I livsmestringsgruppa ved Blå Kors klinikk Skien er alle håpsbærere. De deler oppturer og nedturer som nyktre. De støtter hverandre på vanskelige følelser, frustrasjoner og savn. Men mest handler det om mestring og hverdager uten rus. Som en av dem sier, «når det er håp for gamle gubber som meg, er det håp for alle». Han er rusfri – etter 50 år med alkoholproblemer.
Hva er gode strategier
Livsmestringsgruppa ved Blå Kors klinikk Skien er et tilbud etter avsluttet behandling. Annenhver uke er det gruppe, den varer et par timer og ledes av to terapeuter. Hensikten med gruppa er som navnet sier, å ha fokus på gode strategier for å holde fast på de beslutningene som er tatt i behandling. Det er en gruppe for deling av refleksjoner og tanker omkring den enkeltes utfordringer.
Den dagen vi besøker gruppen er det fem pasienter som møter. Noen har vært med lenge, andre i kortere tid.
-Jeg gleder meg til gruppesamling, sier en deltaker. Han forteller om hverdagen hjemme og hvordan han fyller dagene med hus og hage, har samboer og voksne barn. Jeg ser lyst på framtiden, sier han og legger til: når det er håp for meg etter å ha hatt alkoholproblemer i 50 år, er det håp for alle! Nå gruer han seg litt til sommeren, da er det ikke gruppe. Hvilke strategier og grep er da viktige?
Når det er håp for meg etter å ha hatt alkoholproblemer i 50 år, er det håp for alle
Maktesløshet som pårørende
Samtalen flyter lett i rommet, og det er tydelig et trygt sted å snakke. Flere av deltakerne er også pårørende til familiemedlemmer med rusproblemer. Frustrasjoner, savn over manglende kontakt og opplevelse av maktesløshet settes ord på. Gradvis. Noen er fåmælte omkring dette. Andre mer direkte. «Det er skikkelig vondt, jeg skjønner hvordan du har det».
Ulike veier inn i rusmiddelproblemene
En av dem deler om hvordan overgangen til pensjonisttilværelsen ble vanskelig å takle. Da ble det ganske brått slutt på kontakten med kolleger og det å ha faste rammer i tilværelsen. Alkoholen ble raskt en ny venn. Flere år med alt for mye alkohol fulgte før han var i behandling. Nå deler han gleden over å skulle bli bestefar: «Jeg skal bli en ordentlig bestefar. Ikke en som er alkoholisert».
Å savne rusen
-Jeg kan savne rusen, for å være ærlig, sier en av de andre. Det går jo opp og ned med psyken og form i det daglige. På de vonde dagene kan jeg savne rusen. Men valget er tatt og det er helt uaktuelt å gå tilbake dit. Jeg vil legge meg om kvelden uten å være redd for å våkne neste dag og være dønn dårlig og skjelven med abstinenser.
Blir livet litt kjedeligere uten rusen, spør en av de med kortest fartstid uten rus. Det blir litt latter rundt bordene og ja, et par av dem sier det blir roligere liv. Andre har fylt dagene med mye frivillig arbeid og gjøremål. Men heller kjedelige kvelder enn jævlige morgener, sier en av dem med et smil.
Noen seiere deles
En av deltakerne forteller med glede og stolthet om givende frivillig arbeid og hvordan han løste utfordringene når gjengen der skulle ha felles tur og hvor det er mye alkohol. Det hører jo ofte med i slike sammenhenger. Han tok jobben som sjåfør og kom slik trygt igjennom helga. – Jeg hadde ikke det minste lyst på alkohol, sier han fornøyd og sier han er takknemlig for det. Han får anerkjennelse både fra terapeuter og gruppedeltakere.
De kommer sammen på et trygt sted, som denne gruppa er, og gir hverandre innspill på det å meste livet rett og slett.
Verdien i å formidle håp
-Det er mye verdi i å formidle håp. Deltakerne her har fokus på det og vi ser at det er bra at de som har lenger erfaring med rusfrihet deler med de som er mer «ferske». De kommer sammen på et trygt sted, som denne gruppa er, og gir hverandre innspill på det å meste livet rett og slett. Derav navnet på gruppa, sier de to behandlerne, Anette Kristensen og Sølvi Wattenberg.
Dette er et tilbud tilknyttet poliklinikken, og er åpent både for pasienter etter avsluttet døgnbehandling og for polikliniske pasienter.