Ungdom og rus

Tall fra skoleåret 2024/25 viser at flere jenter enn gutter på videregående skole drikker alkohol. Mens 1 av 4 tiendeklassinger sier de har vært tydelig beruset det siste året, stiger tallet til nesten det dobbelte for elever som går det første året på VGS. Og tallet fortsetter å øke gjennom videregående (Ungdata, 2025).

• 10. trinn: Under 30 % har vært beruset.
• Vg1: Rundt halvparten har vært beruset.
• Vg3: Over 75 % oppgir å ha vært beruset det siste året.

Over tid derimot ser vi at alkoholbruk blant 15–16-åringer har gått kraftig ned siden årtusenskiftet, til et historisk lavt nivå rundt 2019. Etter dette har utviklingen stoppet opp, og de siste årene har det vært en liten økning. For unge voksne (16–30 år) har bruken vært ganske stabil siden 2012 (FHI, 2025).

Unge drikker sjeldnere enn voksne og eldre. Mens 67–79-åringer ofte drikker alkohol ukentlig eller oftere, gjelder dette bare 22 % av de mellom 16 og 24 år. Til gjengjeld drikker unge mer når de først drikker. Rundt 6 % oppgir at de drikker seg tydelig beruset ukentlig, mot 3 % blant de eldste (SSB, 2019).

Samtidig viser undersøkelser at dagens ungdom er mer bevisste på alkoholens helseskadelige effekter enn tidligere generasjoner. Denne økte bevisstheten kan bidra til at noen velger å avstå, men det sosiale presset og tilgjengeligheten gjør det fortsatt utfordrende for mange å si nei.

Når det gjelder studenter, er alkoholbruken mer utbredt. I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (2022) svarte 9 av 10 studenter at de drikker alkohol.

• En tredjedel drikker månedlig eller sjeldnere
• Halvparten drikker 2–4 ganger i måneden
• 15 % drikker opptil flere ganger i uka

Samtidig ser man en økende interesse for alkoholfrie alternativer. Flere studenter uttrykker et ønske om flere rusfrie tilbud, og mange forteller at de ofte opplever drikkepress i studiesammenheng. Noen har til og med valgt å ikke delta på sosiale arrangementer fordi de opplever at det drikkes for mye alkohol.

Dette viser at selv om alkoholbruk er utbredt blant studenter, finnes det også en voksende bevissthet og et ønske om alternativer til rus.

Når det kommer til bruken av illegale rusmidler blant norske ungdommer, er cannabis mest utbredt. Men for mange dreier det seg kun om eksperimentell bruk, hvor de prøver det 1 eller noen få ganger. Bruken har vært relativt stabil det siste tiåret, men har vist en svak økning siden 2019 (FHI, 2024).

• 10 % av ungdom mellom 15–16 år har brukt cannabis minst én gang det siste året (FHI, 2024).
• 23 % av gutter i VG3 har brukt cannabis det siste året (Ungdata, 2025).
• Rundt 50 % av guttene og 34 % av jentene i VG3 har blitt tilbudt cannabis i løpet av det siste året, men de fleste takker nei (Ungdata, 2025).
• 17 % av unge voksne mellom 21–25 år har brukt cannabis det siste året (FHI, 2025).

Tallene viser at cannabisbruk er mer utbredt blant gutter enn jenter, og at sannsynligheten for bruk øker med alder. Ifølge Ungdata har rundt 2 prosent av de spurte 8.-klassingene prøvd cannabis det siste året. Til sammenlikning har rundt 20 prosent av Vg3-elever gjort det samme. Andelen som blir tilbudt cannabis er derimot mye høyere. Det viser at mange unge velger å si nei, til tross for at tilgjengeligheten er der.

Flere tror cannabis er mindre farlig enn før

Ungdommers syn på cannabis har endret seg. De siste 15 årene har det vært en betydelig reduksjon i andelen som oppgir at de tror det er stor risiko for skade, forbundet med å bruke cannabis. Dette til tross for at mengden av det rusgivende stoffet THC i marihuana og hasj, er mer enn tredoblet siden 2010, noe som gjør stoffet mer potent. (SNL, 2025)

Dette har ført til at stadig flere får cannabis-psykoser som følger av bruken. Tilstanden innebærer at de psykotiske symptomene, som enkelte opplever under selve cannabisrusen, som hallusinasjoner, paranoia og angst, vedvarer. Og som ung er man ekstra sårbar for å få et psykoseproblem da hjernen ikke er ferdig utviklet ennå.

