‘- Mobbing er et overgrep mot den som utsettes for det. Mobbing er psykisk vold. Alle som tar kontakt med Snakk om Mobbing skal kjenne at de blir tatt på alvor!
Av Ivar Ødegaard Eidsaa
Det er Marianne L. Bujordet og Per Arne Lidbom som sier dette. De to har vært viktige medspillere i å utvikle det faglige innholdet i det tilbudet som Snakk om Mobbing» skal gi når de åpner tjenesten.
Bakgrunnen er at over 155.000 barn og unge jevnlig opplever å bli mobbet og krenket. Svært mange av disse forteller verken familie eller venner at de opplever dette. Snakk om Mobbing etableres for å få flest mulig til å ta kontakt og fortelle hva som skjer. Tilbudet skal gis via en chattetjeneste. Denne tjenesten kan dermed hjelpe til at man for første gang forteller noen om hva hver enkelt utsettes for i hverdagen.
– Både Lidbom og Bujordet har vært gode rådgivere for oss helt siden høsten 2013. De har bidradd i utviklingen av konseptet og vurdert det faglige samarbeidet vi må ha med andre aktører. Ikke minst er det viktig at vi samarbeider med de rette aktørene, forteller Kirsten Rypestøl som har vært sentral å utvikle innholdet som konseptet skal ha.
Marianne L. Bujordet er utdannet sykepleier. Hun har arbeidet i 20 år på Barneposten på sykehuset før hun tok videreutdanning innen «Psykososialt arbeid blant barn og unge». Hun utdannet seg videre til helsesøster, og har de siste to årene jobbet blant annet på to barneskoler som helsesøster, og på helsestasjon for ungdom.
Per Arne Lidbom er psykologspesialist og forsker ved Familie- og ungdomsteamet, Kristiansand, og arbeider ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup). Dette er en del av Sørlandet sykehus. Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund, Mandal, Kristiansand og Arendal, og gir tilbud til barn fra 0-18 år, og deres familier.
Lider i det stille
– Mange barn og unge som utsettes for mobbing lider i det stille. Noen av dem kan ha forsøkt å sende opp en prøveballong for å se om noen skjønner hvordan de har det. Andre kan ha vært direkte når de har fortalt en lærer, foreldre eller andre om hva de opplever. Men nesten halvparten av alle berørte gjør ikke det. I de tilfellene mobbingen pågår over tid, kan det så rart det enn høres ut for en utenforstående, bli slik at den som blir mobbet tenker «det må være noe med meg som gjør at jeg blir mobbet». Derfor er det så viktig at det personellet som skal ta imot henvendelsene som kommer tar alle henvendelsene alvorlig, sier Per Arne Lidbom.
– Det handler om å møte ungdommene i deres verden, og det er viktig å møte ungdommen på en måte som gjør at ungdommene kjenner seg trygge, sier Lidbom.
– Det er mange som opplever mobbing, langt flere enn vi tror. Mange sliter derfor med sin psykiske helse. Mye kunnet vært unngått av smerte og lidelse dersom barn/unge hadde blitt møtt og forstått tidligere. Når et barn eller en ungdom som mobbes klarer å ta kontakt og si hvordan de har det, er det viktig at tilbudet Snakk om Mobbing skal gi er tilgjengelig, sier Bujordet.
De to mener en chattetjeneste kan ha større betydning for de barn og unge som tar kontakt, enn om de muntlig skulle ha fortalt en voksenperson om hvordan de har det og hva de utsettes for.
Lettere å skrive enn å snakke
– Et forhold er det talte ord. Det er noe helt annet med det skrevne. Det skrevne ordet blir mer tydelig. Det kan faktisk være lettere for en som blir utsatt for mobbing å skrive hvordan man har det.
– Når et barn eller ungdom som mobbes tar kontakt med Snakk om Mobbing vil jeg tro at de aller, aller fleste forteller om dette for første gang, sier Lidbom.
De streker under at det som da er viktig, er at de får rask respons.
– Å bli hørt, handler om at det barnet eller den ungdommen som tar kontakt får en bekreftelse på det de sier. Å kunne svare «jeg hører hva du sier», skaper trygghet, og gjør at det enkelte barn eller ungdom tør å forteller mer om hvordan de har det og hva de opplever. Tenk hvor verdifullt for et barn eller en ungdom som sliter med mye smerter, angst, vonde opplevelser og usikkerhet, å høre at «jeg hører det du sier, og det du sier gjør inntrykk», sier Lidbom.
Må bruke ungdommens eget språk
De sier videre det hele handler om relasjonsbygging. Lidbom streker under at ungdommen må bli møtte med sitt eget språk, at ungdommen får spørsmål som de vil klare å svare på.
– Det er først når chattingen har pågått litt at ungdommen kjenner trygghet. Den tryggheten som skal til for at barnet eller ungdommen kjenner at de blir trodd og er trygge. Da kan det være at ungdommen etter hvert vil spørre om hva de nå bør gjøre.
– Vi må huske at mobbing er skambelagt. Er det noe som preger dem som sliter med skam, er det at vi har få ord vi kan bruke om situasjonen vi opplever, legger han til.
– Noen vil nok ta kontakt for å få trøst og få en bekreftelse på at det er noen som tror en. Så ser den enkelte at det kanskje ikke var så farlig å chatte om situasjonen som man kanskje trodde i utgangspunktet, sier Bujordet.
– En ungdom som mobbes «dør» ikke av å snakke om hva man opplever, men man kan «dø» av ikke å snakke om det, sier Lidbom med tynge.
Handler om å bli trodd
det at vi har få ord vi kan bruke om situasjonen vi opplever, sier Per Arne Lidbom.
– Det er derfor en chatteside er så bra. Det skjer noe med en ungdom som begynner å skrive. Mange har opplevd at det de utsettes for, ikke er blitt sett. For flere kan det faktisk ha vært en lærer som har sett at barnet eller ungdommen mobbes, men som ikke har grepet inn. Det kan også være elever som har sett og som ikke gjør noe med det. Det er da det er naturlig å analysere seg selv. Da er veien kort for mange til at de klandrer seg selv. Det blir da lett å tenke «jeg har ikke gjort nok for å stoppe mobbingen selv». Man kan også lett tenke at «fordi den fortsetter, er det meg det er noe galt med». Igjen vil jeg understreke at det å få en bekreftelse på det man opplever, handler om å bli sett og trodd, sier Lidbom.
– Å bli utsatt for mobbing kan gi lav selvtillit og lav selvfølelse. Selvfølelse er en ferskvare. Det skal ikke så mange krenkelser til før selvfølelsen forsvinner, sier Bujordet.
Etter mange års virke som helsesøster tilknyttet skoleverket, har hun sett hvor brutale barn og unge kan være mot hverandre.
– Så omfanget av mobbing kan være betydelig større og mer innfløkt i dag enn hva som var tilfellet da foreldrene til dagens barn og unge selv gikk på skolen, sier hun.
