Store gevinster ved å involvere familien

Fire voksne og et barn går en tur i skogen

Involvering av familier og nettverksmedlemmer i behandling kan bidra til at terapeutene forstår pasientens situasjon bedre, at familierelasjonene styrkes og at ansvar og roller mellom familiemedlemmene tydeliggjøres, viser en ny studie.

Suksessfaktorer for å lykkes med familieinvolveringen er å ha tydelige rutiner for gjennomføring av kontakt med pårørende og en klar struktur for familiesamtalene.

Terapeuter som tidligere har jobbet mest individuelt med pasienter i rusbehandling beskriver store fordeler med å utvide behandlingen til også å involvere familiemedlemmer på en strukturert måte. Gjennom en slik involvering ser og forstår de mer av helheten i pasientens liv, de opplever å bidra til å styrke viktige relasjoner, og å tilrettelegge for viktige avklaringer mellom familiemedlemmer.

De hadde også gode erfaringer med å tilrettelegge for bedre dialoger innad i familiene. Samtidig brakte involveringsarbeidet med seg nye faglige og etiske utfordringer.

God dokumentasjon – lite brukt

Det dokumenteres i mange studier at rusmiddelproblemer påvirker nære relasjoner, så sterkt at mange pårørende selv blir syke. Det er også godt dokumentert at involvering av familiemedlemmer styrker virkningen av rusbehandling, og de nasjonalfaglige retningslinjene i Norge anbefaler sterkt slik involvering. Likevel skjer det i begrenset grad.

I to fokusgruppeintervjuer ved Blå Kors Lade behandlingssenter, en institusjon i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge som jobber systematisk med familieinvolvering, beskrev erfarne terapeuter hva de vektla og så som betydningsfullt ved involveringen.

Nytt innblikk

– Jeg får et helt annet innblikk, sa terapeuten Lise da vi snakket om samtalen hun hadde hatt med en pasient og hennes voksne datter. Det ble tydelig for Lise at pasientens historie bare var én del av fortellingen. Pasientens datter fortalte om en oppvekst hvor hun måtte klare mye selv når moren ikke var tilstede slik foreldre vanligvis er.

Hvis terapeutene ikke hadde invitert datteren inn og fått denne kunnskapen, kunne de på bakgrunn av pasientens historie ha vært med på å forsterke en uheldig dynamikk i familien. Med datterens historie i tillegg så de situasjonen annerledes. Det at muligheten for å forstå pasientens situasjon ble bedre ved familieinvolvering, var noe flere av terapeutene fremhevet.

Styrker relasjoner

Terapeutene beskrev hvordan samtalene med pasient og familiemedlemmer bidro til å styrke relasjonene innad i familien, de samme relasjonene som pasientene ofte oppga som årsak til at de valgte å komme til behandling.

Terapeutene trakk også frem at en hel familie lider og en hel familie trenger hjelp når pasienter kommer i behandling. Hjelp til begge parter kunne oppnås gjennom familiesamtaler, hvor familiemedlemmer nærmet seg hverandre og tilstrebet en gjensidig forståelse for hverandre.

Nødvendige avklaringer

Familieinvolveringen muliggjorde avklaring av posisjoner og roller innad i familien, og hjalp hvert enkelt individ å ta stilling til hva som er viktig for seg i relasjonen til den andre. Noen ganger kunne dette tydeliggjøre forhold som bidro til viktige steg ut av maktesløshet hos pasient og/eller familiemedlemmer. Det var også sentralt for terapeutene å møte familiemedlemmene på deres egne behov – mange pårørende hadde ikke tidligere blitt spurt om hvordan de selv hadde det av behandlingssystemet.

Nye faglige utfordringer

Terapeutenes holdning til en pasient kunne påvirkes når de også hadde relasjon til et familiemedlem. Å romme og ivareta empati og forståelse for både pasientens og pårørendes perspektiv, krevde mer fra terapeutenes side. De opplevde også at involveringen krevde mer tid og ressurser, fordi de åpnet nye dører og tok mer ansvar.

Struktur er viktig

Lade Behandlingssenter hadde en tydelig struktur for hvordan familieinvolveringen ble gjennomført fra første kontakt. Det var alltid to terapeuter med i familiesamtalene. Samtalestrukturen gjennom skifter i tale- og lytteposisjoner, samt tilstedeværelse av to terapeuter muliggjorde at terapeuter som primært var trent og utdannet i individuelle samtaler, også var komfortable i familiesamtalene.

Resultatene viser at det er et stort potensial for forbedring av rusbehandling gjennom å involvere familie- og nettverksmedlemmer i behandlingen. Behandlingstjenester kan la seg inspirere av den praksis som terapeutene beskriver, hvor de har lykkes med å vri praksis til individ sammen med familie/nære relasjoner.

Vi foreslår på bakgrunn av funnene en økt bevissthet om språket vi bruker og forenkling av utvidelse av behandlingskontakt fra en person til flere personer. Pasient betyr «den som lider», og ved rusmiddelproblemer er det som regel flere som lider.

Begrepet «fokus-pasient» kan være et godt begrep for å synliggjøre at også andre er berørt når et menneske bruker for mye rusmidler, og de andre bør da inkluderes i behandlingen. Rammevilkårene for slik inkludering kan ytterligere styrkes hvis et behandlingsforløp kan starte med en bekymret pårørende, og der den som bruker rusmidler senere kan involveres i behandling.

Kilder

Øyvind Reehorst Kalsås, klinisk sosionom, spesialist i familieterapi, Haukeland Universitetsjukehus, Avdeling for rusmedisin
Høgskolelektor, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for velferd og deltaking

Anne Schanche Selbekk, sosiolog, FOU-leder Rogaland A-senter,
Førsteamanusensis Universitetet i Stavanger

Ottar Ness, professor, familieterapeut,
Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU)

Øyvind Reehorst Kalsås sin Masteroppgave finner du her:

 – Masteroppgave familieterapi og systemisk praksis

Senest oppdatert: 17. november 2020

Var dette nyttig?