[su_row]
[su_column size=»3/5″]Kjetil Bjørnstad og Håkon Kornstad tok tilhørerne med på en variert og innholdsrik musikalsk reise, fra det behagelige til det utfordrende, da duoen torsdag kveld gjestet Blå Torsdag-scenen hos Blå Kors Kristiansand.
Av Ivar Eidsaa
– Takk for at vi fikk komme, sa Bjørnstad innledningsvis.
– 99 prosent av alt kunstnerisk uttrykk bunner i sorg, savn, lidelse og misbruk. Når vi er her i Blå Kors-sammenheng, tenker jeg på den vitenskapelige undersøkelsen som en gang ble gjort av en Nobelprisvinner i litteratur, hvor konklusjonen var at mer enn 70 prosent av dem var tunge alkoholikere. Man ser det samme med de store komponistene opp igjennom tidene, hvordan rusen har vært en fiende og en følgesvenn. Man ser det tydeligst hos Edvard Munch da han ble innlagt på Dr. Jacobsens Klinikk i tung psykose som følge av et mangeårig tungt alkoholmisbruk, sa han.
Bred musikalsk karriere
– Det sier sitt om alkoholens farer, fremholdt Bjørnstad med henvisning til mye av det som Blå Kors blir forbundet med, nemlig å hjelpe misbrukere tilbake til et rusfritt og verdig liv.
I de nærmere to timene Bjørnstad og Håkon Kornstad stod på scenen, fikk tilhørerne et solid innblikk i hvor bred Bjørnstads musikalske karriere er og har vært.
– Vi har sett frem til kveldens konsert, og det er har vært min glede å samarbeide med dette fantastiske mennesket noen ganger nå. Vi arbeidet for en to-tre år siden om et oratorium som vi kalte for Sanger om tilhørighet og som ble urfremført i Nidarosdomen basert både på tekster jeg skrev som 18-åring, og helt nye tekster, fortalte han.
Viktigheten av tilhørighet
Innen duoen innledet konserten med tre utdrag fra oratoriet.
– Disse tre handler om at ethvert menneske uansett hvor hjemløs man kan føle seg må man for å kunne overleve ha tilhørighet til noe eller noen. Det kan være et landskap, et menneske, et hus, et arbeid, en tilhørighet som nøkkelord for overlevelse, rett og slett, sa Bjørnstad.
Håkon Kornstad var opprinnelig en jazzmusiker som spilte på flere av jazzklubbene på Manhattan, innen han startet å ta operatimer hos en sanglærer i New York.
Kornstad utmerket seg med en enorm stemme, med en stor spennvidde, og solid formidlingsevne, en flott egenskap når man skal formidle dype tekster som «la ditt liv være kjærtegnet som stryker over meg med din visdom, og tilgi det jeg aldri får sagt».
Tårer i øynene
Så kom det ene praktverket etter det andre, solid formidlet på et svært høyt kunstnerisk nivå. Sangene, musikken og tekstene traff mange hjemme. I en full sal med et flertall av voksne publikummere sier det sitt om hvordan Kjetil Bjørnstad og Håkon Kornstad nådde frem, at flere satt med tårer i øynene.
Salen svarte med varm og langvarig applaus etter avslutningsnummeret, og på det tilhørende ekstranummeret sa Bjørnstad:
– Vi avslutter med selve sangen om tilhørighet «Sang om tilhørighet», en sang som passer godt i den tiden vi lever i, hvor mange opplever savn av tilhørighet på så mange ulike plan, sa Kjetil Bjørnstad. [/su_column]
[su_column size=»2/5″] 
[/su_column]
[/su_row]
