Tid og utredning viktig for ROP-pasientene

Pasientene som kommer til enhet for rus og psykisk lidelse (ROP-TSB) på Borgestadklinikken har mange og sammensatte vansker. Grundig utredning og nok tid i behandling er et «must» sier avdelingsleder Lars Fredriksen, psykiater Ånund Hobbesland og forløpskoordinator Linda Galdal.

Tverrfaglig team og høy spesialistdekning

-Felles for våre pasienter er at de har en alvorlig ruslidelse og lett/moderat psykisk lidelse, sier psykiater Ånund Hobbesland.

Han er en sentral del av en kompetent stab med høy dekning av spesialister. Flere ansatte kom fra den tidligere utredningsenheten på klinikken og har vært med å bygge opp dette nye tilbudet som ble etablert etter anbudsprosessen i 2018. Hobbesland er blant de som er rekruttert direkte til den nye enheten. Enheten har også lege i spesialisering, psykologspesialist, familieterapeuter, sosionom, erfaringskonsulent og miljøterapeuter.

Relasjoner tar tid

Avdelingsleder Lars Fredriksen løfter fram medarbeiderne sine og er stolt av jobben de gjør.

-Det er ikke tvil om at denne pasientgruppen har det krevende. Vi bør ha kloke og klare hoder i møte med det som ofte oppleves kaotisk både for pasienten og de rundt. Det er heller ikke uvanlig at pasientene er relasjonsskadet. Det kan ta tid å falle til ro og stole på oss. Det tar tid å bygge en trygg relasjon, sier Fredriksen.

Betydningen av en grundig utredning

-Ett år i behandling kan virke som lang tid?

– Det er ikke så lang tid med tanke på den sammensatte problematikken vi ser hos pasientene. De skal få hjelp for sin avhengighetslidelse, psykiske lidelse og i tillegg ser vi mye somatisk uhelse. I møte med denne sammensatte problematikken jobber vi helhetlig, vi må jobbe bredt nok og dypt nok, sier Ånund Hobbesland. Han understreker hvor viktig det er å utrede grundig. Det er ikke uvanlig at pasientene har vært i mange behandlingstiltak tidligere, men har opplevd å ikke lykkes. Utredningen kan gi noen svar på hvorfor. Blant annet kan det være svært utfordrende å fungere i en gruppeterapeutisk setting når det viser seg at pasienten har kognitiv svikt, sier han videre.

Pasientene er også foreldre

Linda Øverland Galdal er forløpskoordinator og barneansvarlig på enheten. Hun forteller at det er en tilnærmet lik fordeling av kvinner og menn. Det er ikke er så vanlig i rusfeltet, der det som oftest er en overvekt av menn. Erfaringen er også at det ikke er uvanlig at pasientene er foreldre, og at de også har samvær med barn under 18 år.

Snakker med barna

-Som ledd i våre rutiner kartlegger vi barnas situasjon i løpet av de første 2 ukene etter innleggelse. Vi jobber i et familieperspektiv og mener det er betydningsfullt at barna får komme hit til klinikken på besøk. De får se hvor mamma eller pappa er til behandling og kanskje får de for første gang høre hva det er forelderen sliter med. Det er viktig å hjelpe både foreldre og barn til å snakke om dette som kan være skamfullt, sier hun.

-Vi erfarer også at pasientene ofte selv har hatt en oppvekst med rusproblematikk hos sine omsorgspersoner. Vi ønsker å bidra til å bryte generasjonsoverføringen, legger avdelingsleder Lars Fredriksen til.