Han hadde blitt advart mot at drikkingen ville føre til alvorlige helsekonsekvenser. Leger, psykologer og andre helsepersonell. Flere klinikkopphold og utallige avrusninger, men ingenting hjalp.
– Jeg begynte å drikke som de fleste på min alder med hjemmefester og besøk på pub. Jeg trodde at i motsetning til venner kunne jeg drikke mye uten å bli direkte full. Jeg var sjenert og ikke sosialt anlagt, og alkoholen ble min redning for å åpne meg og delta i diskusjoner.
Mistet jobben
Fyllesyke ble kurert med et par pils. Etter en stund med slike vaner møtte han opp på jobb i påvirket tilstand, noe som førte til at han mistet jobben. Frustrert og bitter eskalerte drikkingen.
Flere forsøk på avrusing
– Jeg var av og på, inn og ut av avrusing. Jeg tenkte at denne gangen skal jeg klare det, og skulle kun drikke et par øl neste gang jeg drakk. Viljestyrke hadde jeg nok av, så dette skulle jeg klare selv.
– Etter en sommer med mye drikking falt jeg og slo hodet. Jeg måtte sy åtte sting, og ble lagt inn på psykiatrisk behandling.
Han hadde blitt en fare for seg selv, og selvskadingen var en del av alkoholrusen. Etter utskrivelsen følte han at han hadde nådd bunnen, og gjorde nok et forsøk på å klare å holde seg edru.
Følte seg verdiløs
Etter noen uker med edruskap, begynte han å drikke igjen. Denne gangen med tanke om at livet hans ikke var verdt å leve.
– Jeg klarte ikke å holde meg edru. Jeg kunne like greit drikke meg i hjel, så kunne familien min slippe å bekymre seg mer, og jeg kunne slippe alle nederlag.
Et vendepunkt
Etter 5 uker med mye drikking møter han opp til avrusing. Denne gangen en planlagt innleggelse på tre uker.
– Skjelvende og helt ødelagt i nervene, tynn og sliten ble jeg innlagt.
På Klinikken deltar han på et gruppemøte ledet av en erfaringsmedarbeider. Han sa noe som ble et vendepunkt: «Dette klarer du ikke alene».
Viktigheten av fellesskap
– Jeg ble med i en selvhjelpsgruppe, og jeg traff andre som hadde hatt det som meg. Jeg så hvordan de ved hjelp og støtte fra andre hadde klart å holde seg edru.
Han var skeptisk, men trodde på at det var en mulighet for at han skulle klare det selv. Han går fortsatt på møter, og har i dag holdt seg edru siden siste innleggelse.
Ikke lenger en utfordring i hverdagen
– Jeg har i dag vært edru i snart 5 måneder. Det er det lengste jeg har vært edru på over 10 år, og jeg har ikke lenger like mye sug etter rusmidler eller uro. Jeg fant min måte å takle hverdagen på. Ikke alene, men sammen med andre.
Relatert innhold
Kontakt oss
Kontaktskjema for henvendelser
Legg igjen kontaktinformasjonen din og vi kontakter deg.
