oppgjør: – Den eneste jeg lurte, var meg selv

Alkoholen fikk gradvis overtaket i livet til Frode (58). En bemerkning fra sønnen på en sydenferie ble vendepunktet. Hjelpen fant han hos Blå Kors, der han startet veien tilbake til et rusfritt liv.

Frode beskriver barndommen og ungdomstiden som preget av sjenanse. Han holdt seg gjerne litt i bakgrunnen.

– Jeg var egentlig en stille, rolig og beskjeden gutt. Jeg gjorde alt jeg kunne for å trekke meg unna oppmerksomhet, sier han.

Da alkohol ble en del av miljøet rundt ham, opplevde han at det gjorde noe med hvem han var sammen med andre.

– Når jeg fikk litt alkohol innabords, så ble jeg en mer avslappet person. Ikke så sjenert som jeg var når jeg var edru. Litt mer sosial, forklarer Frode.

I starten var det ikke de store mengdene, forteller han. Han ble ikke ordentlig full før han var over 20. Han fikk familie, fast jobb og et liv som fra utsiden kunne se ryddig og stabilt ut. Men under overflaten vokste en uro han ikke klarte å sette ord på.

– Jeg følte egentlig hele tiden at jeg søkte noe mer. Jeg var nok litt spenningssøkende, sier Frode.

En vane som sakte tok et grep

Frode beskriver hvordan alkoholen fikk mer plass som følge av denne rastløsheten. Konsumet ble høyere samtidig som han ble flinkere til å skjule det. Han begynte å planlegge rundt drikkingen og rusen. For Frode handlet det ikke om smaken, men effekten.

– Når vi skulle ut på middager og restaurant, var det aldri nok for meg å bare ta et glass øl eller to. Jeg måtte ha noe i forkant, forteller han.

Skjuling ble en del av hverdagen: alkohol plassert der han tenkte ingen ville lete.

– Jeg hadde diverse skjulesteder for alkohol. Alle mulige plasser i hjemmet, som for eksempel kommodeskuffen, sier han.

Middelaldrende skallet mann i grønn poloskjorte sitter ved bordet og ser tankefull opp med et kaffekrus i nærheten.
SKJULTE ENHETER: Frode forteller at å gjemme alkohol ble en del av hverdagen.

Han sørget for at alkoholen ble med han overalt.

– Etter hvert ble jeg en god person til å lure. Men i ettertid ser jeg at den eneste jeg lurte, var meg selv, sier han.

Venner og familie kom lenger unna. Og ekteskapet holdt ikke.

– Jeg drakk meg fra ekteskapet. Vi var gift i 18 år, sier Frode.

Dødtid ble drikketid

Frode får seg ny samboer og ting går bedre. Men etter hvert kom perioden som Frode beskriver som den mest avslørende: Da strukturen i livet forsvant, og alkoholen fikk ubegrenset plass. Han fikk hjerneslag og ble midlertidig ufør. For Frode ble det mye stillstand – og mye alene-tid.

– Jeg var tilbake i sofaen og fikk god tid til å dyrke min gode hobby – alkoholen, sier Frode.

Han forteller at dagene ofte startet likt: Samboeren dro på jobb, og etter kort tid meldte kroppen behovet.

– Det spilte ingen rolle om det var mandag eller fredag, sier han.

Han kjøpte øl når salget åpnet, drakk fort – og dro tilbake for mer.

– Jeg drakk gjerne en sekspakning på et par timer. Men da hadde jeg ennå ikke kommet opp i den ønskede rusen. Så da dro jeg bare på butikken og kjøpte mer, sier han.

Setningen som traff: «Du blir slitsom når du drikker»

Vendepunktet kom som en setning fra yngstesønnen. På en sydentur sa sønnen det rett ut:

– Han ville at jeg skulle bremse forbruket mitt av alkohol. Han syntes jeg ble slitsom når jeg var beruset, sier Frode.

Frode understreker at han aldri var voldelig. Men han ble «for mye»: den veldig sosiale som ikke klarte å stoppe.

– Jeg skulle snakke med gud og hvermann. Det ble kanskje litt flaut for ham, forteller Frode

Da de kom hjem, ble ordene værende i Frode. Og så kom morgenen der alt stoppet opp.

– En morgen på vei til jobb knakk jeg sammen. Jeg satt bare i bilen og gråt og gråt. Da ringte jeg legekontoret og ba om hastetime, sier han.

Frode ble henvist til Blå Kors.

Hender som bretter et blått klesplagg eller håndkle på en grå overflate, muligens en klesvaskbretteoppgave.
«BREMSE»: Frode forteller at vendepunktet kom da sønnen sa ifra.

Veien tilbake: – Jeg ville snu før det startet

Frode fikk behandling ved Blå Kors klinikk Lade. Men allerede på toget dit, kjente han panikken.

– Jeg var ikke høy i hatten. På første stopp etter Levanger hadde jeg allerede sendt melding til samboeren min. Jeg ville droppe det før det startet, sier Frode.

De første dagene opplevde han som tunge. Men etter hvert løsnet noe – som om han for første gang kunne puste igjen.

– Det var nesten som å knipse med fingrene. Jeg fikk en helt annen opplevelse. Fremtiden så mye lysere ut, sier Frode.

Et sammensatt behandlingsbilde

Behandler ved Blå Kors klinikk Lade, Ingebjørg Elfrida Flatås, forklarer at starten på et behandlingsforløp handler om langt mer enn samtaler.

