Gaming og dataspill

to barn spiller på hver sin mobiltelefon

Gaming gir glede, læring og samhold – men det krever også at vi som foreldre følger med og forstår.

Dataspill er en viktig del av mange barns og unges liv. Det kan være sosialt, lærerikt og utviklende – men også føre til konflikter og bekymringer. På denne siden får du innsikt, fakta og råd om unges spillevaner, og hvordan du som forelder kan være en trygg og støttende samtalepartner.


Hva er gaming – og hvorfor engasjerer det så mange?

Gaming handler om mer enn bare spilling. Det er en sosial arena, en kreativ plattform og en kilde til mestring og underholdning. Barn og unge spiller for å ha det gøy, lære, konkurrere og være sammen med venner – ofte på tvers av landegrenser.


Spillvaner og bruk av penger i spill hos barn og unge

Halvparten av barn og unge bruker penger i spill – og mange snakker aldri med foreldrene om det.

50%
av barn og unge
har brukt penger på spill det siste året
76%
av gutter
mellom 12-15 år har brukt penger i spill
17%
sier at gaming
har økt interessen for pengespill. I Oslo gjelder dette for hele 28%.
60%
av tenåringer
har aldri snakket med foreldrene sine om pengebruk i spill

En fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos for Blå Kors i 2025 viser at halvparten av barn og unge mellom 8 og 19 år har brukt penger i dataspill det siste året. Særlig gutter i alderen 12–15 år skiller seg ut, der hele 76 prosent oppgir å ha brukt penger i spill. Undersøkelsen peker også på en økt interesse for pengespill blant enkelte spillere, der 17 prosent av barna og ungdommene sier at gaming har gjort dem mer interessert i pengespill. I Oslo gjelder dette hele 18 prosent av guttene.

Grunner til at barn spiller

  • Lek og moro
  • Innlevelse i ny verden
  • Historiefortelling
  • Kultur fra nytt synspunkt
  • Virkelighetsflukt
  • Meditasjon
  • Mestringsfølelse

Motivasjon for å bruke penger i spill er

  • Spenning (lootbokser)
  • Eksklusivitet
  • Raskere progresjon

Fakta om undersøkelsene:

FAKTA fra: Pengebruk i spill blant unge – gjennomført av Ipsos for Blå Kors i 2025

  • 64 % av gutter og 36 % av jenter har brukt penger på spill det siste året.
  • Gutter i alderen 12–15 år bruker mest (76 %), mens jenter i alderen 16–19 år bruker minst (29 %).
  • Vanlige kjøp er skins, våpen og lootbokser, med spenning, eksklusivitet og raskere progresjon som hovedmotivasjon.

Hva motiverer kjøpene?

  • 56 % av gutter og 44 % av jenter: kjøper for spenningen ved lootbokser
  • 60 % av gutter og 45 % av jenter: kjøper for å få eksklusive gjenstander
  • 46 % av gutter og 36 % av jenter: kjøper for raskere progresjon

Hva føler de etterpå?

  • Gutter 16–19 år angrer mest (13 %) og tenker minst gjennom kjøpene sine (28 %)
  • Gutter 8–12 år er mest stolte (14 %)

Sosial påvirkning og normer

  • 47 % av gutter og 40 % av jenter påvirkes av venner som kjøper i spill
  • 68 % av gutter og 42 % av jenter har sett andre kjøpe i spill på TikTok, YouTube eller Twitch
  • I Oslo ser 19 % dette hver dag

Foreldre og samtaler om kjøp

  • 33 % av jenter og 29 % av gutter oppgir at de har klare regler hjemme
  • 38 % av gutter og 27 % av jenter har snakket med foreldrene uten regler
  • Hele 60 % av tenåringer (16–19 år) har aldri snakket med foreldrene om pengebruk i spill

Sammenheng med interesse for pengespill

  • 24 % av gutter og 9 % av jenter sier at gaming har økt interessen for pengespill
  • I Oslo er andelen høyest: 18 % sterkt enig i påstanden

Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos for Blå Kors i april 2025. 857 barn og unge i alderen 8–19 år har deltatt. Den kartlegger pengebruk i spill, motivasjon for kjøp, påvirkning fra venner og sosiale medier, samt omfanget av dialog mellom barn og foreldre.

FAKTA fra Barn og Medier-undersøkelsen 2024: 

  • 86 % av barn og unge mellom 9–18 år spiller dataspill.
  • 56 % sier spilling er sosialt og gir kontakt med venner.
  • 93 % av guttene og 79 % av jentene spiller.45 % spiller daglig – flest gutter (63 %) og færre jenter (25 %).
  • Fortnite, Roblox og Minecraft er de mest populære spillene
  • 7 % blir ofte utestengt fra spill. 11 % får stygge kommentarer. De fleste bryr seg ikke, men yngre blir oftere lei seg.
  • 6 av 10 9–10-åringer har spilleregler fra foreldrene.
  • 46 % av de som spiller, har spilt spill med 18-årsgrense.

