–Diskriminerende forskjellsbehandling gjør at pasienter med ruslidelser får trekk i pensjonen når de er innlagt til rusbehandling. Det samme opplever ikke pasienter med somatiske sykdommer. Det fører til at pasientene ikke lenger har råd til å være innlagt over tid. Dermed går de i mange tilfeller glipp av livsnødvendig behandling.
Dette skriver overlege Inger Margrete Hageberg ved Blå Kors klinikk Skien og Lars Lien som er professor og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri i et nylig publisert debattinnlegg i Aftenposten. Hageberg er også leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin og Lien er leder av Norsk Psykiatrisk forening.
Vi gjengir innlegget her:
Massivt frafall
I tverrfaglig spesialisert rusbehandling tilbys pasienter langtids inneliggende behandling. En paragraf i folketrygdloven som opprinnelig var beregnet på dem som skal ha varig innleggelse på sykehjem, spenner bein på flere av pasientene i behandling. Paragrafen pålegger institusjoner å melde fra om innleggelse i døgn, slik at Nav kan vurdere trekk i ytelser. Trekket gjelder alle ytelser fra Nav, men avkortning vurderes ulikt ut fra hvilken ytelse man har. I løpet av året har det vært et massivt frafall av pasienter etter at de har fått beskjed om trekk i ytelser.
En paragraf i folketrygdloven som opprinnelig var beregnet på dem som skal ha varig innleggelse på sykehjem, spenner bein på flere av pasientene i behandling.
Krevende regelverk
Hvilken type økonomisk ytelse pasientene får fra Nav, styrer indirekte hvor lenge pasienter kan være i behandling. Mange drar før de er ferdige med sine behandlingsforløp. Regelverket er krevende og fører til uforutsigbarhet med ulik praksis. Det blir en forskjellsbehandling der fag settes til side. Mennesker som allerede har stram økonomi, fratas det lille de har, om de er så uheldige å ha en rus- eller psykisk lidelse og ikke somatisk lidelse.
Forstyrrer behandlingen
Dersom institusjoner velger ikke å melde, har pasientene selv meldeplikt og kan risikere å bli trukket i etterkant av oppholdet. For mange vil det bli svært vanskelig.
På noen avdelinger informeres alle i pasientforberedende arbeid om denne regelen og mulige konsekvenser. Regelen får stort fokus og blir ofte behandlingsforstyrrende for avhengighetsproblematikken og utredningen pasienten skulle hatt. Reglene om trekk i ytelser er utdaterte og var ment for pasienter i institusjoner mot livets slutt. Problemet er at reglene anvendes mer og mer inn mot pasienter i spesialisert rusbehandling. Pasienter trenger i løpet av et opphold ofte å bli avruset, stabilisert og utredet og dessuten å gjennomføre livsstilsendringer. Bare for livsstilsendringer trengs minimum 12 ukers opphold.
Frykt for inkasso
Pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser rammes også økonomisk på andre måter, eksempelvis ved ikke møtt-gebyr. Pasienter er sykere enn resten av befolkningen, og livslengden er forkortet med 10–20 år. Den somatiske helsen kan forvitre dersom de ikke tør å bestille time i frykt for å få 1500 kr i inkasso. Uheldig bruk av gebyrer bidrar til denne uetiske forskjellen. Ofte er egenandeler før frikort nås, en barriere for å ta kontakt med helsevesenet. Fastlegen har en nøkkelfunksjon for disse pasientene. Det bør være et mål at fastleger skal få sine betalinger samtidig som pasienter med begrenset oppmøteevne ikke straffes.
Slik reglene praktiseres i dag, faller de med minst betalingsevne, men størst behov utenfor.
Tre oppfordringer til regjeringen
I Norge har vi mål om at helsehjelpen skal være tilgjengelig for alle uansett evne til å betale. Slik reglene praktiseres i dag, faller de med minst betalingsevne, men størst behov utenfor.
Vi oppfordrer derfor regjeringen til å:
- Instruere Nav til å stoppe reduksjonen i trygdeytelser for pasienter i behandling innenfor rus og avhengighet og psykisk helsevern umiddelbart.
- Instruere alle helseforetakene om ikke å ta ikke møtt-gebyr for pasienter med rus og psykiske lidelser.
- Sørge for at alle kommuner gir pasienter med ruslidelser og psykiske lidelser fritak for egenandeler fra 1. januar hvert år.