Nå har du muligheten til å bli nærmere kjent med en av våre tydelige faglige profiler som har vært med på å løfte fram og synliggjøre rusfeltets pasienter, både de som har en avhengighetslidelse og ikke minst de pårørende. 1.august blir Ingjerd Meen Lorvik pensjonist, 43 somre etter at hun startet sitt arbeidsliv– nettopp her på Borgestadklinikken. Som ung psykologistudent valgte hun klinikken et steinkast unna barndomshjemmet. Der bor hun og mannen fortsatt. Sønnen med kona og to smågutter er nærmeste nabo.
Har formet klinikken
Det ble Borgestadklinikken da hun var ferdig utdannet, og med kun et par korte «avbrekk» i Ålesund og Haugesund har det vært henne og klinikken.
– Jeg likte meg så godt, det var noe med varmen for pasientene. Så har faglige utfordringer og mulighetene kommet, jeg har faktisk aldri vært på ett jobbintervju her, smiler hun. Det ble lederoppgaver, hun har vært både seksjonsleder og klinikksjef i årene 2002-2011. Ingjerd Meen Lorvik har vært med på å forme klinikken til det den er i dag. De siste årene har hun hatt en rolle som seniorrådgiver i fagsjefens stab, hun har ledet vurderingsteamet, er veileder og har hatt behandlingsansvar.
Store endringer
Med så lang fartstid med mange endringer hos oss og i feltet som helhet, hva tenker du om tilbudet til pasientene, gis det bedre behandling i dag enn da du startet på tidlig 80-tall?
-Det aller viktigste for pasienten er relasjonen og det menneskelige møtet i behandlingen. Å få hjelp til å stå i situasjonen, se håp og muligheter og ikke minst møte andre i samme situasjon. Det fikk pasientene på – 80 tallet og det får de nå, sier hun kontant. Men legger hun til; noe som er klart bedre nå er muligheten til å gjøre en grundig utredning av pasienten. Uten utredning er det vanskelig å forstå kompleksiteten hos den enkelte pasient. Vi har fått bedre innsikt for eksempel i de kognitive vanskene som mange ruspasienter kan streve med. Det er viktig å tilpasse behandlingen til det pasienten kan nyttiggjøre seg. På den annen side tenker jeg også at hva som hjelper den enkelte er så mangfoldig. Sentralt i all behandling er å jobbe med en holdningsendring til rusen eller spillproblematikken. Pasientene må leve med sine vansker, på veien i behandling skal de få oppleve seg forstått og få de tiltak og verktøy de trenger.
-Alle har en historie det er interessant å få høre og bli kjent med. Jeg trives med pasientkontakt og det er en spennende prosess når pasienten ser at endring er mulig, finner håpet og gjør de store livsendringene som må til.
Det er imidlertid ikke tvil om at det i fagfeltet har vært en økt byråkratisering, hvor standardisering, møtevirksomhet, registrering og rapportering har tatt mer og mer tid for den enkelte behandler. Dette gir dessverre mindre tid til pasientene, legger hun til.
Rus rammer familien
Ingjerd er opptatt av de pårørende og deres rett til selvstendig pasientstatus i rusfeltets poliklinikker. I debatter om disse hører hjemme i rusfeltet eller i psykisk helsevern har hun sagt tydelig ifra!
– Pårørende får god hjelp på Borgestadklinikken og det bør være plass til dem både i våre poliklinikker og innen psykisk helsevern. Rus og avhengighet fører til store belastninger i familielivet. Vi har lang erfaring i å yte hjelp og behandling for egen del til de pårørende og dette viktige arbeidet håper jeg blir videreført, både i offentlige retningslinjer og veiledere og på Borgestadklinikken.
Spillavhengighet og kampsakene
Hun har et sterkt engasjement for spilleavhengige, for regulering og lovverk på området. De siste 12 årene har hun ledet Norsk Forening for Spillproblematikk og er blitt betegnet som klinikkens spill-ekspert. Hun har løftet temaet og pasientene fram i mange sammenhenger. Det har bidratt til synliggjøring, politisk oppmerksomhet og mer innsikt i et stort samfunnsproblem.
– Min interesse startet på et seminar jeg var med på for 20 år siden og vi fikk de første pengespillavhengige pasientene hit et par år seinere. Jeg har lært mye av pasientene mine og det har vært spennende å være engasjert i påvirkning av spillpolitikken og få ta del i spennende forskning i samarbeid med Universitetet i Bergen. Det er gøy å jobbe sammen med en kompetent styreforsamling og med de fremste forskerne i Norge på spillfeltet.
-Hva er de viktigste kampsakene på dette området nå?
-Det er hvordan enerettsmodellen eller spillmonopolet til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto utfordres av de utenlandske spillselskapene. Det bør absolutt komme et totalforbud mot all reklame for spill! Vi må også jobbe for at det blir tilgang til gode tilgjengelige behandlingstilbud over hele landet. Jeg mener også at spillavhengige bør få muligheter for behandling i døgnenheter, og ikke minst må vi ikke glemme de pårørende til spilleavhengige som bærer store byrder.
Sånn som livet er
Hele yrkeslivet har Ingjerd Meen Lorvik vært aktiv og engasjert også utenfor klinikken. Hun har blant annet sittet to perioder Fagrådets, rusfeltets hovedorganisasjons styre.
-Jeg har jobbet mye, men jeg har alltid vært nøye på å dra hjem kl 15.30, så sant jeg ikke har vært på reise, da.
Nå ser hun fram til mindre jobbing og mer fritid som pensjonist. Om planene framover sier hun at tanken er å ikke helt slippe taket i faget ved å jobbe noe som både veileder og kanskje også som terapeut. Hun er videre glad i å skrive, kanskje kan drømmen om å skrive en roman bli virkelighet? Og det blir nok flere turer til favorittbyen Stockholm, bare faren for covid-19-smitte minsker. Om sommerplanene sier hun:
-Nå skal jeg jobbe fram til uke 28, ha en ukes ferie, er tilbake uke 29 og har siste arbeidsdag på Borgestadklinikken den 1. august. Å slutte er litt kjekt, litt rart, litt uvirkelig og litt vemodig. Sånn som livet er.