Kokain er det nest mest brukte illegale rusmiddelet blant ungdom, og bruken er økende – særlig i urbane områder.

• I Oslo rapporterte nesten én av ti elever på videregående at de hadde brukt kokain det siste året (Ung i Oslo, 2023).
• Blant gutter i Vg3 i Oslo var andelen så høy som 17 % (Ung i Oslo, 2023).
• En undersøkelse fra Blå Kors viser at én av fire ungdommer mellom 16-19 år opplever at det er like vanlig å bruke kokain på fest som alkohol (Ipsos, 2024).

De siste tallene viser at bruken av andre narkotiske stoffer enn cannabis er økende. Dette gjelder stoffer som MDMA, kokain, amfetamin og ulike typer piller. Det er viktig å huske at bruken ofte er eksperimentell.

• Rundt 6 % av ungdom har brukt andre narkotiske stoffer enn cannabis det siste året (Ungdata, 2025).
• På Vg3 har 13 % av guttene og 5 % av jentene brukt slike stoffer det siste året (Ungdata, 2025).

• Andelen har økt fra 2–3 prosent midt på 2010-tallet til 8 prosent i årets undersøkelse. Økningen har vært gradvis, med størst vekst etter pandemien (Ungdata, 2025).

Det viktigste er å være en trygg og omsorgsfull voksen som møter ungdom med støtte og åpen dialog, uten fordømmelse. Samtidig må man sette tydelige grenser for rusbruk og søke hjelp ved behov.

Vær til stede og vis omsorg: Ungdom trenger å vite at de ikke blir avvist, men møtt med støtte. Blå Kors understreker at unge trenger voksne som ser og forstår, og som tør å snakke om det som er vanskelig.

Snakk med ungdommen – uten fordømmelse: Åpen og ærlig kommunikasjon er avgjørende. Spør hvordan ungdommen har det, og hva som ligger bak rusbruken.

Sett tydelige grenser: Selv om det er viktig å være forståelsesfull, må man også være tydelig på at rusbruk ikke er greit. Ungdom trenger voksne som setter grenser og viser ansvar.

Vurder om det er behov for profesjonell hjelp: Hvis rusbruken er gjentakende eller alvorlig, bør man kontakte helsesykepleier, fastlege eller hjelpeinstanser som BUP eller rusbehandlingstjenester.

Bygg opp ungdommens mestring og selvfølelse: Ungdom som ruser seg kan ha lav mestringsfølelse eller føle seg utenfor. Tiltak som styrker identitet, selvbilde og tilhørighet kan være forebyggende og helende.

Rusmidler påvirker ungdom på flere nivåer – fysisk, psykisk og sosialt. Ungdom er ekstra sårbare for rusmidler fordi hjernen fortsatt utvikles, noe som kan svekke impulskontroll, læring og følelsesregulering. Sosialt press og utenforskap øker risikoen for rusbruk, som igjen kan forsterke psykiske plager og føre til avhengighet. Tidlig bruk endrer hjernens belønningssystem og gjør unge mer mottakelige for gjentakelse og misbruk.

1. Fysisk og psykisk utvikling

Hjernen til ungdom er ikke ferdig utviklet, spesielt områder som styrer impulskontroll, vurderingsevne og planlegging. Rusmidler kan forstyrre denne utviklingen og føre til varige endringer i hjernens funksjon. Dette kan svekke evnen til å lære, ta gode valg og håndtere følelser.

2. Sosialt press og utenforskap

Mange ungdommer opplever drikkepress og gruppepress. Dette kan føre til at de prøver rusmidler for å passe inn, selv om de egentlig ikke ønsker det. Blå Kors viser til at utenforskap er noe av det vondeste unge kan oppleve, og at rusbruk ofte handler om å bli akseptert i sosiale sammenhenger.

3. Økt risiko for psykiske plager

Rusbruk kan forsterke eller utløse psykiske lidelser som angst, depresjon og i noen tilfeller psykotiske symptomer. Dette gjelder særlig ungdom som allerede har det vanskelig hjemme eller sliter med lav selvfølelse.

4. Avhengighet og endret belønningssystem

Unge hjerner er mer mottakelige for avhengighet. Når rusmidler gir en sterk følelse av belønning, kan hjernen koble rus til glede – og dermed øke risikoen for gjentakelse og avhengighet.