– Vi starter med å rydde i hverdagen – søvn, mat, økonomi og rutiner – før vi går i dybden, sier hun.

I døgnavdelingen følger pasientene en obligatorisk ukeplan, hvor aktiviteter og måltider helt bevisst foregår til faste tider. Målet er å gi pasientene trygghet nok til å tåle endringsarbeidet.

– Vi jobber helhetlig og kartlegger pasientens funksjon på sentrale livsområder som fysisk og psykisk helse, familie, arbeid, økonomi og bolig, sier hun.

Smilende middelaldrende blond kvinne utendørs i nærheten av en bygning, iført lilla topp og briller hvilende på hodet. Varmt, vennlig uttrykk.
OBLIGATRISK UKEPLAN: Behandler Ingebjørg Flatås sier de starter med å rydde hverdagen til pasientene.

Hun forklarer videre at pasientene inviteres til å sette ord på det som er vanskelig, i sitt tempo og i en ikke-dømmende setting. Dette funket godt for Frode: Det ble en ny hverdag med struktur, ansvar og ærlighet.

– Det var en ny opplevelse å være åpen for en annen person utenfra, sier han.

Ingebjørg setter ord på hvorfor behandling trenger et langsiktig perspektiv.

– Våre pasienter kan ikke “bare slutte å drikke”. Avhengighet tar tid å utvikle – og tid å endre. Målet med behandlingen er økt rus- og livsmestring som skal vare over tid.

Pasientene erfarer og trener på hvordan de kan stå i det og finne andre måter å regulere seg på, sier Flatås.

Fra «jeg hater grupper» til fellesskap som bar

Frode trodde gruppeterapien skulle bli det verste. Han hadde alltid vært den stille typen.

– Jeg likte aldri å snakke i grupper, sier han.

Men etter hvert endret det seg.

– Det som gjorde det lettere, var at alle var der av samme årsak. Vi hadde samme bakgrunn og samme mål, sier Frode.

Flatås peker på hvorfor akkurat gruppetimene i behandlingen er så viktige.

– Fellesskapet mellom pasientene og at de deler sine erfaringer er en av de sterkeste kreftene i behandlingen, sier hun.

Ønsker du hjelp og behandling?

Blå Kors har behandlingstilbud flere steder i landet innenfor alkohol, rus og spilleproblemer. Vi har også tilbud til pårørende.

Å vinne tilbake kontrollen – også over egen helse

Et annet element som ble avgjørende for Frode, var fysisk aktivitet. Han kom inn i behandling fullstendig ute av form.

– Jeg bestemte meg raskt for at jeg skulle gjøre en livsendring. Jeg trente nesten hver dag. Ofte to ganger om dagen, sier han.

Resultatet ble konkret:

– Da jeg var ferdig, hadde jeg gått ned 27–28 kilo. Jeg følte meg som en lettere person – både i kropp og sinn.

Flatås forteller at fysisk aktivitet bidrar til bedre søvn, mer energi og redusert stressnivå, og gir dermed et viktig grunnlag for å stå i endringene som kommer i behandlingen.

Mann i vinterklær smiler på snødekt bro med utsikt over elven og fargerike bygninger i en by i europeisk stil.
I FORM: Frode vant tilbake kontrollen over egen helse og gikk ned 28 kilo.

Samboeren som ikke slapp taket

Frode er tydelig på at han ikke sto alene. Midtveis i behandlingen fikk han en knekk og ville bryte.

– Jeg sendte melding til samboeren om at jeg hadde bestemt meg for å avbryte, sier han.

Samboeren ble tidlig involvert i behandlingen og deltok i flere parsamtaler. Hun ringte klinikken og sa ifra om at Frode vurderte å bryte. Frode ble sint der og da – men ser det annerledes i dag.

– Jeg reagerte med sinne, men jeg skjønte etter hvert at hun bare ville mitt beste. I dag er jeg enormt takknemlig for at hun sto i det, sier han rørt.

26 måneder rusfri – og et mål for resten av livet

I dag er Frode 26 måneder rusfri, og han har ikke smakt alkohol siden første dag i behandling.

– Jeg har ikke smakt en dråpe etter at jeg gikk inn første dag på Blå Kors, sier han.

Han drikker alkoholfri øl for smaken, men understreker hva som er forskjellen nå:

– Jeg er ikke ute etter rusen lenger, sier han.

Samtidig er han realistisk. Han kaller seg ikke «ferdig» eller «friskmeldt».

– Jeg kommer aldri til å føle meg «friskmeldt» fra alkoholen. Men jeg vil si at målet mitt er å holde meg rusfri resten av livet.

Middelaldrende mann smiler i brun stol, iført grønn skjorte og jeans. Oransje veggbakgrunn. Hvitt krus på bordet.
KOMMET LANGT: Frode sier han ikke vil «friskmelde» seg men målet hans er å holde seg rusfri resten av livet.

Frodes råd til andre

Frode har ett budskap han gjerne skulle gitt seg selv tidligere:

– Søk hjelp. Ikke vær redd for å spørre om hjelp. Den hjelpen er der.

Han håper historien hans kan gjøre det litt mindre skummelt for andre å ta det første skrittet.

Del dette

Ønsker du hjelp og behandling?

Blå Kors har behandlingstilbud flere steder i landet innenfor alkohol, rus og spilleproblemer. Vi har også tilbud til pårørende.

Se oversikt over alle våre klinikker her