FAKTA fra Blå Kors Ipsos-undersøkelse blant foreldre om dataspill i 2023

Over halvparten av foreldre bekymrer seg over barnas dataspilling

  • 55% av foreldre bekymrer seg over barnas dataspilling. Tidsbruk, avhengighet og frykt for at barna ikke skal være sosiale, er de fremste grunnene for bekymring ved barnets spilling.
  • Samtidig svarer også 50 % i samme undersøkelse at de ikke er interessert i barnas dataspilling. Det å være både bekymret og samtidig lite interessert – det er et interessant paradoks.
  • 8 av 10 foreldre er usikre på hvordan de skal forholde seg til barnas spilling

Mange foreldre er usikre på hvordan de skal forholde seg til barnas dataspilling på grunn av bekymringer rundt tidsbruk, risiko for avhengighet, sosial isolasjon, og manglende kunnskap om de positive sidene ved spilling. Disse faktorene gjør at foreldre ofte søker mer informasjon og veiledning for å støtte barna sine på en balansert måte.

Flere interessante funn fra undersøkelsen

  • Tidsbruk, avhengighet og at barna ikke er sosiale, bekymrer foreldre mest
  • Foreldre etterspør mer informasjon om positive effekter ved spilling
  • 44 % av foreldrene oppgir at barna har spilt mer dataspill i kjølvannet av pandemien

Fordeler med gaming

De siste 10 årene har størsteparten av forskning på dataspilling hatt fokus på potensielle skader relatert til vold, aggresjon, avhengighet og depresjon. Samtidig er det flere forskere i dag som etterspør mer balansert perspektiv i forskningen, og som i større grad kan vise til positive effekter ved å spille dataspill.

Det vises allikevel til omfattende studier på generelle funksjoner og fordeler ved dataspilling innen utviklings- og evolusjonspsykologi.

Kognitive fordeler:

  • Interaktiv storyline: I stedet for å lære og lese manual først, lærer mange unge problemløsning gjennom å prøve, feile og eksperimentere.
  • Forbedret kreativitet

Motiverende fordeler:

  • Utvikler tro på egen intelligens
  • Man blir belønnet for utholdenhet
  • Man lærer å møte motstand med nysgjerrighet og pågangsmot

Emosjonelle fordeler:

  • Påvirker humør (kan bli avslappet for eksempel)
  • Intens stolthet
  • Takler å feile
  • Bygge sosiale relasjoner
  • Lærer å takle frustrasjon og angst

Sosiale fordeler:

  • Man blir belønnet for samarbeid
  • Man støtter og hjelpe hverandre

Visste du at?

For mange ungdommer (og voksne) er gaming en viktig sosial arena. Allikevel melder flere ungdommer om at det gjennomgående er lite aksept til dataspilling blant foreldre, og at foreldrene i liten grad skjønner det sosiale aspektet eller poenget med å spille:


Foreldre og gaming

en far og et barn spiller spill sammen i sofaen

Ifølge Medietilsynet (2020) opplever mange barn at foreldrene støtter dem i tradisjonelle aktiviteter, men bare 18 % føler at foreldrene er interessert i dataspillene deres. Mange foreldre synes det er vanskelig å forstå barnas gaming-verden, som kan virke komplisert, tidkrevende og for noen – kjedelig.

Foreldre står i ulike komplekser i hverdagen. Hvordan jobber man med balansegang, og hvordan setter man grenser når det ikke er enigheter om dette blant andre foreldre? De fleste foreldrene anerkjenner dataspillingens positive effekter, men for mange virker det som at det samtidig er en del usikkerhet rundt de negative effektene, som skaper bekymringer.

Bekymringer

Tidsbruken, at barnet blir for lite sosialt eller avhengig, er de fremste grunnene for bekymring ved barnets spilling.

«Moren min sier at jeg skal gå ut og være sosial, men jeg er mer sosial når jeg spiller. Selv om noen flytter til et annet land, så holder man kontakten.»

