Forebygging

Hva er forebygging?

Forebygging er et forsøk på å unngå eller begrense en uønsket utvikling. Uansett om målet er å forebygge rus, vold, utenforskap, avhengighetsproblematikk, kriminalitet eller psykisk uhelse.

I forebyggende arbeid er det viktig å gripe inn tidlig – helst før problemer oppstår. På den måten kan forebygging gi stor gevinst, både for den enkelte, for pårørende, og i et helse- og samfunnsøkonomisk perspektiv.

Innsats før barnet fyller 10 år viser seg å ha størst effekt. Det betyr at vi må satse enda mer på de minste om vi skal klare å forebygge i tide.

All forebygging, uansett problem, handler om sunn og trygg utvikling for barn.

FN/WHO (2018)

---

Hvorfor er forebygging viktig?

Forebygging er viktig av flere grunner:

1. Reduserer byrden på helsevesenet: Forebygging bidrar til å redusere antall sykdommer og helseproblemer, noe som igjen minimerer belastningen på helsevesenet. Dette frigjør ressurser som kan brukes mer effektivt på andre helseutfordringer.
2. Forbedrer livskvaliteten: Ved å hindre sykdom og helseproblemer før de oppstår, vil dette forbedre generell livskvalitet for enkeltpersoner, pårørende og samfunnet som helhet.
3. Økonomiske fordeler: Forebygging kan være økonomisk lønnsomt på lang sikt. Å investere i tiltak kan redusere kostnadene knyttet til behandling og rehabilitering senere.
4. Fokuserer på årsakene: Forebygging retter seg ofte mot årsakene til helseproblemer, som dårlige vaner, usunn livsstil eller miljøfaktorer. Dette gir en mer helhetlig tilnærming til helse.
5. Øker produktiviteten: Et friskt samfunn er mer produktivt. Ved å redusere sykdom og helseproblemer, kan forebygging bidra til å opprettholde en arbeidsstyrke som er mer kapabel og effektiv.
6. Støtter bærekraft: Forebygging kan også bidra til å støtte bærekraftige samfunn ved å redusere belastningen på miljøet, for eksempel ved å redusere behovet for ressurskrevende helsetjenester.
7. Fremmer bevissthet og utdanning: Forebyggende tiltak innebærer ofte informasjon og utdanning om sunne vaner og livsstiler. Dette øker bevisstheten og gir folk verktøyene de trenger for å ta ansvar for sin egen helse.

Samlet sett er forebygging en investering i samfunnets velvære, som bidrar til å skape sunnere, mer bærekraftige og robust samfunn.

Universell forebygging gir best effekt

Dersom vi lykkes med å påvirke befolkningen i en positiv retning, vil dette ha særlig betydning for:

1. De vi ikke vet at strever:
   • Det er mange mennesker som skjuler sine utfordringer eller ikke er tydelige mottakere av støtte. Ved å bevege hele befolkningen i en positiv retning, øker sjansen for å nå ut til disse personene, selv om deres spesifikke behov ikke er kjent.
2. De vi sliter å nå frem til:
   • Noen personer kan være vanskelige å nå ut til på grunn av ulike barrierer, enten det er sosiale, økonomiske eller andre hindringer. En generell positiv påvirkning i samfunnet kan bidra til å overvinne disse utfordringene og gjøre det lettere å nå ut til de som tidligere har vært vanskelig å nå.

Det er viktig å merke seg at forebygging ofte krever en helhetlig og langsiktig tilnærming, og at resultatene kan variere avhengig av implementeringen og engasjementet fra samfunne,t og individene som er involvert.

Hva er rusforebygging?

Rusforebygging handler om å redusere sosiale og helsemessige skader ved rusmiddelbruk. Hvor flere lever rusfrie liv og færre opplever at en av deres nærmeste blir avhengige av rus eller pengespill.

Dette handler først og fremst om sunn og trygg utvikling hos barn og unge. Derfor er både foresatte, skoler og sosialmyndigheter viktig i det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge.

Hensikten er å hjelpe mennesker, spesielt unge, med å unngå eller forsinke bruk av rusmidler, samt å hindre skadelig bruk eller avhengighet dersom de allerede har begynt. Det er billigere å bruke ressurser på å forebygge at noen utvikler rusproblemer, enn å behandle rusmisbruk i ettertid.

