Alkoholeksponering i fosterlivet kan føre til FASD (Fetal Alcohol Spectrum Disorders). Dette er en internasjonal betegnelse på skader som kan oppstå fordi fosteret har vært eksponert for alkohol. I Norge bruker vi ofte betegnelsen «føtalt alkohol spektrum forstyrrelser» eller «alkoholrelaterte fosterskader».
Det er samtidig viktig å understreke at langt fra alle som har vært utsatt for alkohol i svangerskapet får en nevrologisk forstyrrelse, FASD.
Hvordan oppstår FASD?
Når en gravid kvinne drikker alkohol får også fosteret alkoholen tilført via morkaken. Alkohol er et teratogen stoff.
Det betyr at alle celler og organer som er under utvikling hos fosteret kan bli påvirket av alkoholen. Hjernen er særlig sårbar fordi den er under utvikling gjennom hele fosterlivet.
Alle svangerskap er forskjellige. Det at mor drikker alkohol påvirker ikke fostre på samme måte. Derfor kan samme mengde alkohol hos en person gi ulike utslag hos en annen.
Forhold som kan virke inn er ernæring, om mor røyker, egenskaper hos fosteret og genetikk. Det er ikke mulig å angi en sikker nedre grense for hvor mye alkohol fosteret tåler.
Derfor er det en tydelig anbefaling til alle gravide om å avstå helt fra alkohol i graviditeten, også når en planlegger å bli gravid. Rådene er forankret i at det ikke vites når og hvor mye alkohol som skal til.
Føtalt alkoholsyndrom (FAS)
FAS står for Fetal Alcohol Syndrom, på norsk føtalt alkohol syndrom. Når skadene fra alkohol i svangerskapet har ført til FAS hos barnet, er dette et fullt utviklet alkoholsyndrom som innebærer veksthemming, karakteristiske ansiktstrekk og psykisk utviklingshemming.
Tall tyder på at det blir født 60-120 barn hvert år med føtalt alkohol syndrom (FAS) i Norge. Det tilsvarer 1-2 promille av alle nyfødte.
Ved et alkoholsyndrom er det sannsynlig at mor har drukket store mengder alkohol i svangerskapet. Det oppstår misdannelser og skader i organer hos fosteret, og ved fullt utviklet syndrom har alkoholpåvirkningen ført til særegne ansiktstrekk som små øyespalter, smal overleppe og en flat nesefure. Det er heller ikke uvanlig med organskader.
Både FASD og FAS er livslange skader. Å få en tidlig diagnose kan være betydningsfullt for å få riktig hjelp og oppfølging.
Tall tyder på at det blir født 60-120 barn hvert år med FAS i Norge. Når det gjelder FASD blir det anslått 10 ganger så mange, men det er ingen sikre norske tall.
Barn med en medfødt alkoholskade
Barn med FASD eller FAS har en hjerneskade som påvirker tenking, atferd og sosiale ferdigheter. Barna svinger veldig i dagsform, noe som kan skape frustrasjon og forvirring hos barna og omgivelsene.
De er svært sensitive for inntrykk, og kan lett bli forstyrret og irritable. Barn med en alkoholrelatert fosterskade sliter også med å forstå konsekvenser av handlinger, og det oppstår derfor ofte vanskelige situasjoner i lek og samvær med andre.
Noen er adoptiv- eller fosterbarn. Da kan det være vanskelig å vite med sikkerhet om de ble eksponert for alkohol i fosterlivet, eller om problemene barnet har skyldes den tøffe starten de har hatt i livet.
Hvis barnet har FASD eller FAS er dette en varig skade som ikke kan repareres. Imidlertid kan kunnskap og innsikt i hvordan hjerneskaden påvirker barnet hjelpe familien, barnet, skolen og andre rundt, til å forstå barnets vanskeligheter, møte barnet med realistiske forventninger og forebygge sekundærvansker.
Derfor er det viktig at fagfolk i spesialisthelsetjenester og i kommuner har mer kunnskap om FASD, hva dette er, og hvordan en skal gå fram i en utredning.
Utredning, veiledning og hjelp
For et barn med FASD eller FAS er trygge og stabile omsorgspersoner viktige for at barnet skal utvikle sitt potensiale, og unngå tilleggsproblemer så langt det er mulig.
Har barnet FASD eller FAS er dette en varig skade som ikke kan repareres. Men kunnskap og innsikt i hvordan hjerneskaden påvirker barnet kan hjelpe familien, barnet, skolen og andre rundt.
En grundig utredning og en eventuell diagnose kan hjelpe barnet til å bli forstått og akseptert med de muligheter og de begrensninger barnet har. Fastlege er alltid en naturlig samarbeidspartner som kan henvise til barne- og ungdomspsykiatrien eller barne-habiliteringstjenesten for nærmere undersøkelser og bistand.
Det regionale kompetansesenteret for barn med medfødte russkader, holder til ved Sykehuset Sørlandet i Arendal, og er et ekspertmiljø som utreder og veileder.
Foreningen FASD Norge jobber for mer kunnskap om FASD og tilbyr blant annet likepersonsamtaler.
Voksne med FASD eller FAS
Tidlig diagnose og videre hjelp vil ha stor betydning for hvordan den enkelte klarer seg igjennom oppvekst og inn i voksen alder. Rusproblemer og psykiske lidelser er blant de vanligste tilleggsvanskene for voksne med FAS/FASD.
Det kan også være vanskelig å styre egen økonomi, holde avtaler og fungere sosialt. Dette krever bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet, men behovene vil variere avhengig av funksjonsnivå.
Er du voksen og mistenker at du har en alkoholrelatert fosterskade? Drøft dette med fastlegen din, en behandler eller andre du har tillit til slik at du settes i kontakt med fagpersoner som kan bistå deg.