Gutt, 14 år

Vanlige bekymringer blant foreldre

  • Tidsbruk
  • Barnet blir for lite sosialt
  • Avhengighet
  • Frykt for negative konsekvenser i spillet (grovt språk, vold, dårlig kjønnsrollemønster)
  • Nedprioritering av lekser
  • Ulike foreldrestiler
  • Stillesitting
  • Krangling
  • Ensidighet
  • Tap av kreativ sans

Konflikter

Konflikter rundt spilling handler ofte om verdier. Foreldre ønsker gjerne at barna skal være ute og være aktive, mens barna finner fellesskap og glede i spillverdenen. Vær nysgjerrig – ikke dømmende.

Gaming blir ofte sett på som en tidstyv, men for mange betyr det mye.

– Morti Kvisvik

Tips! Se på helheten

Dersom du kun ser på dataspillingen som et problem så mister du kanskje kunnskap om andre viktige områder, som ungdommen kan streve med.

Ved bekymring – snakk med ungdommen!
Spillingen kan være et symptom på noe annet. Snakk med ungdommen – ikke bare om spill, men om livet generelt.

I en familie vil nesten all kommunikasjon om spill handle om regulering, og til forskjell fra andre fritidsaktiviteter er det få vanlige samtaler knyttet til spill.
Konflikter rundt dataspilling kan ofte dreie seg om verdikonflikt. Selv om dine verdier handler om å være ute og gå på ski, så kan ungdommen også ha andre verdier. Vær nysgjerrig på ungdommen din.

Råd og tips til foreldre

Du trenger ikke være gamer for å være en god gamingforelder.

Slik kan du engasjere deg:

  • Spør: Hvem er du i spillet? Hva gjør det gøy?
  • Spill sammen – det gir innsikt og bygger relasjon
  • Lag avtaler om spilletid og pauser
  • Snakk om kjøp i spill og sett grenser
  • Husk: Jo yngre barnet er, jo kortere spilletid

Spill kan være en belønning – men lekser først!

– Gaute Godager, psykolog og spillutvikler

Foreldre overstrømmes i dag av tips og råd om hvordan de skal håndtere gamer-barna sine. Hvordan sette grenser, og hvordan engasjere seg mer. Allikevel rapporterer foreldre om stor usikkerhet rundt hvordan de skal forholde seg til barnas dataspilling.


Se dokumentarserien «Gaming»

Blå Kors og NRK har laget en dokumentarserie i fire deler:

  1. Helt hekta – Når spill tar overhånd
  2. Uten grenser – Om regler, aldersgrenser og sosial kontakt
  3. På skolen – Gaming som læringsverktøy
  4. Makt og ansvar – Fremtidens spillkultur

Når gaming blir en avhengighet

Gaming skal være gøy – ikke altoppslukende.

Faresignaler på avhengighet:

  • Kjenner uro når det ikke er mulig å spille.
  • Bruker mer penger på spill enn det som var ønsket eller planlagt.
  • Slutter med aktiviteter som tidligere ga glede, fordi spilling blir viktigere.
  • Trekker seg unna venner og sosiale sammenhenger, eller føler seg ensom utenfor spillet.
  • Lyver om hvor mye tid som brukes på spilling.
  • Mister fokus på skole, jobb eller mennesker rundt seg.
  • Opplever konflikter med venner, familie eller kjæreste på grunn av spillingen.
  • Har problemer med å sove fordi det spilles for mye.
  • Tenker mye på spill og gleder seg til neste gang det er mulig å spille.

5 av disse kriteriene må være oppfylt over lengre tid; det må ha vart i minst 12 måneder og er et tilbakevendende problem.


Spørsmål og svar om gaming

Her finner du svar på ofte stilte spørsmål rundt gaming.


Blå Kors og spillproblematikk

Blå Kors spilleavhengighet tilbyr fjernbasert behandling

Blå Kors spilleavhengighet tilbyr gratis fjernbasert behandling til voksne som har problemer med data- og pengespill, uten henvisning.

Begge tilbudene er gratis.

Behandling hos Blå Kors

Blå Kors jobber med behandling av pengespill- og dataspillavhengighet. Vi har terapeuter og rådgivere med kompetanse på problemskapende gaming, der vil tilbyr samtaler med ungdom, familieterapi og veiledning til foreldre. Vi har klinikker flere steder i landet.


Ressurser

Her finner du filmer, quiz, snakkekort og flere sider om gaming.

Test deg selv

Gaming som sosial plattform

Kort beskrivelse av videoen, hva slags type video, hvem den er til og hva den handler om.

Foreldre med gamerbarn: involvering

Kort beskrivelse av videoen, hva slags type video, hvem den er til og hva den handler om.

Snakkekort

Vi har utviklet snakkekort som en snarvei til gode samtaler. Kortene får du i fysisk og digitalt format – helt gratis!

Ønsker du flere ressurser til bruk i arbeid med barn og unge?
Sjekk ut vår ressursbank.