Island satset på tiltak for alle – og fikk nedgang i rusbruk blant unge

I Norge snakker vi ofte om «Islandsmodellen» når vi snakker om rusforebygging på universelt nivå. Essensen i Islandsmodellen handler om å samle alle aktører som har interesse i et lokalsamfunn til å gå sammen om å bygge gode helsefremmende lokalmiljøer.

Vi refererer ofte til tre nivåer for rusforebygging fordi det hjelper oss å organisere måtene vi prøver å hindre at folk bruker rusmidler på. Individer påvirkes av et komplekst samspill mellom individuelle, familiemessige og samfunnsmessige faktorer. Ved å jobbe på alle disse nivåene, sikrer man en helhetlig tilnærming som tar hensyn til alle de ulike påvirkningsfaktorene.

Det er kostbart å ikke satse på forebygging

Eksempelvis koster alkoholkonsumet vårt i Norge:

Les mer om kostnaden for samfunnet fra rapporten.

Det eksisterer et rusproblem når bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien og/eller belaster og forstyrrer de følelsesmessige båndene mellom mennesker.

Frid Hansen, 1994

Risikofaktorer

Forskning har identifisert flere risikofaktorer som kan ha betydelig skadelig innvirkning på barn. Noen av de mest påvirkende risikofaktorene inkluderer:

1. Skadelige omsorgsformer:
   • Mangel på kjærlig og støttende omsorg kan være svært skadelig for et barns utvikling.
2. Alvorlige krenkelser:
   • Fysiske eller følelsesmessige overgrep og mishandling kan ha alvorlige konsekvenser for barnets mentale og emosjonelle helse.
3. Emosjonell utilgjengelighet/fjernhet hos foresatte:
   • Manglende følelsesmessig tilgjengelighet fra omsorgspersonene kan påvirke barnets evne til å utvikle sunne følelsesmessige bånd.
4. Rusmiddelbruk i familien:
   • Barn som vokser opp i hjem der det er rusmiddelproblemer, står overfor økt risiko for negative konsekvenser.
5. Alvorlige former for psykiske lidelser hos omsorgspersoner:
   • Foreldre eller omsorgspersoner med alvorlige psykiske lidelser kan påvirke barnas trivsel og utvikling.
6. Utviklingsvansker som ikke blir forstått og hjulpet:
   • Uoppdaget eller ubehandlet utviklingsvansker kan føre til utfordringer i barnets fysiske, kognitive eller sosiale utvikling.
7. Skadelig psykososialt miljø i barnehage og skole:
   • Ustøttende eller negativt sosialt miljø påvirker barnets trivsel og læring.
8. Levekårsutfordringer:
   • Mangler i boligforhold, økonomiske vanskeligheter og stressende livsforhold kan påvirke barnets vekst og utvikling.

Disse risikofaktorene, spesielt når de opptrer i kombinasjon, øker sannsynligheten for at barnet kan oppleve vanskeligheter, inkludert rusmiddelbruk, utenforskap og senere livsproblemer. Forebyggende tiltak kan redusere ikke bare rusproblemer, men også risikabel seksuell atferd, frafall i skolen, kriminalitet, depresjon og selvmord.

Kilde: Kvello, 2023

Beskyttelsesfaktorer

De viktigste beskyttelsesfaktorene innen rusforebygging er faktorer som bidrar til å redusere sårbarheten for rusbruk og annen risikoatferd. Her er noen av de viktigste beskyttelsesfaktorene for rusforebygging:

