Før innleggelse ved Blå Kors klinikk Skien for halvannet år siden drakk Ståle destruktivt. Helsa var dårlig både psykisk og fysisk, og han trengte hjelp. Nå er Ståle opptatt av å kunne bruke sine erfaringer til å hjelpe andre.
– Det hjelper meg å dele min historie og erfaringer. Forhåpentligvis kan historien hjelpe andre også. Bidrar det til at et annet menneske får det bedre, slik jeg har det nå, er det verdt det, mener Ståle.
Alkoholen ble medisin
Ståle sier at han nok «alltid» har drukket litt for mye. Samtidig har han levd et vanlig familieliv, med jobb som ingeniør i bygg og anleggsbransjen. Flere vanskelige livshendelser for cirka 10 år siden utløste en stor krise.
– Dessverre ble det alkoholen jeg brukte for å takle sorg, savn og vanskelige følelser. Alkoholen ble også som en slags medisin mot traumer jeg bar på. Jeg drakk tett da jeg hadde det vondt, forteller Ståle.
Rusbehandling i Blå Kors
For en del år tilbake fikk Ståle behandling for medikamentavhengighet. Ståle har en alvorlig ryggskade og utviklet en avhengighet til medisinene han tok.
– Hva var betydningsfullt for deg i behandlingen?
– Når jeg på nytt trengte hjelp var det naturlig for meg å søke meg tilbake hit. Det er mye som er behandling! Det å leve sammen med andre, spise sunn mat, få orden på søvn og rutiner, snakke med medpasienter, komme i kontakt med selvhjelpsgrupper, gå til samtaler med behandler og de andre som jobber her.
– Alt er behandling. Det er ikke alltid lett å se, og det kan bli lange dager. Men skal jeg trekke fram noe som betydde spesielt mye for meg, er det treningen.
Trening og en ny livsstil
Fysisk trening er en integrert del av behandlingen ved Blå Kors Borgestadklinikken. Det innebærer at pasientene trener styrke og kondisjon, og at treningen er obligatorisk. Pasientene får et individuelt opplegg, og følges tett opp av fysioterapeut og treningsterapeuter.
Treningen ble veldig viktig for Ståle. Han forteller at han gikk på krykker da han kom på grunn av ryggproblemene, og at han brukte medisiner mot smertene.
– I dag klarer jeg meg uten medisiner og krykker, og jeg går ofte turer i skog og mark, sier han med et smil. Treningen holder både ryggen og smertene i sjakk.
Traumer etter vond oppvekst
Ståle forteller videre at alkoholen døyvet mange vonde minner og følelser knyttet til overgrep og vold i en vanskelig oppvekst. Som voksen har han fått diagnosen posttraumatisk stress lidelse (PTSD). Det har krevd tid og spesialisert behandling.
– Traumebehandlingen som jeg fortsatt er en del av hjelper meg til å få mer energi, jeg sover bedre og de vonde minnene «biter meg» ikke på samme måte.
Vendepunktet
Han forteller også om en spesiell hendelse, som ble et vendepunkt i tilfriskningsprosessen hans. På slutten av oppholdet hadde han tilbakefall i forbindelse med et dødsfall i familien.
– Jeg gjorde det jeg alltid har gjort. Jeg drakk for å døyve vanskelige følelser. Da familien tok kontakt med klinikken, kom en av miljøterapeutene hjem og hentet meg. Jeg fikk et opphold på avrusningen og kunne fortsette behandlingen.
– Det at de brydde seg om hvordan jeg hadde det og ikke slapp taket i meg, gjorde mye med meg! Det ble et vendepunkt for meg, og jeg fikk endelig tillit til at jeg kunne sette ord på hvor vanskelig jeg hadde det.
Å mestre livet
Etter behandlingen er også kontakten med barn og barnebarn blitt bedre, noe som har gitt mening til livet. Felleskap med andre er også et verktøy.
Han har derfor hatt stor glede og nytte av å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Ståle er med i bruker- og pårørende-organisasjonen A-larm der han møter andre i gruppetilbud flere ganger i uka.
– Jeg kan nok aldri drikke det andre tenker er «normalt». Jeg har innsett at livet fortsatt vil gå opp og ned, og jeg må møte det som kommer uten alkohol. Nå har jeg lært og fått øvelse i å la tankene om å drikke alkohol komme, og ikke handle umiddelbart. Når tankene om konsekvensene kommer, forsvinner også lysten til å drikke, sier Ståle.