Skap en trygg og uformell ramme, vær nysgjerrig og respektfull, snakk om verdier og valg, møt vanskelige svar med ro, og ta opp rus tidlig for å styrke ungdommens motstandskraft mot press.

1. Skap en trygg ramme for samtalen

Ungdom må føle seg trygge for å åpne seg. Start gjerne samtalen i en uformell setting – for eksempel under en gåtur, middag, biltur eller mens dere gjør noe sammen. Unngå konfronterende tone, og vis at du er der for å lytte, ikke dømme.

2. Vær nysgjerrig – ikke moraliserende

Still åpne spørsmål som:

• «Hva tenker du om rus?»
• «Har du opplevd press til å prøve noe?»
• «Hvordan tror du rus påvirker unge?»

Dette gir rom for refleksjon og viser at du er interessert i ungdommens perspektiv.

3. Snakk om verdier og valg

Hjelp ungdommen å reflektere over egne grenser, verdier og hvordan de vil håndtere press. Målet er å styrke deres evne til å ta gode valg og si nei når de trenger det.

4. Vær forberedt på vanskelige svar

Hvis ungdommen forteller om egen rusbruk eller bekymringer, er det viktig å møte dette med ro og støtte. Vis at du tar det på alvor, og vurder om det er behov for profesjonell hjelp.

5. Tidlig innsats er viktig

Blå Kors understreker betydningen av å snakke om rus tidlig – før problemene oppstår. Det gir ungdom bedre forutsetninger for å stå imot gruppepress og ta informerte valg.

6. Bruk konkrete verktøy

Blå Kors har utviklet snakkekort og undervisningsopplegg som gjør det lettere å snakke om rus, psykisk helse og gruppepress. Disse kan brukes både hjemme, i skolen og i fritidstilbud. De inneholder fakta, filmer, quiz og refleksjonsspørsmål som engasjerer ungdom.

De vanligste rusmidlene er alkohol, cannabis, kokain og MDMA/ecstasy

Alkohol: Det mest brukte rusmiddelet blant ungdom.

Cannabis: Det mest brukte illegale rusmiddelet blant ungdom.

Kokain Det nest mest brukte illegal rusmidlet blant ungdom.

MDMA/ecstasy og amfetamin: Disse sentralstimulerende stoffene er også vanlige blant unge.

Vær en trygg og støttende voksen som snakker åpent og respektfullt, setter grenser, oppmuntrer til profesjonell hjelp og tålmodighet, og husker at rus påvirker ungdom fysisk, psykisk og sosialt, med risiko for avhengighet og psykiske plager.

1. Vær en trygg og støttende person

Mange som sliter med rus opplever skam, skyld og ensomhet. Det viktigste du kan gjøre er å vise at du bryr deg og at du er der – uten å dømme. Å bli møtt med forståelse kan være første skritt mot endring.

2. Snakk om det – men med respekt

Ta initiativ til en samtale, men vær varsom. Still åpne spørsmål som:

• «Hvordan har du det egentlig?»
• «Er det noe du ønsker hjelp med?»
• Unngå konfrontasjon – fokuser heller på bekymring og omsorg.

3. Oppfordre til å søke hjelp

Blå Kors tilbyr flere hjelpetjenester, blant annet:

• Kompasset: Gratis terapi og veiledning for unge mellom 13–35 år som har vokst opp med rus i familien eller sliter selv.
• Blå Kors behandlingssentre: Profesjonell rusbehandling for personer med avhengighet.

Andre steder man kan henvende seg er:

• Fastlege
• Kommunale rustjenester
• Spesialisthelsetjenesten (TSB)
• Rustelefonen (Rusinfo): Gir anonym rådgivning på telefon og chat.
• Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, og Røde Kors har også tilbud for personer med rusutfordringer.
• Terapivakten: Tilbyr rask hjelp uten ventetid, både digitalt og fysisk.

4. Ikke ta ansvar alene

Det er viktig å huske at du ikke kan «fikse» rusproblemet alene.

5. Vær tålmodig – endring tar tid

Rusproblemer er ofte sammensatte og krever tid og innsats å komme ut av. Det kan være tilbakefall og motstand underveis. Det viktigste er å ikke gi opp – men heller være en stabil støtte.