1. Psykologisk og følelsesmessig velvære:
   • Et godt psykologisk og følelsesmessig helsegrunnlag kan hjelpe en person med å håndtere stress og utfordringer uten å ty til rusmidler.
2. Personlig og sosial kompetanse:
   • Evnen til å håndtere mellommenneskelige relasjoner, løse konflikter og ha positiv sosial påvirkning bidrar til å forebygge rusproblemer.
3. En sterk tilknytning til omsorgsfulle foreldre:
   • Sterke bånd til kjærlige og støttende foreldre gir en viktig støtte for å motstå fristelser knyttet til rusbruk.
4. God tilknytning til skoler og lokalsamfunn:
   • Positive forhold til skole og lokalsamfunn gir strukturer og ressurser som styrker en sunn utvikling.
5. Aldersadekvat fungering på ulike kompetanseområder:
   • Å utvikle ferdigheter på riktig alder og nivå (kognitiv, atferdsmessig, emosjonell, sosial og motorisk) er avgjørende for å bygge beskyttelse.
6. En venn og tilhørighet til et sosialt fellesskap:
   • Å ha gode vennskap og følelsen av tilhørighet til et positivt sosialt miljø er viktige beskyttelsesfaktorer.
7. Interesse for noe før 8 år:
   • Å hjelpe barn med å finne interesser og aktiviteter før 8 års alder kan bidra til å utvikle en følelse av mestring og tilhørighet.
8. Sosial tilpasning og aksept i barnehage og skole:
   • Å tilpasse seg godt til sosiale miljøer og ha god aksept i barnehage og skole fremmer positiv utvikling.
9. Jobb og sosialt nettverk for foreldrene:
   • Foreldrenes økonomiske stabilitet og positive sosiale nettverk er viktige faktorer som påvirker barnets oppvekstmiljø.
10. Positivt selvbilde innen 10-års alder:
    • Å utvikle et positivt selvbilde tidlig i livet er en viktig beskyttelsesfaktor.

Foreldreskap og tilknytning til skolen er faktorer som både kan utgjøre sårbarheter, men også bidra til motstandskraft (resiliens) i barn og unges oppvekst. Disse elementene har blitt identifisert som spesielt innflytelsesrike, da de spiller en betydelig rolle i å forme og påvirke barnets utvikling og mestringsevner. En positiv tilknytning til foreldrene og et støttende skolemiljø kan bidra til å styrke barnets evne til å håndtere utfordringer og vanskeligheter, samtidig som negative opplevelser innenfor disse områdene kan utgjøre potensielle sårbarheter som påvirker barnets trivsel og utvikling negativt.

Kilde: FNs internasjonale standard for rusforebygging, Campello, 2023 og Kvello 2023

Blå Kors sitt rusforebyggende arbeid

Rus utgjør en av våre mest betydningsfulle samfunnsutfordringer, og gjennom over hundre års engasjement har Blå Kors spilt en viktig rolle i å bistå enkeltpersoner som er berørt, enten direkte eller indirekte.

Blå Kors jobber rusforebyggende for barn, unge og familie. Her er noen av våre forebyggende tilbud:

• Blå Kors videregående skoler er ekstra tilrettelagt for å ivareta den enkelte elev.
• Blå Kors Ung, vår egen barne- og ungdomsorganisasjon
• Blå Kors kompasset med tilbud for pårørende fra 13-35 år,
• Blå Kors chat-senter som er en arena for ungdom til å snakke anonymt med fagfolk, og
• Blå Kors barnas stasjon som hjelper sårbare barnefamilier.
• Blå Kors barnevern jobber med veiledning, utredning, omsorg og behandling.

Blå Kors ønsker å gi barn og unge gode oppvekstsvilkår gjennom å lage gode omsorgsbaser for barna, styrke foreldrekompetansen, ivareta barns rettigheter og fremme vekst og utvikling.

Les mer om Blå Kors sine forebyggende tiltak for barn, unge og familie

Internasjonale anbefalinger for tidlig innsats

Den helhetlig kunnskapen om rusforebygging kommer klart frem i i FN og Verdens helseorganisasjon sin rapport om internasjonale standarder for virksomme (rus)forebyggende strategier (2023).

I forebyggingsarbeidet må personer og institusjoner som er med på å forme livene våre samarbeide. Viktigst av alt er å skape trygge oppvekstmiljøer for barn og unge. En god og trygg barndom varer livet ut, og barn som har hatt en trygg oppvekst stiller ofte sterkere når de står overfor vanskelige valg og avgjørelser senere i livet.

Slik kan vi forebygge

• Få i gang den viktige samtalen om alkohol Gratis brosjyrer til foreldre om alkohol og rusbruk i hjemmet

Trenger du hjelp?